Illustrasjon: Martin Asbjørnsen.

For Brexit tikker klokken bakover

Ali Smith og Jonathan Coe skriver begge såkalt "Brexlit": På hver sin måte forsøker de å nøste opp i de komplekse mekanismene som har forårsaket Brexit.
09.09.2019 - 12:15

Befinner Brexit seg på grensen til det umulige? Det er David Runciman, professor i historie ved universitet i Cambridge og leder av podcasten ‘Talking Politics’, som stiller dette spørsmålet i et essay i London Review of Books.[i] For er det på noen som helst måte mulig for Storbritannia, som en nasjon som er avhengig av andre lands arbeidskraft, varer og tjenester – altså det globale, kapitalistiske markedet – å reforhandle spillereglene i verdens største handelsorganisasjon, EU?

Uansett hvordan man vrir og vender på Storbritannias utmelding av EU, kommer man fram til at dette handler om grenser. Før valget handlet Brexit om hvem og hvor mange som krysset grensene, og kostnadene ved å være med i EU. I etterkant handler det om hvem som ikke kan krysse grensene og hvilken handelsavtale Storbritannia skal ha med resten av Europa, altså hva som skal få krysse grensene og til hvilken pris. For Brexit er i bunn og grunn et ønske om å bygge et nytt sett med grenser – i stedet for å være medlem av en organisasjon som har hatt som mål å gi grenseløse overganger for handel og arbeidskraft. Bare framtiden kan svare på hva som historisk lar seg gjøre og ikke, men et par nye skjønnlitterære utgivelser kan hjelpe med å finne svar på det spørsmålet som for mange kanskje er like stort: Hvordan kunne det britiske folket gå inn for Brexit?



BLA 8/19. 21.08.2019.


Artikkelen er 4041 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement