Ja visst gjør det vondt når illusjoner brister

Det å være ung i kulturfeltet kan gi deg en posisjon ved å være i opposisjon. Men hva skjer når den eneste veien framover er innover i systemet du har hevet deg over?
20.10.2021 - 11:11

Den navnløse hovedpersonen i Synne Øverland Knudsens debutroman Gode lesere har vært en del av hovedstadens kulturfelt i lengre tid. Hun har startet eget forlag, arbeidet med krysninger av musikk og litteratur, skissert en musikal, holdt brennende samtaler om viktigheten av «små, idealistiske foretak i litteraturfeltet». Hun er optimistisk, entusiastisk og tror på litteraturens plass i verden – slik unge litterater gjerne gjør. Men hun er også, slik unge litterater gjerne er, blakk.

Utveien av pengeknipa blir et engasjement som programsjef for en ny litteraturfestival initiert av en festivalnestor med to av «de tre største skjønnlitterære forlagene» i landet i ryggen. Festivalen skal «trekke yngre mennesker, som hele det etablerte feltet hadde utfordringer med å nå», og finne sted ved «denne fantastiske plassen ved vannkanten» i Oslo – lett gjenkjennelig som SALT. Fra dette punktet er det lett å la tankene vandre til festivalen «God natt, Oslo» som har funnet sted nettopp der siden 2018, og som Knudsen selv har vært festivalsjef for – slik hun også har startet et eget forlag og arbeidet i krysningsfeltet mellom litteratur og musikk. Romanen igjennom finner du mange slike hintende beskrivelser, så hvis du vil, kan du tidlig begynne på gjetteleken med hvem, hva, hvor.



Artikkelen er 1275 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement