Life is large, large! Essay. Rosemary Tonks skrev fra innsiden av Swinging Londons bohemkretser, før hun brant sine egne bøker og forsvant. Hedda Robertsen Hedda Robertsen forfatter og filmkritiker. Siste bok: Upraktisk kjærlighet (Cappelen Damm, 2024). Publisert onsdag 20. mars 2024 Del på Facebook Del på Twitter For å lese denne artikkelen må du ha abonnement på BLA. Allerede abonnent? Logg inn her Digitalt abonnement: 1 kr for en måned. Deretter 39 kr per måned. KJØP Fysisk og digitalt abonnement: 199 kr for tre måneder KJØP Allerede abonnent? Logg inn her Min side ✕ essay
En hvit t-skjorte Til BLA 4/25 «Mote», inviterte vi Olav Fangel til å skrive en tekst om et plagg fra egen garderobe.
Thaisilke Til BLA 4/25 «Mote», inviterte vi Monica Goksøyr til å skrive en tekst om et plagg fra egen garderobe.
Klær har ikke eiere, bare brukere Klærne jeg har kjøpt, kunne stått som en materiell biografi over mitt liv. Derfor kvitter jeg meg med dem.
Den nødvendige optimismen Hvordan skal vi møte nedgangstidene for litteraturen, kritikken og tidsskriftene? Skal vi fortsette å synge våre klagesanger eller er tiden inne for å yte konstruktiv og kraftfull motstand?
Dødens dilemmaer Eva Grindes debut forsøker å komme under huden på menneskene, men avstanden blir for stor på papiret.
Storpraten Blant rekkene av fyll, rus og elendighet finner vi noen lærdommer om det norske samfunnet.
Den kom fra en kunstskole The White Pubes Poor Artists undersøker hvorfor noen orker å bli kunstner blant kunstverdenens monstre i kapitalismen, men kunne vært tjent med å punktere sin egen boble.
Fleabag fra Søndre Telemark Erik Eikehaugs nye roman dras mellom å være et nært og omtenksomt portrett av en kvinne i oppløsning, og et skråblikk på et selvhøytidelig Kultur-Oslo.
På parfymespråket Med en utvidet interesse for duft har internett også skapt et rikere språk om parfyme. Men har det gitt oss et bredere ordforråd for luktesansen, eller har det snarere etablert en ny nisje innen fan fiction?
Klimakrisen fødte grumsete feer Organiske elementer har grodd seg til i moten. Kanskje er gen z’s motreaksjon på millennials’ sportslige minimalisme – deres omfavnelse av ornamentering i alt fra heksete bruktklær til totusentallstrash – egentlig et uttrykk for tapet av en natur generasjonen aldri har kjent.
Natur, revolusjon og frøballer Fukuokas manifest er en hyllest til naturen, en kritikk av vår tro på menneskelig kunnskap og en (åndelig, men jordnær) håndbok for et rikere liv med enklere midler.
Bemerkelsesverdig novelledebut Simen Holm viser at vi er passive vitner i våre egne liv, uansett hvor hardt vi prøver å bryte ut av etablerte mønstre.
Espedals metamorfoser Kritikk. Tomas Espedal skriver villere og friere i sin nyeste utgivelse, som preges av taktskifter og plutselige brudd.
Poesien tror den kan krysse grensen ustraffet Intervju. Månedens poet er Ingvar Gundersen. Han har skrevet diktet "Muren" i spalten Eitt nytt dikt.
Norsk litteraturs fremste pick-me-girl Sigrid Undset er påståelig, argumenterende og sterk. Noen ganger ramler hun med hodet først, men vi elsker henne likevel.
Om de uvedkommende: Når steinen skriver Trenger prosakunsten å frigjøre seg fra sin menneskesentriske historie?
Florateknikk og floramagi – om tidens plantesamtaler Det er vår, og den teknovitenskapelige omgangen med vekstene og naturen får sin motvekt i nye former for gjenfortrylling – poesien, så vel som filosofi og eksperimentell forskning.
Småbruksdrømmerier Bør vi avkreve presise verdensbeskrivelser fra en Kulturredaktør som vil gjøre en hjemme-hos-reportasje med sitt store idol?
Et kontrafaktisk manifest: Romanen som åpner lukkede dører Historien er full av dypt begravde hemmeligheter. Den kontrafaktiske romanen kan være en av nøklene til hvelvet, og alt det usynlige som gjemmer seg der er «det stoff som drømmer veves av».
Norsk litterær taksonomi Hvem er hvem og hva rører seg egentlig i norsk litteratur? BLA gir deg oversikten.
Det er vanskelig å bare la tiden være Intervju. Månedens poet er Kjersti Bergersen. Hun har skrevet diktet "omnibus" i spalten Eitt nytt dikt.
«En god forfatter er en som kan lykkes med bruken av klisjeer» Enquete. Hvordan forholder forfattere, kritikere og redaktører seg til klisjéer i hverdagen? Vi har spurt et lite utvalg om hvordan de forholder seg til klisjéer når de leser og skriver, og hvilke kjepphester de rir når de selv skriver.
Hvis du ikke kan peke på hvem slekta di er, får du et problem Intervju. Sigbjørn Skåden forteller om mytologi, samisk identitet og å skrive ikke-kriminallitteratur i forbindelse med hans nye roman Planterhaug.
Frihet under janteloven: et norsk folkeeventyr I forskjellsbehandlingen av Espen Askeladden og Peer Gynt ligger selve nøkkelen til å forstå det største norske paradokset av dem alle: Vårt uforklarlige elsk-hat forhold til janteloven.
Stakekrisen: Hvilken herlig idræt skiløpning er! Bak vinteridyllen skjuler det seg en fullskala krig mellom det tradisjonelle og det moderne Norge.
Ikke akkurat en gave til leseren Pussige formvalg og livløse beskrivelser punkterer det som kunne vært en interessant utforskning av kvinnelig fellesskap og ensomhet.
Opphavet er et fremmed sted Gunstein Bakke ønsker å utvikle sitt poetiske språk i sin siste samling, men holder seg samtidig på trygg grunn.
Gjendikterens oppgave D. H. Lawrence var ikke redd for å provosere. Den ambisiøse fortolkeren Eirik S. Røkkum, kunne gjerne vært enda dristigere.
Mikrologiske svev Aby Warburgs tenkning om kunsten er en intervallenes og overfartens filosofi – og den har alt annet enn mistet sin kraft.
Parterapi med smartapparat Det tredje minnet nyttar eit smartapparat og eit samansett parforhald for å filosofera over store spørsmål.
Et kronglete møte med Martin Heideggers filosofi Tross store løfter om klart språk og personlig formidling, faller ikke Henrik Holms prosjekt i god jord. Hvis man leter en innføring til Heidegger, er det nok lurt å begynne et annet sted.
Rattus americanus F. Scott Fitzgerald er en uovertruffen kronikør av amerikanske drømmer og sjeleliv.
Millenniets første kvartal Ved inngangen til det nye året ba vi et utvalg kritikere og forfattere om å løfte fram én forfatter eller ett verk fra 2000-tallets første tjuefem år. Et navn eller en tittel som ikke bør glemmes, og som sier noe om dette kapitlet i historien.