Foto: Morten Brun og Nedim Husic.

En menneskelig skala

«Ingvild Burkey og Frøydis Sollid Simonsen er ikke to forfattere jeg pleier å se i sammenheng, men i 2015 nærmet de begge seg samme flik av virkeligheten,» skriver Hanna Malene Lindberg.
01.10.2019 - 11:52

Jeg har alltid gått til litteraturen med entusiasme, men enkelte ganger føles denne entusiasmen mer vektig enn ellers. Dette skjer gjerne når jeg innser hvor tett koblet mitt litteratursyn er til mitt verdenssyn, som kanskje kan oppsummeres slik: Jeg tror at mye av vårt ansvar som medborgere handler om å forstå hvordan vårt utsyn på virkeligheten er ett av mange, og forsøke å fatte hvordan andres utsyn er like virkelige og vektige. Dette er en oppgave vi aldri kan komme i mål med, men i og med at jeg har en gjennomgående tro på at ordene vi produserer gir uttrykk for vår plass i samfunnet, verden og universet, er litteraturen et av stedene jeg kan gå for å legge stadig nye biter til verdensordenen.

Det er ingen banebrytende konstatering at vi kan presenteres for de samme faktaene og hendelsene, og slutte totalt ulike konklusjoner av disse. Vi sorterer tross alt alle informasjonen vi presenteres for etter et verdenssyn vi mener er det best mulige – hvis ikke hadde vi endret dette relativt raskt. I dagspressen og fagartikler blir vi stadig møtt av sprikende oppfatninger av hvordan verden og samfunnet henger sammen, men likevel er det i litteraturen jeg som oftest finner at de forskjelligste posisjoner gir gjenklang i meg. Her åpnes det opp for nye subjektive versjoner av det jeg allerede har inntatt et annet ståsted overfor – og slik gjøres nye perspektiver på verden tilgjengelig for meg.


Artikkelen er 1833 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement