På troens knivsegg

Med sin katolske bakgrunn var det nesten uunngåelig at Shūsaku Endō fikk tilnavnet «Japans Graham Greene». Endōs litteratur lodder imidlertid også andre dyp enn de rent religiøse. Hva kan romanen «Taushet» lære europeere om vår blinde tro på sannheten som én og udelt?
16.09.2020 - 10:16

Å oversette er et intimt arbeid. I flere måneder om gangen, mange timer om dagen lever jeg under huden på teksten jeg oversetter, puster inn forfatterens språk, ikler meg romanskikkelsenes personlighet, prøver og forkaster ord, setningsstrukturer, rytmer og stemmer – alt i et forsøk på å gjenskape opplevelsen jeg selv hadde første gang jeg leste originalen.

Men noen romaner kommer tettere på enn andre. For å gjengi en skjønnlitterær tekst med hele sitt spekter av stil, musikalitet og følelser, må jeg som oversetter trekke på det jeg har av egne erfaringer. Heldigvis er det ikke slik at jeg bare kan oversette det jeg selv har opplevd ­– ellers er jeg redd oppdragstilfanget ville blitt nokså begrenset. Like viktig som egen erfaring er forestillingsevne. Noen ganger hender det likevel at det oppstår en egen samklang mellom tekst og oversetter, og det var nettopp dette jeg erfarte da jeg skulle oversette Shūsaku Endōs Taushet fra 1966.  



Artikkelen er 3509 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement