Illustrasjon: Yokoland.

Dag Solstad – en hedersmann?

«Uten å ha lest ‘Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen’ kan jeg si: Den passer perfekt inn i fortellingen om Dag Solstad som forfatter», skriver Eli Frøvoll Thoresen om Dag Solstads bokforsider.
27.09.2019 - 12:54

Tilbake i 2009 fikk førsteamanuensis i litteraturvitenskap Inger Østenstad oppmerksomhet rundt sin doktorgradsavhandling Hvorfor så stor? En litterær diskursanalyse av Dag Solstads forfatterskap. Østenstad hadde funnet at Solstad alltid hadde vært dyktig til å posisjonere seg som forfatter gjennom langsiktig merkevarebygging, ble det skrevet. Ifølge Østenstad selv var hensikten hennes å undersøke en ny måte å studere litteratur på, nemlig den litterære diskursanalysen. Det vil si å se litteraturen som verk i verden, i det samfunnet den hører til. Dette brøt med den dominerende autonomiestetikken, forestillingen om at en tekst best lar seg studere løsrevet – alene – og skapte sådan rabalder. Hvordan våget hun å antyde at Solstad var en vare? Analogien om børs og katedral smeltet sammen. Ville Jesus se seg nødt til å jage en av våre viktigste forfattere ut av tempelet?

Mye har skjedd siden 2009. En ny roman og en essaysamling har blitt lagt til Solstads bibliografi, i tillegg til en rekke nyutgivelser av tidligere titler. Felles for alle er at de stort sett følger samme visuelle mønster som før: som om de har et ønske om å knapt eksistere.



Artikkelen er 2050 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement