Som regel unnlater kritikken å nevne oversetteren, påpeker Frode Helmich Pedersen, og innrømmer at han selv også er skyldig i dette. Som et eksempel på et lykkelig oversettelsesvalg framhever han Ole Michael Selbergs oversettelse av Robert Musils Mannen uten egenskaper. Bilde: Graffiti på Musilhaus i Klagenfurt. Kilde: Wikimedia.

Om oversettelser og oversettelseskritikk

Også kritikken trenger kritikk. Førsteamanuensis og kritiker Frode Helmich Pedersen rydder vei i vellinga.
15.03.2019 - 10:45

BLA 3/19. 13.03.19


Det hører til blant de faste samtaletemaene i den litterære sfæren at oversetterne føler seg stemoderlig behandlet av litteraturanmelderne. På tross av at det strengt tatt er oversetteren som har skrevet boken som anmeldes, i den forstand at alle ordene, alle setningene som står i den, er valgt ut av ham, eller henne, blir oversetterne ofte ikke nevnt med så mye som en setning i anmeldelsen. Og dersom de nevnes, er det ofte med en variant av den rituelle formuleringen om at «Romanen er oversatt til et velklingende norsk av NN». Man kan spørre seg hvor mye tankearbeid som egentlig ligger til grunn for slike setninger.

Artikkelen er 1203 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement