Så mye hadde jeg

Kristin Vegos noveller minner oss om umuligheten av å ta vare på alle de fortidige versjonene av oss selv, men er mer gjenkjennelige enn åpenbarende.
26.08.2021 - 12:17

Kristin Vego

Se en siste gang på alt vakkert

Noveller

Gyldendal, 2021

144 sider


I barnehagen lærte vi å stå med grus i hendene og messe: «Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye fikk jeg igjen», samtidig som vi hev småsteinene i lufta, snudde håndleddene, og forsøkte å få med mest mulig materie videre til neste kast. Denne lille regla, med tilhørende minkende mengde småstein, var kun en lek, og ga opphav til få refleksjoner over hva livet ville kunne gi eller ta i de kommende årene – eller hvilke deler av meg selv, og mine relasjoner til andre, jeg ville få beholde. I Kristin Vegos Se en siste gang på alt vakkert har karakterene for lengst forlatt sandkassa, men regla har gått fra å være lek til alvor: Hva blir det egentlig av alle disse livsbitene vi hadde?



Artikkelen er 1353 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement