En rasende bok til feil til

Kunne Sigrid Undsets «gjenoppdagede» skildring av flukten fra et Norge i krig, Tilbake til fremtiden, tåles da den kom ut? Og kan den tåles i dag?
24.06.2021 - 12:11

Aschehoug har nylig gitt ut Sigrid Undsets Tilbake til fremtiden fra 1949 på nytt. Boka er en reiseskildring, men også et kampskrift, som inneholder politiske samtidsanalyser, historiske refleksjoner og fortellinger fra flukten til eksil i USA.

Det er fint at re-utgivelsen av Undset vies oppmerksomhet. Både boka og resepsjonen av den de siste ukene, i tillegg til andre friske prosjekter som Charlotte Myrvangs skeive perspektiver i den nylig utgitte studien Tause kilders tale, viser at Undset stadig er aktuell å ta tak i, og at hun tåler kritiske nylesninger. Disse samtalene om verkene hennes har ikke minst bidratt til å løfte frem en side av Undset som jeg selv setter høyt, men dessverre tror færre kjenner til: Sigrid Undset – den katolske, strenge og middelalderopphengte forfatteren – kan absolutt være frisk, frekk, kvikk og skarp.



Forfatter og journalist Morten Strøksnes har tatt tak i Tilbake til fremtiden, både gjennom en lengre reportasjeserie om boka i Dag og Tid og med et godt og grundig etterord i årets utgivelse. Særlig opptatt er han, og flere med ham, av at språket i boka har overrasket. I etterordet sitt hevder han dessuten ivrig at boka kan kalles en «glemt klassiker», og dette har ikke gått upåaktet hen. I Morgenbladet 28.05 er kulturredaktør Ane Farsethås kritisk til klassikerstempelet, og stiller gode, betimelige spørsmål ved de politiske analysene Undset gjør. Noe liknende gjør Alf Kjetil Walgermo i Vårt Land 11.06, der han også konkluderer med at boka ikke kan kalles noen klassiker. Han roser de innledende beskrivelsene hennes fra et Norge i krig, men mener boka «sporar av i visvas».



Artikkelen er 2465 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement