Befatningen med det okkulte var blodig alvor for August Strindberg. Kilde: Wikimedia / Creative Commons.

Hverdagsokkultismen slår tilbake

Er vi vitne til en ny okkult tendens i norsk samtidslitteratur? For å finne svar på hva det i så fall kan bety, har BLA reist til Paris.
09.12.2021 - 09:56

I 1894 bodde August Strindberg i Paris. Her bedrev han vitenskapelige og okkulte eksperimenter mens han gjennomgikk en dyp krise, en hverdag skildret i Inferno fra 1897. Romanen får virke som reiseguide når BLA beslutter å gå i Strindbergs fotspor i Paris for å forstå mer om forbindelsen mellom okkultisme og litteratur.

Det synes nemlig å være på tide. Heksa som feministisk symbol har vært i omløp siden 60-tallet, men er nå – som Maria Kjos Fonn nylig skrev i et essay i Morgenbladet – «overalt». I samfunnet ellers gjør alternativ åndelighet seg utslag med stor effekt. Begrepet «conspirituality» betegner en kombinasjon av New Age-åndelighet og konspirasjonsteorier, og har fått ny relevans under pandemien og presidentskiftet i USA. De siste to årene har også flere av Norges mest etablerte forfattere skrevet inn en åndelig virkelighet i bøkene sine. Ikke slik vi er vant til å se den: som en trygg referanse til Bibelen her, et nostalgisk nikk til bestemors barnetro der. Nei. Midt i intensiveringen av vitenskapelige og teknologiske fremskritt, brutt mot infernoet av pandemi og økologisk kollaps, ser vi at åndeligheten ikke bare dukker opp i litteraturen, men griper inn i handlingsforløpet og er dens hovedsak. De to største eksemplene i norsk litterær sammenheng, er Jon Fosses Septologien og Karl Ove Knausgårds Morgenstjernen.



Artikkelen er 5642 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement