Ringe, ringle sier dødens bjelle

Hva slags glede kan en leser ha av å lese bøkene til en forfatter hvis selvmord kaster lange skygger innover forfatterskapet?
19.02.2020 - 13:14

Ikke også deg, Ari. Jeg tror jeg omtrent reagerte sånn da jeg hørte at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv første juledag. Jeg syntes simpelthen det var så jævla trist. Og som ikke få andre nordmenn, tydde jeg straks til bøkene hans. Jeg dro Trist som faen, Talent for lykke, Tiger i hagen ut av hyllene, ja, jeg klasket til og med til med Bakgård og en gammel, rufsete kopi av Kolon forlags antologi Nye linjer fra 1995. Som om jeg måtte lese alt han hadde skrevet, og det med det samme. Men det merkelige var, da jeg hadde dem liggende foran meg: Jeg orket nesten ikke å åpne dem.

Hvorfor reagerte jeg sånn? Hvorfor var det bøkene hans jeg så til? Hva kunne jeg liksom finne der, nå som forfatteren plutselig var vekk? Jeg hadde nær sagt: Hva ventet jeg å finne? Var det svar? Trøst?   

 




Artikkelen er 3804 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement