Prosa

Nye stemmer synger i kor

Et variert utvalg debutanter har mer til felles enn de strengt tatt burde.

Leif Bull Leif Bull

Publisert mandag 20. mai 2019

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter kr 59,- per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
kr. 349,- for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

Det er vel ikke urimelig å si at en begynnelse er en slutt

Ola Skar var månedens poet i desember. Han skrev diktet "Transfigurasjon" i spalten Eitt nytt dikt.

I Ate Fiction

«I Ate Fiction» er milleniumsgenerasjonens selvportrett: et flerstemt essay om slutten på historiens slutt, litteraturens muligheter, fascismen og flammene som nærmer seg skrivebordet.

Diktet blir en slags oversettelse av kroppens stemme

Oskar Fiske Pettersen var månedens poet i november. Han skrev diktet "et håp i musklene" i spalten Eitt nytt dikt.

Man skriver om det man tenker mye på

Kjersti Bergersen var månedens poet i oktober. Hun skrev diktet "Ossarium" i spalten Eitt nytt dikt.

Mannen er vakkerellerSkaff deg en chat som sender diktpics

Dikt av Linda Therese Utstøl

Egenrådige og kloke romaner

Hvorfor samles danske Rasmus Daugbjergs to romaner mellom samme perm i den norske oversettelsen?

Jeg mellom trestammer og ord

På klare netter ser vi opp er en fortellende diktbok som viser at empatisk nysgjerrighet er minst like viktig som dissekerende språkarbeid.

Om livet på jorden

Ane Sivertsen Landfald studerer mennesket gjennom objekter i sin debutsamling.

Bøkenes bok

Olga Tokarczuks magnum opus er en forfallshistorie som lar oss se både fortiden og fremtiden i et nytt lys.

Erlend Loe lager pastisj av Erlend Loe

Kukene/Kukane er vanskelig å lese som noe annet enn en lettbeint idébok med penis som punchline.

Sjanglende moralist blant gode drankere

Det er en svir å være på pub med Vigdis Hjort. Dessverre får vi ikke være der hele tiden.

Politikk + krim = sant?

Ola Innsets nye roman illustrerer dilemmaet som oppstår når kunsten blir politisk: Boka blir en bruksgjenstand, et aktivistisk virkemiddel.

Glimrende strofer som drukner i mengden

Johanne Fronth-Nygrens form- og språkbevissthet redder ikke diktbokens komposisjon fra å fremstå vilkårlig og "løs".

Når nachspielet er over

Ambjørnsen, Bringsværd og Solstads siste bøker har alle blitt godt mottatt, men er det helt fortjent?

Paternalismen er for lengst død

Lite illustrerer bedre hvor datert det mannlige blikket er, enn Karl Ove Knausgårds virkelighetslitterære verker.

Vet du hvem du minner om nå?

Jeg frykter å bli avslørt som heterofil mann med en seksualitet. En som tror at han kan gjøre krav på det han begjærer.

Omsorg som substantiv

Hvorfor kan hun ikke bare være en maskulin mor?

Bronsealderens perversiteter

Menn galopperer gjennom historiens kriger og freder, selvsagt er det noe som skurrer når hesten er borte.

Et uttrykk for svensk skyldfølelse

Ikke en gang Svenska Akademien virket overbevist om at Nelly Sachs faktisk fortjente Nobelprisen i litteratur.

Europas verdikamp

Vi trenger en grunnleggende diskusjon om ideologier.

En bærepose full av halvsannheter

Når det motsatte kan være like sant, blir livsrådene til de kreative ubrukelige

En luksusheis ned i havdypet

Jeg sippedikter videre i Tor Ulvens ånd.

Den brutale virkeligheten

Jeg vet ikke, jeg var ikke der er på mange måter en godkjent debut, men stoler i for stor grad på sin egen sterke historie.

En tid å leve med

Johanne den vanvittige er en mørk og dyster bygderoman som er langt mer flertydig enn forlaget vil ha det til.

Reiser i en avfortryllet verden

Jeg forstår ikke helt hva den desillusjonerte lektoren gjør i India, eller hva han leter etter. Det eneste jeg er helt sikker på er at han ikke finner det.

Hellig kapital (mixtapes vol. 2)

Triks handler om å skjule hva man egentlig driver med, det er en avledning- og forførelseskunst, men Triks gir fra seg alle knepene sine.

Ikke jente, ennå ikke kvinne

Med sjarm og teknisk teft viser Frida Fliflets debut vanskene ved å navigere seg i en verden med marsipankake, graviditetstester og lengsel.

Det altetende rommet

Tor Ulven ga meg et vedvarende Stockholm-syndrom.

Etterlivstiden

At Tor Ulven etter sin død har beholdt og befestet sin posisjon som en av Norges viktigste poeter er det ingen tvil om, men hva slags posisjon er det egentlig?

Det var en gang Ulven, Ponge og Bestefar

Et forsøk på å vekke de døde opp fra tingen de besjeler.