«Den norske forfatteren Thure Erik Lund og den svenske depresjonsforfatteren Andrzej Tichý skriver begge romaner som tar for seg det vi av mangel på et bedre ord kan kalle ‘verdensmaskinen’: En abstrakt tilstedeværelse som kontrollerer og styrer alt og alle, og som virker umulig å unnslippe», skriver Johannes Grytnes. Tegninga er henta fra Franz Kafkas notatbøker.

Kunsten å sette grenser

Thure Erik Lund og Andrzej Tichý beskriver begge vår verden som en grenseløs, invaderende maskin. Bøkene deres fremstår som mer eller mindre vellykkede forsøk på å gjøre motstand mot denne maskinen som, lik et virus, finnes over alt og ingen steder samtidig, skriver Johannes Grytnes
22.04.2020 - 15:32

Verden består av grenser. Alt som eksisterer må avgrenses og begrenses. Det som ikke har grenser er potensielt altoppslukende, falskt og uforsonlig. Det er det grenseløse vi møter i Franz Kafkas roman Slottet. Når hovedpersonen, landmåleren K., ankommer landsbyen ved foten av slottet, er slottsfjellet innhyllet i tåke. Men selv om slottet ikke er synlig er det til stede over alt. Som den første personen K. møter i landsbyen konstaterer: «Denne landsbyen hører inn under slottet. Den som bor eller overnatter her, bor eller overnatter altså i grunnen på slottet.» Nettopp derfor må K. være, eller i hvert fall hevde å være, landmåler: Hans oppgave er å begrense og fastsette. Slottet svarer på denne provokasjonen ved å gjenta sin utydelighet, sin ubegrensethet, sin uendelige og klamme eksistens. Uten denne begrensningen, uten denne utmålingen av grensene mellom Slottet og landsbyen er det heller ikke mulig å handle mot Slottet, gjøre motstand. K. får aldri noensinne bekreftet om han er velkommen eller ei i landsbyen, og kjemper en uendelig kamp for å få fastsatt hva slottet egentlig er. Så lenge ingen grenser er satt for slottets makt og utstrekning, er det ikke mulig å forholde seg til den som annet enn en passiv mottager. Dette er hva Kafka har etterlatt oss: Lovens dør står på vidt gap, vi er alle potensielt skyldige til det motsatte er bevist. Spørsmålet er hvordan vi skal få dørvokteren til å si, som i parabelen presten forteller Josef K. i Prosessen: «Jeg går nå og lukker den.»

Slottets ekspansive grenseløshet gir både form og innhold til to samtidige skandinaviske forfatterskap. Den norske forfatteren Thure Erik Lund og den svenske depresjonsforfatteren Andrzej Tichý skriver begge romaner som tar for seg det vi av mangel på et bedre ord kan kalle «verdensmaskinen»: En abstrakt tilstedeværelse som kontrollerer og styrer alt og alle, og som virker umulig å unnslippe. Deres bøker fremstår som forsøk på å oppfinne motstandsformer, som på tross av sin tilsynelatende mislykkethet kanskje kan lære oss å leve i en verden hvor alt henger sammen med alt.




Artikkelen er 2967 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement