Med tidens løp

Tenkeren Walter Benjamin og kunstneren Käthe Kollwitz arbeidet begge med tidens gang, melankolien og sorgens vesen. Det finnes flere portretter av begge: Hva kan man lese ut av dem?
21.08.2020 - 12:10

Store byer har stor kunst. Mindre kan endelig også ha det. Men oftest ikke så mye, og heller ikke så stor. En stor by bærer deg. Sommeren 2014 tilbragte jeg i Berlin. Jeg ankom kvelden for finalen i fotball-VM, det var seint og jeg var bekymret, jeg snakker ikke tysk annet enn på tøysenivå snappet opp fra film. Jeg hadde tatt buss et stykke fra flyplassen, funnet rett buss og klart å skifte, så var det t-bane den siste biten, det var varmt, flak av utbrettede aviser fløy på flere stasjoner vi passerte. Jeg var redd for at når jeg gjorde oppstigningen til gateplan kom jeg til å møte kaos og folkemengder, biler som tutet og folk i fotballdrakter som viftet med bannere og kastet tomme plastbegre fra seg. At det skulle bli vanskelig å finne frem til leiligheten jeg hadde lånt. Jeg hadde en nokså stor koffert og et veldig dårlig kart. Jeg hadde sannsynligvis brukket en tå samme dag, det var så varmt i vannet hjemme at jeg badet i sikkert tjue minutter; på vei opp sparket jeg til metallstigen på svaberget, det gjorde ikke så vondt med en gang, tåen var sikkert bedøvet av nedkjølingen, men den sto i vinkel, på Flesland hadde jeg fått is å legge på, flyet var forsinket og det ble en større og større dam rundt meg. Nå haltet jeg.

Jeg har glemt hvem som vant fotball-VM i 2014. Men dette husker jeg: at oppe på gaten var det mørkere enn hjemme og dørgende stille. Ikke et menneske å se i noen retning. Da skjønte jeg at jeg var kommet til en kulturnasjon.



Artikkelen er 3645 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement