Om «anti-romanen» Portrett av en ukjent

Nathalie Sarrautes kreative destruksjon

Essay. Sartre beskrev Portrett av en ukjent (1948) som en «anti-roman» hvor romansjangeren ødelegges rett fremfor øynene på leseren. Destruksjonen skaper samtidig noe nytt ved å forskyve romanens tyngdepunkt og avdekke en uutforsket materie i menneskets indre.

Alexius Manfelt / Wikimedia Commons

Elin Tobiassen

Publisert søndag 26. mai 2024

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter 39 kr per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
199 kr for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

essay

Espedals metamorfoser

Kritikk. Tomas Espedal skriver villere og friere i sin nyeste utgivelse, som preges av taktskifter og plutselige brudd.

Poesien tror den kan krysse grensen ustraffet

Intervju. Månedens poet er Ingvar Gundersen. Han har skrevet diktet "Muren" i spalten Eitt nytt dikt.

Norsk litteraturs fremste pick-me-girl

Sigrid Undset er påståelig, argumenterende og sterk. Noen ganger ramler hun med hodet først, men vi elsker henne likevel.

PLUTSELIG ER VI NOE ANNET

Jeg: Er jeg en Daddy fra Castel of Literature?

Om de uvedkommende: Når steinen skriver

Trenger prosakunsten å frigjøre seg fra sin menneskesentriske historie?

Florateknikk og floramagi – om tidens plantesamtaler

Det er vår, og den teknovitenskapelige omgangen med vekstene og naturen får sin motvekt i nye former for gjenfortrylling – poesien, så vel som filosofi og eksperimentell forskning.

Småbruksdrømmerier

Bør vi avkreve presise verdensbeskrivelser fra en Kulturredaktør som vil gjøre en hjemme-hos reportasje med sitt store idol?

Et kontrafaktisk manifest: Romanen som åpner lukkede dører

Historien er full av dypt begravde hemmeligheter. Den kontrafaktiske romanen kan være en av nøklene til hvelvet, og alt det usynlige som gjemmer seg der er «det stoff som drømmer veves av».

For lite håndverk

Disse sædbefengte, assosiasjonssprengte fortellingene biter seg selv i halen.

Norsk litterær taksonomi

Hvem er hvem og hva rører seg egentlig i norsk litteratur? BLA gir deg oversikten.

Det er vanskelig å bare la tiden være

Intervju. Månedens poet er Kjersti Bergersen. Hun har skrevet diktet "omnibus" i spalten Eitt nytt dikt.

«En god forfatter er en som kan lykkes med bruken av klisjeer»

Enquete. Hvordan forholder forfattere, kritikere og redaktører seg til klisjéer i hverdagen? Vi har spurt et lite utvalg om hvordan de forholder seg til klisjéer når de leser og skriver, og hvilke kjepphester de rir når de selv skriver.

Hvis du ikke kan peke på hvem slekta di er, får du et problem

Intervju. Sigbjørn Skåden forteller om mytologi, samisk identitet og å skrive ikke-kriminallitteratur i forbindelse med hans nye roman Planterhaug.

Teoriens fugleskremsel

Hva skal teorien med fiender når den har venner som Sigurd Tenningen?

Frihet under janteloven: et norsk folkeeventyr

I forskjellsbehandlingen av Espen Askeladden og Peer Gynt ligger selve nøkkelen til å forstå det største norske paradokset av dem alle: Vårt uforklarlige elsk-hat forhold til janteloven.

Stakekrisen: Hvilken herlig idræt skiløpning er!

Bak vinteridyllen skjuler det seg en fullskala krig mellom det tradisjonelle og det moderne Norge.

Ikke akkurat en gave til leseren

Pussige formvalg og livløse beskrivelser punkterer det som kunne vært en interessant utforskning av kvinnelig fellesskap og ensomhet.

Best i den paniske sorgen

Etter lengre instapoetiske strekk, møter man plutselig døden i CAPS LOCK.

Absorbere verden gjennom tegn

Tandberg balanserer det tørre med det levende.

Opphavet er et fremmed sted

Gunstein Bakke ønsker å utvikle sitt poetiske språk i sin siste samling, men holder seg samtidig på trygg grunn.

Gjendikterens oppgave

D. H. Lawrence var ikke redd for å provosere. Den ambisiøse fortolkeren Eirik S. Røkkum, kunne gjerne vært enda dristigere.

Mikrologiske svev

Aby Warburgs tenkning om kunsten er en intervallenes og overfartens filosofi – og den har alt annet enn mistet sin kraft.

Penetrasjonens umulighet

Paal Maage Elstads språkbevisste dikt vinner på og lider av samme årsak.

Parterapi med smartapparat

Det tredje minnet nyttar eit smartapparat og eit samansett parforhald for å filosofera over store spørsmål.

Et kronglete møte med Martin Heideggers filosofi

Tross store løfter om klart språk og personlig formidling, faller ikke Henrik Holms prosjekt i god jord. Hvis man leter en innføring til Heidegger, er det nok lurt å begynne et annet sted.

Rattus americanus

F. Scott Fitzgerald er en uovertruffen kronikør av amerikanske drømmer og sjeleliv.

Millenniets første kvartal

Ved inngangen til det nye året ba vi et utvalg kritikere og forfattere om å løfte fram én forfatter eller ett verk fra 2000-tallets første tjuefem år. Et navn eller en tittel som ikke bør glemmes, og som sier noe om dette kapitlet i historien.

En grunnsyntese av kompetanse og lek

En anarkistisk formalist og en festtaler på ville veier: Møt BLAs nye redaktører, William S. Mørch og Eilif Guldvog Hartvedt!

Setninger i England

BLAs avtroppende redaktør tar en verbal kjøretur gjennom Moderlandet, via tvilen, Mark E. Smith og andre oppheng.

Frihet og traumer i Trumps USA

Hva betyr frihet i amerikansk litteratur skrevet under Trumps presidentskap? I Miranda Julys nyeste roman legger hovedpersonen ut på en roadtrip på tvers av USA, men ender med å finne seg selv på et motellrom en halvtime hjemmefra.

Et forlatt skip

Mange regner Jørn H. Sværen blant Skandinavias fremste og mest særegne poeter. Her snakker han om å skrive bøkene sine, om heraldikk og hager, dronninger, bier og kongehus, i møte med Arve Kleiva.

Bokens apparat og arkitektur

Jørn H. Sværens poesi er en utforskning av litteraturens infrastruktur og arven etter Mallarmés idé om Boken med stor B.

Fra en annen virkelighet

Om den norske litterære verden titter ut fra samtidsnavlen, finnes det stor litteratur i vår nære fortid. Hvorfor glemmes poeter som Astrid Tollefsen?