Da Agnes Ravatn utga den krimaktige romanen "Dei sju dørane" i fjor, uttalte hun at hun håper romanen kan være "ein smart roman for dei som vanlegvis les krim". Hun antyder altså ta boka er noe mer enn en vanlig krim - og at det er derfor den er god? Foto: Marius Viken.

Krim til besvær

De anerkjente forfatterne Ruth Lillegraven og Agnes Ravatn skriver om mord og mysterier, til allmennheten og kritikernes glede. Men er de beste krimromanene de som ikke ligner på krim?
19.02.2020 - 13:12

Da jeg nylig satt i et panel og skulle oppsummere Bokåret 2019, og i samme slengen kaste et skråblikk utover tiåret som var passert, tenkte jeg at jeg, som representant fra biblioteket, skulle få litt hjelp av utlånsstatistikken. Rett nok har jeg lest min skjerv av norsk samtidslitteratur de siste ti årene, men hva er det folk flest, eller mer korrekt, biblioteklånere flest, faktisk leser? Dette, tenkte jeg, kunne gi noen gode knagger å jobbe ut fra: Hva er mest utlånt i trønderhovedstaden det siste tiåret?

Jeg fikk en kollega til å ta ut statistikk over de fem mest utlånte bøkene hvert år. Hun endret det til de ti mest utlånte, for som hun sa: Hvis hun ikke hadde gjort dette, hadde det nesten bare vært krim. På tross av denne justeringen, er det desidert mest krim som er å se på listene. I løpet av de siste ti årene finner du flere titler på topplista av Jørn Lier Horst, Camilla Läckberg, Jørgen Brekke, Lars Kepler, Johan Theorin, Karin Fossum, Unni Lindell, Jussi Adler-Olsen og Liza Marklund. Jo Nesbø troner helt på topp hele fire ganger, har syv andreplasser, og har også flest titler representert. Av annen skjønnlitteratur er det bare seks forfattere som har kommet inn med mer enn én tittel, ofte litt lengre nede på lista: Roy Jacobsen, Lars Mytting, Elena Ferrante, Jojo Moyes, Cecilia Samartin og Anne B. Ragde.



Artikkelen er 3376 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement