I romanen Ulvene fra evighetens skog legger Karl Ove Knausgård seg tett opp til den russiske kosmismens ideer. Bilde: NTB.

Og døden skal ei være mer

I Karl Ove Knausgårds Ulvene fra evighetens skog males det på lerret av kosmiske dimensjoner.
09.12.2021 - 09:57

«No death!», hilser karakterene hverandre med i den russiske romanen The Living fra 2011. Det er Anna Starobinets, «den russiske dronningen av skrekk», som har skrevet den, og sett bort fra den oppløftende hilsningsfrasen er det ellers lite som er oppløftende ved dette litterære universet. Her lever menneskene i en tilsynelatende utopisk fremtid hvor døden er avskaffet og menneskekroppen blir evig fornyet i en sirkel av reinkarnasjon. Ingen død altså! Den viktigste verdien i denne verden er avskaffelsen av døden – et ord man for øvrig ikke lenger får bruke, og hvilken grunn kunne man nå uansett ha til å ville snakke om noe så skrekkelig og ikke minst unødvendig. Dmitrij Glukhovsky, det post-sovjetiske Russlands pop-litterære wunderkind, er mest kjent som mannen bak den umåtelig populære Metro-serien, en halsbrekkende post-apokalyptisk reise i Moskvas undergrunn. I romanen Futu.re fra 2013 har han skapt et univers som ligner Starobinets’: «Death no more!» er slagordet som binder dette samfunnet sammen. Også her har man funnet en vei til udødelighet. Døden er blitt en straff og alderdom en ydmykelse, lovlydige borgere kan leve i unge friske kropper til verdens undergang om de vil.

Men vil de? Se, det er spørsmålet.


Artikkelen er 2620 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement