Å lese seg inn i verden og biblioteket

Iblant snubler man over et forfatterskap, eller en bok, som setter seg skikkelig i ryggmargen, hjernebarken, lilletåa og andre kroppsdeler. Eller, snubler og snubler, for forfatteren jeg snakker om er Ali Smith, og det er ikke som om hun er en uoppdaget perle, men likevel. Det føles likevel som en oppdagelse, fordi jeg i lesningen av Smith har oppdaget nye måter å møte verden på. Det høres bombastisk og storslagent ut, men noen ytterst få ganger er det faktisk sånn litteraturen virker i meg, og lar meg gå hoppende nedover gata fordi jeg tenker på den setninga og den innsikten og den måten å skildre på. Jeg ser folk og finner nye muligheter med Smiths blikk, ordene har lagt seg over netthinna og blitt et nytt filter på virkeligheten.

Det begynte med at jeg nærmet meg årstidskvartetten, som fortsatt skrives, og som i stor grad beveger seg i vår tids Brexit-Storbritannia. Det kan høres tørt ut, og det er jo mange som er skeptiske til litteratur med politisk tilsnitt, men denne kvartetten favner om det politiske og samtidens og fortidens konflikter på en måte som inkluderer, ja, hva skal man si, hele livet. Gjennom Autumn, Winter og Spring (og snart Summer) lar Smith oss ta del i hverdager som tangerer kunst og politikk, uten at det virker påtatt eller kunstlet. Alle delene og innsiktene virker vektige, og jeg godtar også de mest absurde svevende barnehoder og dansende nymfer på stranda som del av denne virkeligheten. I tillegg inkluderes kunstnerskap og historiske hendelser som alle fremstår relevante, som noe jeg blir nødt til å undersøke når bøkene er ferdiglest. Smith vekker en barnlig entusiasme i meg, som om jeg plutselig forstår noe, som om vi sammen gjennomskuer sammenhengen til verdens bestanddeler, og vår plass i det hele.

Så, da jeg besøkte min søster i Cambridge, gikk jeg rundt i Waterstones, denne fantastiske bokhandelen over flere etasjer, og fant, under bokstaven «S», en ny bit inn i Smith og virkeligheten: Novellesamlingen Public library and other stories fra 2015. Public library and other stories er ugjenkallelig smithsk, ut fra mitt begrensede årstidskjennskap til henne: Novellene er gripende, innsiktsfulle, merkelig absurde og likevel livsnære. Vi har en kvinne som gror en rose ut av kroppen, en mann som blir rapportert død av avisen, ikke bare én, men to ganger, Katherine Mansfield, som også spiller en stor rolle i Spring, dukker opp i nåtiden og ler over hvordan vi forsøker å finne mening i avdøde forfatteres eiendeler. Det er små hendelser, som «I stepped out of the city and into the park. It was as simple as that», som leder til andre muligheter innenfor det enkelte liv.

Mellom novellene får vi innskutte små fortellinger Smith har fått av venner og bekjente, hvor de tar for seg sitt personlige forhold til biblioteket som institusjon – og disse personlige refleksjonene viser også bibliotekets betydning på samfunnsnivå. Hva mer kan en litteraturviterbibliotekar ønske seg enn fantastiske formuleringer om viktigheten av biblioteket og bøkene, for enkeltpersoner og for demokratiet? Og ikke er det i byråkratisk bibliotekstrategispråk, som jeg egentlig også lar meg begeistre av, men forførende formuleringer: «Because libraries have always been a part of any civilzation they are not negotiable. They are part of our inheritance», «For me libraries represent a serendipity of learning. […] Libraries can definitely lead you astray in the best possible way», «Choosing books each week was like laying out the dreams I could have». Åh, hva enn dere gjør i verda. Om dere har trua, eller ikke trua, på bøkers evne til å la oss forstå mennesker, politikk og verden rundt oss: Gjør dere selv en tjeneste! Les Smith, få nye innganger til virkeligheten, eller bare en skikkelig god leseopplevelse.

Ali Smith
Public library and other stories
Noveller
Penguin books, 2015
220 sider