

Utsikt mot parken
Kaffekvernen. Kaffekoppen. Bøkene på skrivebordet.
Hodetelefonene i en hvit floke ved siden av tastaturet.
Jeg reiser meg og ser på parken fra vinduet.
Været står stille.
Det smeller i postkassen.
Pappeskene hoper seg opp i gangen.
Vinflasken fra i går står i kroken på kjøkkengulvet.
Vaskemaskinen rumler.
Dagene har aldri gått så fort før. Vi er to i en liten leilighet.
Ute støver det fra den varme asfalten, og gresset i parken kleber seg gult mot bakken. Vi tar hunden ut om morgenen, slår inn på stien til venstre og krysser parken i en lang bue. Om kvelden prøver vi å gå den andre veien. Det er mørkt under trekronene, der det for to måneder siden gikk an å se blå himmel mellom kvistene. Det var kaldere, men sol uten opphold da også.