«Selv om Kazuo Ishiguro kan virke som en veldig postmoderne forfatter, er han til syvende og sist som en barokk kunstner, som maler stilleben etter stilleben med hodeskaller og døende blomster, timeglass og en lutt som ligger lett henslengt», skriver Hilde Østby. Illustrasjonen viser et stilleben med vanitas-motiv.

Melankoliens mester

Et ektepar som har glemt at de har et barn. Et barn som leter etter sine forsvunnede foreldre. En kvinne som mister sin elskede, bit for bit. Kazuo Ishiguro låner både fra fantasy, sci-fi og detektivsjangeren, fra myter og sagn, uten at han noensinne slipper taket i den eksistensielle melankolien.
21.08.2020 - 12:10

Det er to ting som er påfallende med Kazuo Ishiguro: Hans virtuose og springende omgang med sjangre. Og hans tilsvarende standhaftighet når det gjelder eksistensielle temaer.

Som mange andre ble jeg kjent med Ishiguro gjennom Anthony Hopkins. Filmdramaet The Remains of the Day (1993) handler om butleren Stevens (spilt av Hopkins). Han er den perfekte butler, men et desto dårligere menneske, som svikter både sine egne verdier og kjærligheten selv i lojalitet til arbeidsgiveren Lord Darlington. I tiden opp mot andre verdenskrig har lorden pleid forbindelser i Tyskland, og Stevens har samtidig latt være å gripe sin ene mulighet for kjærlighet, i kollegaen Miss Kenton.



Artikkelen er 1493 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement