Utsikt mot parken

Skriv en reiseskildring fra hjemmekontoret, ba vi. Heidi Sævareid leverte en lavmælt beretning om tosomhet.
17.06.2020 - 13:49

Kaffekvernen. Kaffekoppen. Bøkene på skrivebordet.

Hodetelefonene i en hvit floke ved siden av tastaturet.

Jeg reiser meg og ser på parken fra vinduet.

Været står stille.



Det smeller i postkassen.

Pappeskene hoper seg opp i gangen.



Vinflasken fra i går står i kroken på kjøkkengulvet.

Vaskemaskinen rumler.

Dagene har aldri gått så fort før. Vi er to i en liten leilighet.



Ute støver det fra den varme asfalten, og gresset i parken kleber seg gult mot bakken. Vi tar hunden ut om morgenen, slår inn på stien til venstre og krysser parken i en lang bue. Om kvelden prøver vi å gå den andre veien. Det er mørkt under trekronene, der det for to måneder siden gikk an å se blå himmel mellom kvistene. Det var kaldere, men sol uten opphold da også.




Artikkelen er 777 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement