En merkelig virkelighet

BLA 2/19. 18.02.19

Jean Baudrillard
America 
Verso Books, 2010
160 sider
Oversatt av Chris Turner

Det er alle tings skjebne å gjenoppstå som simulasjoner. Det hevdet den franske filosofen Jean Baudrillard i sin lille bok America fra 1986. Landskap blir til fotografier; kvinner til seksuelle scenarier; tanker til skriving og hendelser til TV. Det kan virke som om tingene i seg selv lever i kraft av en slik skjebne. Jeg venter ikke på at Donald Trumps presidentperiode skal bli ferdig; jeg venter på at Aaron Sorkin skal lage TV-serien «The West Wing 2.0: The total breakdown».

America er et finurlig lite verk som består av seks kapitler titulert i David Lynch-aktig stil, med navn som «Vanishing Point», «Utopia Achieved» og «Desert Forever». Boka er en kjøretur gjennom USAs enorme urbane landskap, som Los Angeles og New York, samt det glovarme ørkenlandskapet i Nevada. Dette er Ronald Reagans USA på 80-tallet; et tiår hvor penger og konservatisme ble seriøs business: et tiår preget av slutten på den kalde krigen, Japper, AIDS og et slags vennskap med Margaret Thatcher.

Baudrillard mener at å oppleve USA er å være vitne til en konstruksjon. Å reise dit er en aktivitet født av et behov for oppdagelse som ikke lenger eksisterer. USA har gjennom historien blitt båret frem som en forkjemper for frie verdier, en slags utopi for politiske holdninger av alle slag; det er det utopiske ved USA som gjør at mennesker fra hele verden trekkes mot dette overdimensjonerte landet. Men det hele er en fantasi. En simulasjon. Oppdagelsen av Amerika har ikke vært virkelig siden ‘The westward expansion’, siden John Steinbeck eller Jack Kerouac, noe Baudrillard understreker ved å påpeke at: å oppleve USA er som å oppleve en fantasi som aldri kunne blitt til noen annen plass i verden. USA er det eneste landet i verden som skaper seg selv ut ifra en idé om at det er noe det absolutt ikke er: «The greatest country in the world».

Dette kommer av at tanken om USA eksisterte allerede før det ble til landet vi kjenner i dag, en slag pre-kolonialistisk tanke, og slik har det fortsatt: «America is neither dream nor reality. It is a hyperreality. It is a hyperreality because it is a utopia which has behaved from the very beginning as though it were already achieved». USA er kanskje verdens største og mest suksessrike reklamestunt, og vi biter på, alle sammen. 

America kunne like gjerne ha vært skrevet for vår samtid. Det politiske klimaet i USA i dag fremstår mer og mer som en spøk, spesielt om man bryter det ned til enkelthendelser: en president som holder deler av det politiske systemet i en gisselsituasjon for å kunne bygge en enorm grensemur mot Mexico; en høyesterettsdommer som etter all sannsynlighet er en overgrepsmann; nepotisme, Twitter-byråkrati og en visepresident med freudianske komplekser maskert som konservativ religion. Det sies at sannhet er merkeligere enn fiksjon. Et sted i den varme amerikanske ørkenen fikk Baudrillard bekreftet dette.