Poesnikksnakk

«Dikt er noe jeg samler opp med øynene, som tomflasker», skriver Joakim Kjørsvik.
09.12.2021 - 09:57

Onsdag, 10. november. Jeg har kysset kona farvel, levert ungene i barnehagen, gått tilbake til leiligheten, tatt ut søpla, syklet til Lambertseter, surret litt rundt på biblioteket, gått opp trappene til Lambertseter kro, nikket til sjefen sjøl som jeg aldri husker navnet på (Yanzhong? Mange ganger har jeg observert ham sone ut foran karpene i akvariet ved inngangen og tenkt: Nå skriver han), satt meg ned innerst i lokalet, fått servert en øl, åpnet Macen, men heller enn å skrive en poetikk, har jeg satt på meg øretelefonene, sett episode tre og fire av tredje sesong av Succession, lest et par artikler på bloodyelbow.com, sett et par kamper på mmashare.com, sjekket Instagram (fire nye følgere!), svart på en forespørsel om et skrivekurs for ungdom i Nord-Troms, lett i spam-boksen etter svar på epostene mine til Klassekampens litteraturredaksjon, som av en eller annen grunn har sluttet å svare meg, gjort noen spredte forsøk på å gjendikte et dikt av Sharon Olds, skrevet et dikt på telefonen. Forespørselen fra BLA fikk jeg for to uker siden.

*



Artikkelen er 1718 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement