Frihet under janteloven: et norsk folkeeventyr

I forskjellsbehandlingen av Espen Askeladden og Peer Gynt ligger selve nøkkelen til å forstå det største norske paradokset av dem alle: Vårt uforklarlige elsk-hat forhold til janteloven.

Henrik Klausen og Sofie Parelius i Peer Gynt, 1876

Foto: Ernst Emil Aubert/Oslo Museum

Filip Emanuel Søgnen Kaloudis Student

Bendik Sparre Hovet Student

Publisert onsdag 26. februar 2025

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter 39 kr per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
199 kr for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

essay

«En god forfatter er en som kan lykkes med bruken av klisjeer»

Enquete. Hvordan forholder forfattere, kritikere og redaktører seg til klisjéer i hverdagen? Vi har spurt et lite utvalg om hvordan de forholder seg til klisjéer når de leser og skriver, og hvilke kjepphester de rir når de selv skriver.

Hvis du ikke kan peke på hvem slekta di er, får du et problem

Intervju. Sigbjørn Skåden forteller om mytologi, samisk identitet og å skrive ikke-kriminallitteratur i forbindelse med hans nye roman Planterhaug.

Teoriens fugleskremsel

Hva skal teorien med fiender når den har venner som Sigurd Tenningen?

Frihet under janteloven: et norsk folkeeventyr

I forskjellsbehandlingen av Espen Askeladden og Peer Gynt ligger selve nøkkelen til å forstå det største norske paradokset av dem alle: Vårt uforklarlige elsk-hat forhold til janteloven.

Stakekrisen: Hvilken herlig idræt skiløpning er!

Bak vinteridyllen skjuler det seg en fullskala krig mellom det tradisjonelle og det moderne Norge.

Ikke akkurat en gave til leseren

Pussige formvalg og livløse beskrivelser punkterer det som kunne vært en interessant utforskning av kvinnelig fellesskap og ensomhet.

Best i den paniske sorgen

Etter lengre instapoetiske strekk, møter man plutselig døden i CAPS LOCK

Absorbere verden gjennom tegn

Tandberg balanserer det tørre med det levende.

Opphavet er et fremmed sted

Gunstein Bakke ønsker å utvikle sitt poetiske språk i sin siste samling, men holder seg samtidig på trygg grunn.

Gjendikterens oppgave

D. H. Lawrence var ikke redd for å provosere. Den ambisiøse fortolkeren Eirik S. Røkkum, kunne gjerne vært enda dristigere.

Mikrologiske svev

Aby Warburgs tenkning om kunsten er en intervallenes og overfartens filosofi – og den har alt annet enn mistet sin kraft.

Penetrasjonens umulighet

Paal Maage Elstads språkbevisste dikt vinner på og lider av samme årsak.

Parterapi med smartapparat

Det tredje minnet nyttar eit smartapparat og eit samansett parforhald for å filosofera over store spørsmål.

Et kronglete møte med Martin Heideggers filosofi

Tross store løfter om klart språk og personlig formidling, faller ikke Henrik Holms prosjekt i god jord. Hvis man leter en innføring til Heidegger, er det nok lurt å begynne et annet sted.

Rattus americanus

F. Scott Fitzgerald er en uovertruffen kronikør av amerikanske drømmer og sjeleliv.

Millenniets første kvartal

Ved inngangen til det nye året ba vi et utvalg kritikere og forfattere om å løfte fram én forfatter eller ett verk fra 2000-tallets første tjuefem år. Et navn eller en tittel som ikke bør glemmes, og som sier noe om dette kapitlet i historien.

En grunnsyntese av kompetanse og lek

En anarkistisk formalist og en festtaler på ville veier: Møt BLAs nye redaktører, William S. Mørch og Eilif Guldvog Hartvedt!

Setninger i England

BLAs avtroppende redaktør tar en verbal kjøretur gjennom Moderlandet, via tvilen, Mark E. Smith og andre oppheng.

Frihet og traumer i Trumps USA

Hva betyr frihet i amerikansk litteratur skrevet under Trumps presidentskap? I Miranda Julys nyeste roman legger hovedpersonen ut på en roadtrip på tvers av USA, men ender med å finne seg selv på et motellrom en halvtime hjemmefra.

Et forlatt skip

Mange regner Jørn H. Sværen blant Skandinavias fremste og mest særegne poeter. Her snakker han om å skrive bøkene sine, om heraldikk og hager, dronninger, bier og kongehus, i møte med Arve Kleiva.

Bokens apparat og arkitektur

Jørn H. Sværens poesi er en utforskning av litteraturens infrastruktur og arven etter Mallarmés idé om Boken med stor B.

Fra en annen virkelighet

Om den norske litterære verden titter ut fra samtidsnavlen, finnes det stor litteratur i vår nære fortid. Hvorfor glemmes poeter som Astrid Tollefsen?

Ved å dekonstruere skammen, viser litteraturen frem offerets kompleksitet

Om debatten rundt essayet «Springora-revolusjonen».

Ungdomsskolen er det eneste sanne sted!

Med ironi, innsikt og sårbare detaljer skriver Jonas Hansen Meyer fram en rølpete og nådeløs virkelighet.

Den pervo guiden

Magnus Helgerud tuller og tøyser med de gamle romerne. Innimellom er det morsomt også. Men for det meste er det bare tull.

Norge av i går og verden av i morgen

Mellom flyplasser: En karrierekvinnes midtlivskrise og spede forsøk på å forstå og lande i språklig egenartet roman.

Verkets larm

Håvard J. Nilsen skriver ambisiøst om hjembygda og norsk arbeiderhistorie, men romanens struktur står ikke helt støtt.

En velskreven og herlig uviktig roman

Marianne fra topp til tå er full av den litterære ironien som befrir oss fra tilværelsens alvor.

Prangende odyssé

Roger Lewis’ Erotic Vagrancy: Everything about Richard Burton and Elizabeth Taylor dyrker et høylytt og vulgært uttrykk.

Uoppriktige essays

Med sine essays beviste Wilde at det han mente om god lyrikk også gjelder for god essayistikk: Den er aldri åpenbar.

Å kjempe mot/med hjertet

I sin tredje bok balanserer Ingvild Lothe de ulike uttrykkene i forfatterskapet sitt. Resultatet er en drivende diktsamling om mødre og barn og natur.

Nestorens aporier

Å lese Atle Kittangs tekster i 2024 er ikke av historisk interesse. Det er en oppsiktsvekkende tydelig krystallisering av hva litteraturvitenskapen- og kritikken bør være opptatt av.

Ord og stillhet, grenser og muligheter

I sin nye roman griper Ali Smith rett inn i spørsmål om hvordan vi strukturerer samfunnet med ord og handling.

Dystopisk utflukt

Om fridom hos Jacqueline Harpman (og Sartre og Gud og oss).

Til litteraturens pris!

«Hvilken nytte har litteraturpriser for den lesende offentligheten?» spør Frode Helmich Pedersen, og drøfter den evig aktuelle striden om litterær kvalitet.

Med kirka som antagonist

Om synd, tilgivelse og kjærlighet hos Selma Lagerlöf og Grazia Deledda.

Rusens masker

Fra opphøyde ideer om overskridelse og nytelse til abscesser og vold, Maria Kjos Fonn vil være så konkret som mulig i skildringene av rusens sammensatte virkelighet.

GENA

Det er motsetningen mellom det utflytende, kaotiske ved formen – alt det menneskelige rotet, det oppfarende og impulsive – og det gjennomtenkte og skrevne, som gjør filmene til John Cassavetes så dypt fascinerende.