En dag i forfatterens liv. 21.02.2021

Hva må til hvis jeg skal fortsette å skrive? Jo, jeg må faktisk ville skrive, skriver Cathrine Knudsen.
20.05.2021 - 12:06

Hvorfor skriver jeg? Av vane. En fiks idé som kom en gang i barndommen. Hvorfor ikke slutte å skrive? God idé. Hvorfor trodde jeg at jeg måtte holde på med dette? Fingrene har ikke lyst til å tappe mot disse tastene mer. Jeg gruer meg til å høre lyden av neglene som treffer plastmaterialet. Det er et ork å utføre dette: Overføre kraft til de svarte kvadratene med hvite versaler. En så utførlig operasjon, og så lang vei mellom mine intenderte kraftoverføringer og det som skal bygges ut i skrift. Skjønt kraft … kraftløs er ordet, derfor må jeg mobilisere, virkelig ta i for å greie å overføre denne stakkarslige viljen til motstanden i tastaturet. Ja, det er stadig større motstand i tastene, de krever mer for å lystre. Kan ikke huske å ha brukt krefter på det før, da var det umerkelig det som foregikk. Rett fra meg (tankene, følelsene) til det jeg så vokste på skjermen. Nå er det veien dit jeg legger merke til. Er det verdt det? Er anstrengelsene mine noe verdt? Systemet er liksom uvillig, uttværende, seigt. Mellomeksistensen fra hendene til åndsverket der inne, jeg tror ikke helt på transformasjonen til fingertastingen lenger. Jeg kjenner fingrenes forgjengelighet, deres mottagelighet for vær og vind som blir en svak verking. Den plutselige spiren som kan være der, og så vokse videre av seg selv. Vokse vilt. Nei. Her må hver bokstav såkalt hamres inn, kraft, kraft, krefter. Når skal det andre ta over? Når skal teksten bli en selvgående maskin slik den pleide? Nå må jeg hvile, hvile, hvile – før jeg skriver! Jeg er redd for utmattelsen, og tar hvilen på forskudd. Når jeg har hvilt nesten hele dagen og det er en time eller to igjen, først da …

*



Artikkelen er 1717 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement