Du kan nesten høre hvordan papiret føles

«Kunstnerboka er gjerne mer eksperimentell enn annen litteratur,» sier prosjektleder for Bergen Art Book Fair, Ann-Kristin Stølan. Fra februar til mai feirer messen den fysiske boka – fysisk og digitalt.
16.02.2021 - 11:30

Vanligvis går Bergen Art Book Fair av stabelen hver november, men i 2020 falt tidspunktet sammen med smittetopp og nedstenging av Bergen. I februar 2021 åpner allikevel en minifestival – som porsjoneres utover våren i månedene som kommer.

Ann-Kristin Stølan

(f. 1985) er daglig leder i Pamflett og prosjektleder for Bergen Art Book Fair. Nestleder i Norsk Risoforening. Startet det tverrfaglige kunstsenteret Kiosken i 2020 sammen med Daniela Ramos Arias, Siv Støldal og Stine Aas.

– Hvordan vil Bergen Art Book Fair se ut og kunne oppleves denne våren?

Bergen Art Book Fair (BABF) har i alle år siden vi startet i 2013 hatt det samme formatet, med kun mindre justeringer. En tradisjonell versjon av BABF bestod av 50 bord med 50 utstillere på Bergen Kunsthall, seminarprogram dag og kveld, og tett i tett med mennesker. 

Tett i tett måtte selvfølgelig ut av årets format. Denne åttende utgaven så vi derfor en mulighet for å eksperimentere med formen på bokmessen, selv om oppgaven ga oss mange begrensninger. Vi vil utforske hvordan å lage en digital bokmesse, men samtidig beholde noe av det fysiske aspektet. De fysiske delene er fragmentert opp i ulike arrangement på ulike institusjoner i Bergen og i Norge, frem til mai. Den digitale bokmessen har vært aktiv siden november. Vi gikk fra 4 dager til 7 måneder. 

De fleste av de fysiske planene vi hadde i november–januar måtte flyttes og endres. En av de nye endringene, er å vise frem forlag og bøker i samarbeid med bokhandelen på Bergen Kunsthall, i mindre grupper i intervaller, samtidig som vi planlegger mindre fysiske arrangement i Bergen, Ålesund og Stavanger. 

Levende, organisk.

– Hvordan har dere jobbet digitalt i 2020?

– Vi forstod tidlig i fjor at vi måtte legge en digital grunnmur for årets arrangement. Veldig få av utstillerne hos oss er store forlag eller institusjoner, de er enkeltaktører, utøvende kunstnere og kollektiv, ofte fra utlandet, og vi merket at det for mange ble for stor risiko knyttet til å planlegge en tur til Bergen i november. Vi hadde heller ikke trodd at pandemien ville være over i november, men vi hadde ikke helt regnet med at den første dagen vi åpnet bokmessen digitalt også skulle bli årets smittetopp i Bergen. 

– Opprinnelig skulle en utstilling av bøkene vises samtidig med den digitale messen, da det fysiske ved denne typen bøker er veldig viktig. Hele kultur-Bergen stengte ned og slik ble det ikke. Vi kjørte i denne perioden fullt digitalt, lagde videoer av at vi blar i bøkene på messen inspirert av ASMR og sakte-tv, strømmet bokpresentasjoner via nettsiden og sosiale medier og hadde små intervjuer med noen av utstillerne gjennom Instagrams live-funksjon. 

Nettsiden er bygget av grafisk designer og programmerer Magnus Nyquist, som tidligere selv har jobbet frivillig på BABF, forteller Stølan. Hun understreker at det var viktig å jobbe med en person som kjenner til bokmessen og kunstnerbøker, et aspekt ved bokbransjen som fortsatt er litt ukjent for flere. 

– Digitale nettsteder kan ofte bli enten flyktige eller for statiske, så vi arbeider (fortsatt) med vår digitale plattform i denne perioden under BABF nummer 8, for at den skal være levende og organisk, og på et vis myldre slik som en faktisk bokmesse gjør. 

Vi har flere ganger tidligere tenkt på å skape en god digital plattform for BABF, noe som alltid er blitt nedprioritert da vi er en liten festival med liten økonomi. Derfor har det vært fantastisk at Fritt Ord og Kulturrådet satte i gang egne støtteordninger for digitale løsninger og koronatiltak. 

Bok er ikke MP3.

– Vil dere fortsette med digital formidling også i år?

– Ja, men vi har ikke funnet ut at å gjøre BABF heldigital er en bedre måte, og sånn er det selvfølgelig for mange festivaler. Møtene mellom folk, mellom utstiller og publikum, utstiller og utstiller, er en stor del av deltagelsen for mange, og den lar seg ikke like lett gjenskape digitalt. Selv er jeg mer optimistisk til det digitale og internett enn ikke, men vi er litt lei av å se hverandre bare på skjerm. 

Samtidig er det flere måter å drive digital formidling på som vi vil utforske, og det er flere ting vi vil ta med oss videre. Nettsiden vår er bygget for å vare og kunne utvides. Den skal få leve videre, også når vi er tilbake til normalen. Vi syns det er kjempespennende med mye av det som skjer av videoformidling på Twitch, Youtube og Instagram, Tiktok og så videre. 

– Hvilke erfaringer gjorde dere med å formidle den fysiske boka digitalt? Hva lot seg gjøre, hva lot seg ikke gjøre?

– Vi kan ikke føle, løfte eller lukte en bok digitalt. Kunstnerboka er ofte en opplevelse av det fysiske så vel som innholdet. Nesten ingen bøker kan erstattes av en e-bok, slik en VHS er blitt erstattet av DVD og strømmetjenester, eller som LP er erstattet av mp3. Opplevelsen av film og musikk digitalt er ikke en like stor forskjell fra eldre teknologi, ofte er den digitale bedre. Sånn er det ikke for boka (foreløpig). 

Vi har gjort små grep, som å sette bøker sammen med riktige størrelsesforhold, du kan se i oversikten på utstillernes sider på messen hvilke bøker som er små og store. Vi har laget bla-videoer av utvalgte bøker inspirert av ASMR, hvor lyden av håndteringen av boka er forsterket. Du kan nesten høre hvordan papiret føles. Høre om den er tung eller lett. Høre de ulike materialene, som stoff, plastikk, bånd. 

Tekstbasert kunst.

– Hva er egentlig Bergen Art Book Fair? Hvordan startet det, og hva er det du brenner for at kunstbokmessa skal være?

– BABF er en internasjonal kunstbokmesse, som skal både samle skapere til faglige og sosiale møter og formidle hva kunstnerpublikasjoner er til det øvrige publikummet. Det er mye som rommer under «art book», og dette tror jeg også er spennende for publikum, det er mye forskjellig å oppdage og ta inn, fra teori til tegning, performance til skulpturer. Mange kommer innom flere ganger. Kanskje går de en dag for å se, også kommer de tilbake neste dag for å handle. 

Stølan forteller at BABF ble til etter at hun og Fredrik Rysjedal deltok på en lignende messe, Tokyo Art Book Fair i 2012. De kom begge fra et utgangspunkt som relativt grønne innen fanzinefeltet til en overveldende bokmesse med mange ulike uttrykk.

– Messen hadde på det tidspunktet rundt 300 utstillere, og Fredrik hadde snakket med en av arrangørene om at de noen år tidligere hadde startet med ca. 30. Med dette som utgangspunkt, og i generell inspirasjonsrus av å være i Tokyo og på vår første kunstbokmesse, tenkte vi at vi like gjerne kunne hoppe i det selv når vi var tilbake i Bergen og arrangerte det første BABF året etter. 

Det er blitt flere kunstbokmesser internasjonalt, og nasjonalt, siden 2013, og interessen virker fortsatt å være økende, mener Stølan.

– Flere kunstnere publiserer egne bøker, som en del av sitt kunstnerskap, eller en måte å supplere en utstilling på, mer enn en katalog, men som et eget verk. For mange av bøkene på kunstbokmessa er egne kunstverk, og kan sammenlignes med kunsttrykk. Ofte er de i mindre opplag, og ofte kan de være produsert av kunstneren selv, men de kan også være trykket på et offset-trykkeri. Noe av det fineste med en kunstbokmesse er møtene mellom publikum og kunstner/forlegger, og å snakke med opphavspersonen direkte, høre historier rundt boken, ikke bare selve innholdet, men hvordan den ble til, hva skjedde under produksjonen, hvem har vært med og lage den. Og de som står bak bordet er ikke selgere, man møter mer oppriktighet og engasjement, noen ganger er ikke en gang salget det viktigste, men disse møtene.  

Kan kunstbøkene som formidles på messa også være litterære? 

– Ja! Men da gjerne mer eksperimentell enn den litteraturen som har andre naturlige arenaer, og gjerne selvpublisert litteratur. Vi er en ganske liten bokmesse, med 50 utstillere, vi fokuserer på det smale og utforskende, som ikke nødvendigvis er i bokhandelen eller som har stort salgspotensial. Tekstbasert kunst er, blant annet, en naturlig del av en kunstbokmesse.

– Hva kan det litterære miljøet og litteraturbransjen lære av billedkunstnere som holder på med tekst, eller med boka som fysisk kunstobjekt?

– Kanskje dette er feil, men jeg har inntrykket av at selvpublisering ikke er så kult i litteraturbransjen. I så fall er det noe å lære her. Se til Virginia Woolf, som hadde sin egen publiseringspraksis og trykkpresse hjemme, og utga flere av bøkene sine selv. 

Ta det rolig.

– Kan du fortelle litt om ulike småforlag og bidragsytere dere presenterer dette året? Er det noe spesielt du vil trekke fram?

– Vi jobber ut fra at det skal være et representativt utvalg på bokmessen, og vise at det er alt fra de profesjonelle til nykommere som får plass, de som publiserer mye og de som publiserer litt. Vi har laget et lite nettmagasin, med små og større intervjuer med et utvalg av årets utstillere, men her vil jeg gjerne trekke frem Smørgåsbordet, som er en samling av bøker og utstillere som publiserer litt, har det som en liten del av egen praksis eller som akkurat har begynt. Vi har også kunstnere og institusjoner med som presenterer én bok, blant andre Ane Thon Knutsen har laget en bok med sin egen trykkpresse i kjelleren hjemme, inspirert av Virginia Woolf og Covid-19.

– Er kunstbokmesser et stort fenomen internasjonalt? Har dere forbilder utenfor Norge?

– Ja! Vi er naturligvis inspirert av de store kunstbokmessene i USA, som New York Art Book Fair, også den første kunstbokmessen. Vi har fulgt deres format, om enn på en mye lavere skala, men er også inspirert av danske One Thousand Books som utforsker formatet mer, blant annet ved å plassere en kunstbokmesse inne i en Rema1000. 

– Hvor stor er interessen for kunstboka i Norge?

–  Jeg vil i alle fall si at den er økende, men det er et stykke igjen før vi når amerikanerne, hvor det er flere samlere og man ikke er like fremmed for å betale for eksempel 1000 kr for en kunstnerbok som i Norge. Jeg håper at vår bokmesse er med på å øke kjennskapen til hva en kunstnerbok er for publikum i Norge, og dermed øke interessen. Jeg tror det er mange der ute som liker kunstnerbøker, som bare ikke har hørt om dem enda. 

– Hvordan håper dere at publikum skal tilnærme seg og delta på en annerledes gjennomføring av festival/messe denne våren?

Vi strekker jo arrangementet ut i tid, så jeg håper at flere også vil ta seg bedre tid inne på nettsiden, komme tilbake til den, lese intervjuene på nettmagasinet, henge ut på Kunsthallen under bokhandelprogrammet hvor vi blant annet har fått laget en sittesekk sammen med designer Siv Støldal, sette på noen slow-tv-videoer med blaing av bøker, og bare ta det rolig.


BLA 2/2021.