Brev til et stumt og fjernt landskap

Det er et vart og sårt ønske om forståelse og samhold mellom menneske og natur i langdiktet Kjære Grønland, men landet selv forblir en hvit flekk på kartet.
22.04.2020 - 15:33

Ida Frisch

Kjære Grønland

Dikt

Tiden Norsk Forlag, 2020

64 sider


Hva vet vi egentlig om Grønland? Dette islagte landet som politisk tilhører Norden, geografisk Amerika, praktisk et sted hvor livsbetingelsene er harde, og ikke minst, klimaendringene synlige. Ifølge en undersøkelse fra i fjor har issmeltingen på øya firedoblet seg fra 2003 til 2013 – og konsekvensene er muligens enorme: Om hele innlandsisen smelter vil havet stige syv meter. Det er øyas reaksjon på klimaendringene Ida Frisch undersøker i langdiktet Kjære Grønland. Her oppretter hun en enveis brevveksling med øykjempen, i håp om å få svar på, og forståelse for, hvorfor Grønland forandrer seg: «For jeg bare lurer på hvor du er på vei uten oss. / Hva skal du bli til, vil du gjøre noe helt nytt, / skal du til et sted du ikke har vært før, / et sted jeg heller ikke har vært». Boken er utformet som en rekke brev uten avsender eller dateringer, rettet mot verdens største øy. Teksten er tydelig i sitt ønske om å ikke være en vitenskapelig redegjørelse – i stedet etterstrebes en personlig forståelse og en relasjon mellom menneske og natur. Diktsamlingen er et samtaleforsøk, men av naturlige årsaker kan ikke Grønland svare, og jeg tar meg i å lure på hvordan denne ensidige dialogen kan gi oss en ny forståelse for vår plass i samspillet.



Artikkelen er 1479 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement