Essay

Se ilden lyse

Hvordan har vi opplevd nedstengninga av samfunnet? "Han kom til å tenke på et annet sitat han hadde sett på Instagram. Verre enn de brennende byer er den krig ingen kan se", skriver Birger Emanuelsen.

Illustrasjon: Tim Ng Tvedt.
Publisert digitalt

Mandag 16. mars

Fondsbalanse: 743 127 (ned 27,4 prosent siden 28. februar).

Da han etter en lang løpetur stod nydusjet foran speilet og barberte penisroten, sammenlignet noen på radioen disse dagene med krigen. I etasjen over la hans tre barn dynene ut på kjøkkengulvet for å hoppe fra spisebordet, og mens han hørte dem hvine over hvert dunk, dunk, dunk, tørket han det gjenværende hvite skummet med et tørt håndkle, kledde seg og gikk ut på verandaen. Uken i forveien hadde han bestilt ni liter dekkbeis på nettet, og nå som treverket hadde fått tørke gjennom en uavbrutt remse soldager, fant han malingsrullen, klikket den på staget og fylte plastkaret med den tyktflytende, gråhvite væsken. Mon tro om Jens Christian Hauge beiset verandaen under krigen. Naboen hadde beskåret frukttrærne. Fra verandaen kunne han se de bladløse greinene i store klaser bortover gresset. I barndommen hadde han en gang løftet en haug nyklippet gress, bare for å oppdage at en sortmønstret huggorm lå gjemt i den. Ormen hugg til og ble hengende i underarmen hele veien til verandadøren, hvor moren endelig åpenbarte seg. Hun røsket den buktende skapningen fra kjøttet og hamret den i veggen. Han husket ennå hvordan slangeblodet spredte seg som utvendige bronkier over det liggende, mørkerøde panelet. Hans egen sønn hadde bare for noen dager siden kommentert at deres egne tjærebrune vegger var ganske kjedelige. Kanskje det kunne vært et prosjekt for dem å gjøre sammen.

Søndag 22. mars

Rating på Chess.com: 1278 (ned 31 poeng den siste uken).

Status: Han hadde kontaktet banken og fått redusert renten på boliglånet, han hadde vært i kontakt med kommunen for å undersøke hvordan det ble med SFO- og barnehagebetalingen nå som barna uansett ikke benyttet seg av tilbudet, og ved bekreftelsen på at de ikke lenger skulle betale, hadde han økt det ukentlige trekket til fondssparingen, for selv om han siden krisen begynte hadde måttet se store verdier forsvinne, følte han seg trygg på at bunnen ville nås. Videre hadde han kontaktet rengjøringsdamen og beroliget henne med at de ville opprettholde avtalen om ukentlig husvask. Han hadde kjøpt inn engangshansker og maske til henne. Han hadde hentet inn et anbud på oppussing av badet nede, men enda ikke tatt noen avgjørelse. Han hadde meldt både seg selv og konen på et digitalt vinkurs, byttet strømleverandør, vippset en tidligere klassekamerat som hadde opptrådt på Facebook, og skiftet til sommerdekk på den ene bilen. Etter torsdag hadde han også rigget til en liten hylle i boden. Her hadde han bygget opp et ansvarlig lager av hermetikk, vann og tørrvarer.

Torsdag 2. april

Vekt: 95,5 (opp 0,7 kilo siden i går).

Kona bestilte en ny smartklokke, og etter han så alle funksjonene den hadde, bestilte han maken. Hver kveld, etter en episode eller to, lå de i hver sin ende av sofaen og sammenlignet. En kveld da hun kom inn på soverommet og satte seg på sengekanten med den nakne ryggen sin, på vei til å koble klokken til laderen, strøk han fingeren fra nakkegropen og ned mot korsryggen hennes. «Behold den på», sa han. Etterpå sammenlignet de puls.

Fredag 3. april

Antall alkoholenheter: 5-6.

En gang ble Debussy bedt om å overføre et maleri til musikk. Hva skulle han beholde fra maleriet annet enn det menneskelige, og hva var mennesket annet enn lyset som stod og brant? Fra skueplassen under de nye markisene så nabolaget urørt ut. Han kom til å tenke på et annet sitat han hadde sett på Instagram. Verre enn de brennende byer er den krig ingen kan se.

Onsdag 9. april

Ukesrapport: Du brukte 17 % mer skjermtid i forrige uke med 5 timer og 59 minutter i snitt per dag.

Ingen dårlig samvittighet for å takke nei til å være fotballtrener denne våren. Guttungen kunne gjerne spille, men han skulle ikke stå der og tørke svette og tårer av andres unger. Til nå hadde han virkelig gjort alt han ble bedt om. Han hadde holdt seg hjemme. Han vasket hendene. Hadde latt være å kjøpe munnbind. Det lille lageret av tørrvarer i boden var ikke hamstring. Han hadde kjørt til flere butikker for å bygge det opp. Han hadde ikke bedt om noe han ikke hadde krav på. Han hadde undervist ungene, gjort så godt han kunne for å bidra på jobben. Nå forsøkte han å gjøre i stand huset. Holde hjulene i gang. Det ble hans heltefortelling. Lydig inntil sulten kom. Viruset var et sort hull. Det kunne sluke dem alle. Fikk katastrofen ramme, ville ødeleggelsene være større enn krigen. I tillegg ville verden sitte igjen uten fortellinger. Ingen dårlig samvittighet for å tenke at folk sammenlignet fordi de overvurderte lidelsen krigen faktisk påførte nordmenn, og ikke forstod pandemien. Men han var klar. Han hadde ikke vært på jakt siden dattera ble født, men hagla hadde han, patroner hadde han.

Tirsdag 14. april

Tro det eller ei men jeg har faen meg røket frenulum.

En ambulanse stanset i gaten og to unge mennesker i grønne munnbind og hvite hansker hentet en eldre mann. Mannen hadde ventet i en mørkeblå stasjonsvogn med tydelige rustflekker i dekkbuene. Beina skalv innenfor buksene da de støttet ham til båra. Da pleierne la den gamle på rygg over det hvite lakenet, syntes han den høye nesen lignet seilet på en barkebåt. De pleide å leke med barkebåter på vei hjem fra skolen. I skogen hvor de tjukke fururøttene svulmet over bakken knakk de tynne kvister som ble til pisker når de slo gjennom lufta. Etter tur stilte de seg opp mot en sårfri eikestamme og tok imot slagene. Ingen kunne ta så mange som han. Han husket ikke lenger hvem sin idé det var å sjøsette barkebåter i den lille bekken. Men det var Lars Petter som åpnet sekken og rev ut en side fra innføringsboka. Brettet arket rundt en kvist som han presset ned i skroget. Ennå husket han hvordan det hvite seilet rant som en lykt gjennom skogen. Han forstod ikke hvorfor ambulansen ikke kjørte til sykehuset. Et øyeblikk tenkte han at han burde spørre om det var noe han kunne hjelpe med.

Lørdag 18. april

Hvilepuls: 71 slag/min (opp 13 slag/min siste uke).

Ble stående bak en ung kvinne i et par stramme treningsbukser med et hvitt skjellmønster nedover baksiden av låret. Da hun nådde inngangen til butikken, renset hun først hendene med sprit fra den store flasken butikken har satt fram. Deretter fylte hun sine egne to tomme flasker med den samme spriten. Hun snudde seg ikke. Tok seg bare god tid og fylte flaskene helt fulle mens hun stod der og brant.

Mandag 20. april

På denne dagen ble, i kronologisk rekkefølge, Friederich Wilhelm Priess og Knud Frederik Christian Simonsen halshugget for drapet på Knut Grøte, Namsos bombet av tyske jagerfly, store deler av Bergen ødelagt da lasteskipet Vorboode eksploderte utenfor kaien, invasjonen av Grisebukta gjennomført, massedrapet på Columbine High School begått, Deepwater Horizon-utblåsingen oppdaget, 20-årsjubileet til The Gathering feiret.

Etter han leverer ungene i barnehagen lager han seg en banan- og kiwi-smoothie og setter seg på verandaen. Oppdager noen helligdager under gelenderet, men det går. Han åpner Escape from Evil, som ble utgitt året etter Ernest Becker døde av endetarmskreft. Leser: Each organism raises its head over a field of corpses, smiles into the sun, and declares life good.   

Birger Emanuelsen (f. 1982) er forfatter. Nyeste utgivelse: Jeg skal beskytte deg (2018).

BLA 5/20.

Powered by Labrador CMS