Ingen smal sak

Når litteraturåret skal oppsummeres, er det de store aktørene som dominerer: Vi snakker om Dag Solstad, Nina Lykke og Olga Tokarczuk. I og for seg er dette forståelig – det er jo her pengene og markedsføringsapparatet ligger – men spørsmålet er om disse oppsummeringene evner å se hele den litterære skogen, og ikke kun de største trærne.

For slik er det: På siden av de etablerte aktørene i litteraturbransjen finnes det en underskog av småforlag, som uten større presseoppmerksomhet vokser fram i egne kretsløp. Vi har snakka med flere av disse forlagene, og de sier alle mer eller mindre det samme: Engasjementet springer ut av et ønske om å utvide det litterære rommet, å åpne for nye former, nye formater og nye modeller, i en bransje som ellers søker seg mot den trygge «romanen».

Det er lett å tenke at småforlagene er smale, forbeholdt de få. Men skal man snakke om «smalt», kan det være verdt å tenke på nettopp hvilke former de store forlagene jobber med: Tross i spennvidde hva gjelder forfattere, er formuttrykket – samtidsromanen – ofte nokså likt, skodd over samme lest. I småforlagsland gjelder derimot det motsatte: Ofte er rommet for formeksperimenter og brudd vidåpent. Som småforlagsforfatter Ane Nydal skriver i denne avisa, er hybridsjangeren et nokså uutforsket rom i norsk litteratur – men et som småforlagene bidrar til å utforske, og å utvide. Slik kan vi tenke at det heller er småforlagene som står for den brede litteraturen.

*

Og apropos dette med å oppsummere året. Det er med en viss overraskelse vi ser tilbake på det som, med denne avisa, har blitt en årgang av BLA – vår første. Da vi tok over redaktørstolene i januar, visste vi ikke helt hva vi gikk til, men ambisjonene var likevel på plass: BLA skulle være landets beste litteraturavis. Med en viss frekkhet mener vi å kunne si at vi har lykkes. Vel å merke er avisa også den eneste.

Takk, derfor, til alle som har bidratt, og til dere som abonnerer og leser.
Uten dere, intet BLA.