Begynner vi å miste naturens språk?

"Vi er blitt naturens kuratorer. For å se at naturen har verdi i seg selv, kan «nature writing» gi oss viktige innganger. Det er på høy tid at denne sjangeren for et eget begrep også på norsk", skriver Eirin Andresen Betten.
04.12.2019 - 11:02

Jeg leser til stadighet om folk som «finner tilbake til naturen». Hver gang lurer jeg på hva de mener. Jeg har skjønt såpass at de gjerne vil bort fra noe tilgjort, kunstig, og tilbake til den ekte naturen.

Det er ironisk. For når man tenker på naturen som noe man oppdager på nytt eller finner igjen, har man allerede gjort en «ting» ut av den. Den er blitt materialisert, man gjør den til noe separat fra oss mennesker. Slik jeg ser det, kan man ikke miste noe som er en konstant. Naturen er slik: Den er der alltid. Men det vi kan miste, er språket vi bruker om naturen; om natur – og kulturlandskapet, artsmangfoldet og økosystemene. Dette tapet er allerede i gang. Vi har ikke lenger det naturlige ordforrådet generasjonene før oss hadde. Men dette språket har ikke mindre verdi av den grunn. Nature writing har som et av mange mål å holde på dette språket, og bruker det som en metode for å fortelle om naturens egenverdi.          




Artikkelen er 3950 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement