Grenser for lukke

Konklusjonane er ikkje nye, men måten Bjørn Stærk resonnerer og uttrykkjer seg på, gjer «Jakten på den grønne lykken» til ei høgst lesverdig bok.
26.10.2018 - 15:18

Bjørn Stærk
Jakten på den grønne lykken. Tanker fra sykkelsetet
Sakprosa
Humanist forlag, 2018
351 sider

Eg har lenge hatt ei plagsam kjensle av å leve i ein dekadent kultur. Ikkje på grunn av sekularisering, endra seksualnormer og digitalisering (forresten – kanskje litt på grunn av digitaliseringa), men på grunn av måten vi forbrukar på. Kjensla av moralsk forfall er aldri sterkare enn når eg kjem inn på eit kjøpesenter, kor butikk etter butikk er overfylt av altfor billige produkt, langt fleir enn vi treng, og veit at mykje raskt vil hamne på søppelfyllinga. Og det trass i at det er lagt ned hundrevis av arbeidstimar for å dyrke eller grave fram materiala dei er laga av, forme dei, frakte dei til butikken, reklamere for og selje dei. Legg til at mykje av arbeidet er gjort under horrible arbeidsvilkår og at produksjonsprosessane fører til utslepp av både gift og CO2. Det heile får meg til å kjenne meg skiten, trist og makteslaus – for eg har verken evner, tid eller råd til å lage det eg treng sjølv eller alltid kjøpe tipp-topp kvalitet.

Frå liberalist til naturvernar

Underhaldande polemikk

Artikkelen er 1261 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement