Å holde verden i balanse

BLA utfordrer forfattere til å skrive en poetikk. Denne gangen er det Kjersti Annesdatter Skomsvold som retter oppmerksomheten mot sin egen skriving.
31.01.2019 - 12:12

BLA 1/19. 16.01.2019


Jeg skriver at det er stille i huset, og høst utenfor vinduet. Jeg er i mitt eget hus, ser ut på den røde og gule høsten i hagen utenfor. Vi har akkurat flyttet hit, til kunstnerboligene helt oppe ved skogen. De brunsvarte rekkehusene er umalte og slitne, men har noe evig og solid over seg likevel, og i dag skal jeg for første gang være alene hjemme i huset og skrive, mens mannen min følger barna i barnehagen. Det er ikke første gang, men jeg skriver at det er det, i begynnelsen kan teksten bli hva som helst, det er så overveldende, og det blir lettere når jeg får et par ting på plass, som at jeg har mitt eget rom å skrive i. Foreløpig er rommene fulle av pappesker, og vi har ennå ikke bestemt hvor vi skal ha hva, men jeg skal få mitt eget arbeidsrom i dette huset. Mannen min har flere ganger foreslått at vi kan ha arbeidsrom sammen, og hjertet mitt synker hver gang, jeg synes det er så vanskelig å være avvisende, og det er jo en romantisk, eller praktisk, tanke, at vi skal arbeide sammen, men jeg tror ikke jeg kan skrive en roman med ham på den andre siden av bordet. Aller best liker jeg å være helt alene i huset når jeg skal skrive, som i dag, så jeg kan sette meg hvor jeg vil, gå ut og inn av rommene uten å møte andre mennesker. Men jeg må vite og tro at menneskene kommer tilbake, at de kommer inn døra på omtrent det og det klokkeslettet, og at de blir ganske glade for å se meg, om vi har kranglet klarer jeg ikke å skrive om noe annet enn selve krangelen, hvis jeg klarer å skrive noe som helst.

Artikkelen er 3357 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement