Essay

Fra mikroorganismenes karriereveier: mot den hvite død

Historien er breddfull av store sykdomstilfeller. Både kjente pandemier som svartedauden og spanskesyken og mer dagligdagse forkjølelser har gitt avtrykk i litteraturen. Hilde Bondevik og Knut Stene-Johansen skriver om pest, influensa og sykdom som litteratur.

Svartedauden er blant de mest kjente epidemiene i historien. Den etterlot seg sterke avtrykk i kultur og historie: Særlig kjent i Norge er Theodor Kittelsens "Svartedauden" fra 1900, der han blant annet tegner fram "Pesta", personifiseringen av sykdommen. Bildet viser "Pesta kommer", fra Kittelsens serie.

Hilde Bondevik

Knut Stene-Johansen

Publisert fredag 22. mai 2020

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter 39 kr per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
199 kr for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

Ungdomsskolen er det eneste sanne sted!

Med ironi, innsikt og sårbare detaljer skriver Jonas Hansen Meyer fram en rølpete og nådeløs virkelighet.

Den pervo guiden

Magnus Helgerud tuller og tøyser med de gamle romerne. Innimellom er det morsomt også. Men for det meste er det bare tull.

Norge av i går og verden av i morgen

Mellom flyplasser: En karrierekvinnes midtlivskrise og spede forsøk på å forstå og lande i språklig egenartet roman.

Verkets larm

Håvard J. Nilsen skriver ambisiøst om hjembygda og norsk arbeiderhistorie, men romanens struktur står ikke helt støtt.

En velskreven og herlig uviktig roman

Marianne fra topp til tå er full av den litterære ironien som befrir oss fra tilværelsens alvor.

Prangende odyssé

Roger Lewis’ Erotic Vagrancy: Everything about Richard Burton and Elizabeth Taylor dyrker et høylytt og vulgært uttrykk.

Uoppriktige essays

Med sine essays beviste Wilde at det han mente om god lyrikk også gjelder for god essayistikk: Den er aldri åpenbar.

Å kjempe mot/med hjertet

I sin tredje bok balanserer Ingvild Lothe de ulike uttrykkene i forfatterskapet sitt. Resultatet er en drivende diktsamling om mødre og barn og natur.

Nestorens aporier

Å lese Atle Kittangs tekster i 2024 er ikke av historisk interesse. Det er en oppsiktsvekkende tydelig krystallisering av hva litteraturvitenskapen- og kritikken bør være opptatt av.

Ord og stillhet, grenser og muligheter

I sin nye roman griper Ali Smith rett inn i spørsmål om hvordan vi strukturerer samfunnet med ord og handling.

Dystopisk utflukt

Om fridom hos Jacqueline Harpman (og Sartre og Gud og oss).

Til litteraturens pris!

«Hvilken nytte har litteraturpriser for den lesende offentligheten?» spør Frode Helmich Pedersen, og drøfter den evig aktuelle striden om litterær kvalitet.

Med kirka som antagonist

Om synd, tilgivelse og kjærlighet hos Selma Lagerlöf og Grazia Deledda.

Rusens masker

Fra opphøyde ideer om overskridelse og nytelse til abscesser og vold, Maria Kjos Fonn vil være så konkret som mulig i skildringene av rusens sammensatte virkelighet.

GENA

Det er motsetningen mellom det utflytende, kaotiske ved formen – alt det menneskelige rotet, det oppfarende og impulsive – og det gjennomtenkte og skrevne, som gjør filmene til John Cassavetes så dypt fascinerende.

Opiomania

Fra opiumsvalmuen til sprøyta i armen: 200 år med opiatlitteratur som bibliotekmetadon mot farlig nysgjerrighet.

Alkoholens ansikter

I selskap med forfattere som Duras, Hemingway og Bukowski skåler poeten Eirik S. Røkkum for det litterære livet, og lar fylla fare.

Max Brods søstre

Nyskrevet dikt av Cecilie Løveid

– Ville aldri kasta øl på noen av fri vilje

På sida. BLAs vannpistolintervju med ekstralitterære spørsmål stilt til litteraturfolk. Månedens intervjuobjekt er Kamilla Danielsen, forfatter og ufrivillig samfunnsdebattant.

Ingen andre enn deg

Entusiastiske essays. Fra én låt i Bob Dylans tidligere uutgitte katalog trekker den britiske forfatteren Geoff Dyer tråder til D.H. Lawrence og Philip Larkin, og nøster samtidig ut Dylans enestående evne til å formidle følelser.

Velbrukte motiver med ny klang

Anngjerd Rustand skriver både egenartet og tradisjonstro om en uvirkelig virkelighet.

Lenge leve lekenheten

Hilde Susan Jægtnes fortsetter å være en av våre mest lekne og utforskende forfattere, men er hun likevel for forsiktig?

Under mursteinen, romanen!

Johan Harstads nye bok er både et kjærlighetsbrev til forstaden og en krigserklæring mot tidsånden, men mest av alt en fantastisk roman.

Formødre, fornorskning og fortørnelse

Kathrine Nedrejords nye roman skriver samisk kvinnehistorie. Samtidig portretteres fornorskningen med sinne, men ikke uten sårbarhet.

Kvinner i små, trekkfulle hus

Gunnhild Øyehaugs nye roman inviterer leseren inn i et indre rom som er fullt av spøkelser, kjærlighet og metakommentarer. Her kjem sola rører ved det taktile og sære, våre tankespinn og oppheng.

Reisen uten egenskaper

Essay. «Man unnslipper ikke sitt eget liv. Man bare later som noen ganger», skriver Eirin Betten, om en tur til Lofoten som – dessverre – ble akkurat slik hun forestilte seg.

En perpendikulær flukt mellom drømmer og virkelighet – en samtale med Mircea Cărtărescu

Forfattersamtale. Vår utsendte på Louisiana Literature fikk røvet en time ut av timeplanen til muligens Romanias største forfatter, Mircea Cărtărescu. I tillegg til å samtale om hans siste roman i norsk oversettelse, Solenoid, dukker de ned i drømmer, kvantefysikk og Franz Kafkas enestående vei inn i litteraturhistorien.

Down Under Kafka

Essay. Om Shaun Prescotts romaner og Australias outback.

Virkeligere enn virkelighetslitteraturen

Intervju. Arild Vange og Asbjørn Stenmark har gått sammen om å oversette et utvalg av Franz Kafkas tekster i boka Tapte fragmenter. Vi diskuterte forholdet mellom angst og slapstick, hvordan det er å oversette sammen og hvorfor Kafka fortsetter å fascinere 16-åringen i oss.