Å leve i volden
Menneskets vold mot naturen er forutsetningen for vår eksistensberettigelse, hevder Erland Kiøsterud – og protesterer ved å skrive seg inn mot en stillhetens poetikk.
30.08.2019 - 13:17
Erland Kiøsterud
Stillhetens Økologi
Essays
Forlaget Oktober, 2019
106 sider
Stillhet har de siste årene vært et yndet tema i litteraturen. Både amerikanske Susan Cains Stille – Introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke, som kom på norsk i 2013, og vår egen Erling Kagges Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute fra 2016, hevder at vi lever i samfunn der stillhet er en mangelvare. Dermed må vi aktivt oppsøke den: bevisst dyrke den frem.
Essay
Vilje til avmakt
Vilje til avmakt
Har vi lettere for å identifisere oss med gjerningspersoner enn ofre? I vårt samfunn tyder mye på at svaret er ja. Dette gir implikasjoner for vår evne til å stå opp mot urett og overgrep, skriver Tora Ask Fossen.
Entusiastiske essays
Førsteklasses avsky
Førsteklasses avsky
BLA inviterer engasjerte skribenter til å plukke fra egen hylle. "Hva slags materiale er egentlig følelser i litteraturen laget av?", spør Ylva Østby.
Poetikk
Så stort, så uryddig
Så stort, så uryddig
"Som skrivende og lesende søker jeg ofte etter svar, midt i det rotete livet", skriver Aasne Linnestå.
Metakritikk
Om litteratur og moral
Om litteratur og moral
På kort tid har det skjedd en dreining i hvordan vi ser på litteraturens moralske aspekt. Hva har skjedd, spør Frode Helmich Pedersen.
Essay
Marveluniversets gullalder
Marveluniversets gullalder
Superheltene dominerer vår hverdag, i form av milliardunderholdning på kinolerretene. Men superheltenes gullalder på 40- og 50-tallet ble formet av fascismens framvekst, skriver Art Spiegelman.
Kritikk
Historiens dramaturg
Historiens dramaturg
Éric Vuillard skriver på briljant vis samtiden inn i historiens mangfoldige teater.
Kritikk
Katolsk anarki
Katolsk anarki
Ingrid Brekkes bok om Polen gir en god forståelsesramme for landets brå, populistiske høyredreining ved å trekke historiske tråder så langt tilbake som til middelalderen.
Essay
Plagiatangst - et kognitivt-skjønnlitterært eksperiment
Plagiatangst - et kognitivt-skjønnlitterært eksperiment
Tidlig i 2019 ble det avslørt at den norske poeten Eirin Gundersen hadde plagiert flere av sine samtidskollegaer. Hun hadde lite å forsvare seg med, flere ganger gjentok hun at hun ikke helt visste hvordan det hadde kunnet skje. Er det mulig, spør Peter F. Strassegger.
Enquête
Spørsmål og svar om plagiat
Spørsmål og svar om plagiat
Hvordan bør skjønnlitteraturen forholde seg til ubevisst plagiering? BLA har spurt Anne Oterholm og Kari Marstein om svar.
Responsrommet
Kvalitet i kanonkritikken
Kvalitet i kanonkritikken
«Pedersens anvendelse av kvalitetsbegrepet gjør det mulig for ham å verdsette menn over kvinner og andre minoritetsstemmer uten å se på dette som diskriminering», skriver Hanna Giæver som svar til Frode Helmich Pedersen.
Essay
Det er for mange skildringer i norsk samtidslitteratur!
Det er for mange skildringer i norsk samtidslitteratur!
Skildringer er et overvurdert litterært virkemiddel. Forfatternes dragning mot det uutsigelige skaper en underteksttung vev, som gir en estetisk nytelse jeg mistenker til syvende og sist bare er tom, skriver Jonas Hansen Meyer.
Kritikk
Visjoner fra grenseland
Visjoner fra grenseland
Nobelprisvinner Olga Tokarczuk byr på en viltert kreativ og intellektuelt stimulerende sjangerlek. Krim, William Blakes poesi og folkeeventyr slår gnister mot dagsaktuelle etiske spørsmål om naturvern, kjønn og makt.
Kritikk
Bygdedyrets gjenoppstandelse
Bygdedyrets gjenoppstandelse
Matias Faldbakken undersøker kreativitetens mørke røtter med realistisk forstadsliv som scene og tankeredskap.
Kritikk
Å ikke se kritikken for bare forfattere
Å ikke se kritikken for bare forfattere
I en antologi som lar forfattere løfte fram sine forsmådde favoritter blir spørsmålet like mye hvem som er verdige lesere som hvem som får verdige lesninger.
