Koronakrisa har satt det moderne demokratiet på prøve. «Kommer vi ut på den andre siden som borgere som stoler mer på staten, eller viser det seg at valget av autoritære statsledere, samt en plutselig, total avhengighet av teknologiske kommunikasjonsløsninger er i ferd med å slå sprekker i demokratiets grunnmur», spør Eirin Andresen Betten i dette essayet.

Unnskyld, er dette veien til absurdteateret?

Under koronakrisen har flere statsledere verden over vist sin inkompetanse, ignoranse og maktesløshet. I forsøket på å hanskes krisen strekkes demokratiets og personvernets grenser mot et bristepunkt. Ser vi slutten på demokratiet slik vi kjenner det?
17.06.2020 - 13:52

Notat: Den siste tiden har hjernen min begynt å lage en lyd jeg ikke har vært kjent med før. Når Trump, Johnson, Bolsonaro, Listhaug eller Ropstad, Erdogan eller Orbán snakker, eller Bent Høie for den del, så sier hjernen min «hm …». Deretter tar den seg en liten pause for å fordøye det som ble sagt. Den leter etter logikk. Den jobber hardt med å begripe at omtrent alle forventinger til det man tror en statsleder eller en politiker skal si, ikke blir sagt. Til slutt innser hjernen at om den skal ta utsagnene seriøst, så vil den omtrent ikke kunne bruke energi på noe annet, fordi det som blir sagt er så absurd og virkelighetsfjernt, så preget av ignoranse, intoleranse og narsissisme, at den eneste reaksjonen som er igjen er lyden «hm …».            

Men dette er vår tid. Trumps uttalelser og oppførsel blir verre for hver dag. Storbritannia meldte seg ut av EU, noe som sammen med unionens respons til koronapandemien, gjør at man må begynne å vurdere hvordan EUs fremtid skal se ut. Brasils høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro sa «hva så?» om korona-dødsfallene. Hans manglende ledelse under krisen har ført til at narkobaronene innførte lokale karanteneregler i favealen for å unngå absolutt krise. Det spekuleres i om de nye lovene i Ungarn, som gir Victor Orbán utvidede fullmakter på ubestemt tid til å bekjempe viruset, kan gjøre ham til Europas første moderne diktator. Her hjemme har KrFs leder Kjell Ingolf Ropstad, som gikk på en kjempesmell nå som bioteknologiloven ble vedtatt i Stortinget, ingen problemer med å si til media i etterkant at han, i kraft av sin rolle som barne- og familieminister, ikke vil jobbe for en rask innføring av de nye lovene. Helseminister Bent Høie minner mer om en papegøye når han holder pressekonferanser, enn en politiker som besitter retoriske gaver. Det er en endeløs rekke av innøvde fraser, som gir meg følelsen av at han vil bli vippet av pinnen umiddelbart om noen stiller et eneste kritisk spørsmål. Kina har innført et overvåkningssystem som gir innbyggerne poeng etter hvor bra de oppfører seg i henhold til statens retningslinjer. Systemet får algoritmene knyttet til SoMe-likes til å fremstå som en barnelek. Protestene i Hong Kong fortsetter. Nylig ble det lagt fram en ny sikkerhetslov som sier at man ikke kan utøve forræderi eller undergraving av staten. Protestantene mener at forbudet mot å samles i større grupper enn åtte, opprettholdes for å forhindre demonstrasjoner, som igjen er et steg mot å innskrenke ytringsfriheten ytterligere i Hong Kong. Erna Solberg oppfordret nordmenn til å laste ned smittestopp-appen: på den måten kan man overvåke viruset. Dannes det et mønster her? Er dette konturene av en fremtid som tegnes opp?



Artikkelen er 4001 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement