Tegning: Tim Ng Tvedt.

Plagiatangst - et kognitivt-skjønnlitterært eksperiment

Tidlig i 2019 ble det avslørt at den norske poeten Eirin Gundersen hadde plagiert flere av sine samtidskollegaer. Hun hadde lite å forsvare seg med, flere ganger gjentok hun at hun ikke helt visste hvordan det hadde kunnet skje. Er det mulig, spør Peter F. Strassegger.
24.10.2019 - 14:34

ABSTRACT: Tidlig i 2019 ble det avslørt at den norske poeten Eirin Gundersen hadde plagiert flere av sine samtidskollegaer. Hun hadde lite å forsvare seg med, flere ganger gjentok hun at hun ikke helt visste hvordan det hadde kunnet skje. Er det mulig? Forskning på cryptomnesi, det vil si det å ubevisst ta en annens idé og gjengi den som sin egen, tilsier at det ikke bare er mulig, men også svært vanlig å plagiere uten å være klar over det. Dette ville jeg finne mer ut av, og jeg utviklet derfor et eget kvasivitenskapelige eksperiment. Min hypotese var som følgende: Dersom jeg klarer å plagiere med overlegg, samtidig uten å være klar over det, er det ille ute med forfatterstanden. Da plagierer vi nok mye mer enn vi er klar over. Men er det overhodet mulig å lure seg selv?

INTRODUKSJON: Tiden før jeg debuterte som forfatter i 2012 ble jeg nærmest hjemsøkt av plagiatangst. Romanen min, Stasia, hadde blitt til over flere års nærlesing av Aglaja Veteranyi, en rumensk-sveitsisk forfatter jeg holdt veldig høyt. Å lese og skrive meg opp til henne hjalp meg å finne min egen stemme. I de siste rundene med redaktøren lukte jeg derfor ut alt som kunne minne om lån eller sitater av Veteranyi, men stadig kjente jeg på frykten: Hva om jeg hadde oversett noe? Redaktøren mente det skulle gå greit om jeg vinka til Veteranyi på en eller annen måte, noe jeg løste ved å sitere henne innledningsvis. Så slo jeg meg til ro med det hele, men nå som den norske skjønnlitteraturen har begynt å hjemsøkes av anklager om plagiat og åndstyveri, ble jeg igjen plaget av den gamle plagiatangsten. Attpåtil registrerte jeg at stadig flere av samtidsforfatterne har med sitat- og referanselister bakerst i romanene sine. Hadde jeg gått glipp av noe? Visste plutselig alle kollegaene mine hvor skillene gikk mellom plagiat, intertekstualitet, appropriasjon og røveri i skjønnlitteraturen? På hvilket Forfattersentrum-kurs hadde de lært det? For å bøte på min egen angst og uvitenhet, forsøkte jeg å lære mer om prosessene som kan ligge bak et «plagiat». Jeg begynte å dykke ned i noe av vitenskapen bak det hele, og kom over et begrep som hjalp meg å forstå noe mer av det som skjer. Et begrep med det kryptiske navnet cryptomnesi.

  1. Novellen:
  1. Egenbedømmelse: Siden jeg ikke hadde tillatt meg å se på lista over bøkene jeg hadde lest, måtte jeg gå gjennom setning for setning og prøve å huske om jeg hadde plagiert dem eller ikke. Noen av plagiatene var enkle å oppdage og huske, spesielt onkel Erik som alltid snakket med motorsykkelhjelmen på (tatt fra Frank Tønnesens debutroman Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem). Så husket jeg at jeg plagierte Kristin Auestad Danielsen («Vår vesle, vårt eit og alt» fra hennes roman Vår vesle), og Aasne Linnestå («Her er diktet og barnet» fra hennes diktsamling HU). «Ingeniørene og formennene kan klare seg fint uten oss» hadde jeg stjålet fra Amalie Kasin Lerstangs diktsyklus Vårs, men jeg var ikke helt sikker om hun skrev det nøyaktig slik. Videre husket jeg at jeg tok noe fra Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei, og mente det var «Jeg er med, ikke noe problem». «Men hvorfor alle disse marerittene?» hadde jeg tatt fra Thomas Espeviks debutroman Hva ville Johannes gjort?. «Det hadde regna i noen dager, så bakken var kompakt og eiersyk» er en fin setning som jeg hadde stjålet fra Sivert Nesbøs tredje roman Sjøen om vinteren. Setningen «Jeg hadde skrevet diktet i angst» fremstod for meg som plagiert, men jeg klarte ikke lenger huske om, og i så fall av hvem. Det samme gjaldt setningen «Skulle vi virkelig krangle om det en gang til?» Ellers klarte jeg ikke å huske mer.
  1. Fasiten: Da egenbedømmingsfasen var avsluttet, gikk jeg gjennom fasiten. Følgende verk viste seg at jeg hadde plagiert i januar/februar 2019:
  1. Bernhard Ellefsen, Imot døden (2018): «Bilene feier raskt og støyende forbi meg. Jeg har syklet et kvarters tid hjemmefra.»
  2. Frank Tønnesen, Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem (2018): «Dette var mitt aller første møte med onkel Erik, som ikke var min onkel». «Han stoppet mopeden et godt stykke fra vannet og steg av, så kom han gående mot meg over sletta med hjelmen på som en astronaut». «Det var et mektig syn at han beholdt hjelmen på hele tiden». «Det var nesten umulig å forstå hva som ble sagt der inne i hjelmen». «Han lo godt og forsvant tilbake til mopeden og kjørte hjemover, eller hvor han nå var på vei».
  3. Amalie Kasin Lerstang, Vårs (2018): «Vannet rant videre. Forbi barndomshjemmet. Vi blir værende». «Ingeniørene og formennene».
  4. Zeshan Shakar, Tante Ulrikkes vei (2017): «Takk for sist. Jeg er med, ikke noe problem.»
  5. Aasne Linnestå, HU (2018): «Her er diktet og barnet, hand i hand. De puster». «De pustet fram bruene».
  6. Rune Salvesen, Resten av dagene vil drukne i fjorden (2018): «Frostrøyk stiger ut av munnen min, som tåke vi må komme oss gjennom.»
  7. Sivert N. Nesbø, Sjøen om vinteren (2018): Her hadde jeg plagiert en annen setning enn jeg trodde: «Kvelden før dei skulle kome hadde bestefaren gått ikring i hagen med ein berepose.»
  8. Oda Malmin, Steinauge (2018): «Det hadde regna i nokre dagar, så bakken var kompakt og eigesjuk.»
  9. Simon Strauss, Syv netter (2018): «Jeg skriver dette i angst»
  10. Kristin Auestad Danielsen, Vår vesle (2018): «Vår vesle, vårt eit og alt. Ho hadde kome seg på beina igjen og fullført.»
  11. Thomas Espevik, Hva ville Johannes gjort? (2017): «Hun hvisker ordene og kjenner seg trygg igjen. Men hvorfor alle disse marerittene?»
  12. Øyvind Vågnes, Vesaas (2017): «Ned, og inn i mørket. Det er dit vi skal.»
  13. Monica Isakstuen, Rase (2018): «Ville hun virkelig krangle om dette?»
  14. Lars Svisdal, Seg til inkjes (2018): «Gud betre».




Artikkelen er 3687 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement