Kritikk Død, hvor er din brodd? Kjetil Røed deler fornuftige perspektiver på døden, men mangel på språklig nerve svekker mysteriet. Leif Bull Publisert torsdag 09. desember 2021 Del på Facebook Del på Twitter For å lese denne artikkelen må du ha abonnement på BLA. Allerede abonnent? Logg inn her Digitalt abonnement: 1 kr for en måned. Deretter 39 kr per måned. KJØP Fysisk og digitalt abonnement: 199 kr for tre måneder KJØP Allerede abonnent? Logg inn her Min side kjetil røed kritikk essay
Lek og alvor i Wichneland Wichnes kvartett er kanskje ingen kvartett. Men bøkene viser en poets modning, og at denne utviklingen speiler tidens gang.
Livet, referert I Heidruns gate skriver Per Schreiner med bevisst knapphet, men romanen blir aldri mer enn en stiløvelse.
Sentimentalitetens gartner Nina Bjordal forsøker å forankre et økofeministisk idémateriale i en roman om sorgarbeid, men ender med å drukne språket i svulstige, banale metaforer.
Det hellige og det banale Når Ida Gilbert ønsker å utforske utfordringene i Den norske kirke blir det omtrent like kjedelig som kirken selv.
En tåke av ensomhet Med Lenny har forfatter Helene V. Nortvedt gjort en god jobbe med å få frem følelsen av fremmedgjorthet hos et ungt menneske i dag.
Mamma til Michelle skapte KI Vauhini Varas historie om internett kulminerer i et slags grotesk KI-stilleben over den kosmetiske operasjonens tidsalder.
Arbeidsnever på tastaturet Legger akademia og kulturelle koder for store føringer for hvordan man tenker og snakker om litteratur i norske forfattermiljøer?
Rutinen Om Animal Crossing, å game som en ikke gamer, og å oppdage at den framstillinga ikke stemmer.
En ikke-praktiserende gamers beretninger Når forfatter og kunstner Victoria Durnak elsker å spille, hvorfor gjør hun det likevel ikke?
En simulasjon av eget kjærlighetsliv For et år siden lot jeg mitt moralske kompass styre da jeg spilte The Witcher III. Nå spiller jeg heller som en amoralsk, kaldblodig morder.
Hvit sau, grå sau, svart Gress bølger på en diskett fra barndommen, i Zelda-spillenes Hyrule, i Øyvind Rimbreids lyrikk. Er du heldig, gjemmer det seg noe forbløffende i det.
En avatars bekjennelser En perfekt storm av velstand, globalisme og teknologisk optimisme manifesterte seg med World of Warcraft.
I lat lune, Morgenblad? Eirik Vassenden peker misbilligende på tendenser i samtidspoesien, men blir selv tendensiøs i sin upresise sammensausing av begreper.
Grunnvannsbrønnen inspirasjonen næres ved Månedens poet er Simen Kjærsdalen. Han har skrevet diktene "Tombeau" og "Assistentkirkegården - mars" i spalten Eitt nytt dikt.
Våre litterære strateger Norsk litteratur fortrenges av utenlandske kioskveltere, befolkningen lokkes av lumske skjermer og bokbransjen roper varsku. Velkommen til ... 1960?
Amerikaneren som bare skrev om Kina På 1930-tallet var Pearl Buck et stjerneskudd på litteraturhimmelen. I dag er hun nesten glemt, og det vil hun etter sigende forbli.
Donald Duck og Fetter Anton i en og samme kropp To nye bøker forsøker på helt forskjellig vis å gi et bilde av Jonas Gahr Støre. Kun en av dem klarer å tegne et nytt riss av en av vårt tids viktigste menn.
Nordisk eksepsjonalisme En ny utstilling på Nasjonalmuseet forteller hvordan verdens vakreste land produserer verdens beste mat.
Det gryende ubehaget i det moderne sosialdemokratiet Jonas Eikas noveller tegner et slående bilde av umuligheten av å leve fullverdige liv i vår samtid og de mulighetene som finnes i dens sprekker.
Et lysende livsspark fra svelget Alt lever! Åpen o gjør at jeg gleder meg til neste morgen og neste bok fra Martinčičs livsbekreftende stemmebånd.
Mennesket: en voldshistorie Erland Kiøsterud vil skrive en ny moral som bryter med vestens voldsutøvelse mot naturen, men analysen er altfor løsrevet fra praktiske spørsmål.
Æ e i A æ å Arbeiderpartiet går til valg med slagordet «trygghet for fremtiden». Hvis det politiske målet bare er status quo – ikke lenger sosialismen – kan et slikt slagord gi mening. Man kan savne de brennende hjerter på Youngstorget.
En hvit t-skjorte Til BLA 4/25 «Mote», inviterte vi Olav Fangel til å skrive en tekst om et plagg fra egen garderobe.
Thaisilke Til BLA 4/25 «Mote», inviterte vi Monica Goksøyr til å skrive en tekst om et plagg fra egen garderobe.
Klær har ikke eiere, bare brukere Klærne jeg har kjøpt, kunne stått som en materiell biografi over mitt liv. Derfor kvitter jeg meg med dem.
Den nødvendige optimismen Hvordan skal vi møte nedgangstidene for litteraturen, kritikken og tidsskriftene? Skal vi fortsette å synge våre klagesanger eller er tiden inne for å yte konstruktiv og kraftfull motstand?