I 1942 malte Tove Jansson selvportrettet Familjen. Det er et spill mellom lys og mørke i dette portrettet av Tove og famililen, et spill som også er framtredende i Janssons forfatterskap, skriver Guro Slåstad. (c) Tove Jansson.

Balansekunstneren Tove

Intet menneske er en øy, men Tove Jansson var et øymenneske. Både i livet og kunsten utforsket hun ulike grenser: Mellom nærhet og avhengighet, ensomhet og isolasjon, kjærlighet og frihet.
20.05.2021 - 11:21

I 1942 malte Tove Jansson selvportrettet Familjen. Hun var i slutten av tyveårene og bodde i et krigspreget Helsinki. Det er et spill mellom lys og mørke i dette portrettet av Tove og familien hennes, et spill som også er framtredende i Janssons forfatterskap. Mens det lyse symboliserer trygghet og tilhørighet i bøkene, står det mørke for det ukjente og farlige. Men Jansson lekte med disse assosiasjonene for å komplisere dem; til tross for at dette er et portrett av en familie, utstråler det ikke trygghet og varme. Det er dunkelt, og selv om familiemedlemmene er samlet i det samme trange rommet, er det en distanse mellom dem. Hensunkne i egne tanker framstår de som stive og seriøse. De gjengjelder ikke blikkene våre, og spørsmålene våre forblir ubesvarte. Tove og moren er de eneste som ser på hverandre. Betyr denne utvekslingen av blikk en slags hemmelig forståelse mellom mor og datter? Det er også usikkert om Tove er på vei inn eller ut av den halvåpne døra, om hun tar av eller på seg hanskene. Ser moren på den nyankomne datteren eller aner hun at hun er på vei ut? 

           


Artikkelen er 3984 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement
Emneord: