Utsikt i endring

Gratulerer med jobben, og velkommen til skjebnefellesskapet med oss i BLA, kalt «to redaktører på én stilling»! Kommer dere til å telle timer?

Ola: Det føles nesten smålig når vi nå skal få lønn for å gjøre noe så gøy som å lage et tidsskrift, men jo, vi må nok i hvert fall passe på litt. Vi har begge familier, og spesielt av hensyn til dem er det viktig at vi ikke bruker mye mer tid på denne jobben enn det er meningen at vi skal. Men vi har tro på at vi gjennom godt organisert og strukturert jobbing likevel vil kunne levere ganske mye innhold på et høyt nivå.

Flere har spurt seg hvordan tradisjonen Vinduet står i skal videreføres digitalt. Har dere noen spesielle årganger eller redaktører av Vinduet dere finner inspirerende til deres versjon av Vinduet?

Simen: Jeg har egentlig høye tanker om alle inkarnasjonene av Vinduet som har vært på 2000-tallet. Og det var utvilsomt bra før det også, det er bare i den perioden jeg har vært mest aktiv som leser. Så føles det naturlig å se til den perioden for 10-15 år siden da Vinduet kanskje var vel så bra på nett som på papir. Men jeg tenker virkelig at det er noe å ta med seg fra alle redaktørsensibilitetene. Selv om det mest konkrete å si er at vi er veldig begeistra for hvordan nåværende redaktør Maria Horvei redigerer Vinduet, og nesten bare får ta det derfra.

             Henter dere inspirasjon også fra utenfor Norge?

Ola: Det er ikke noen hemmelighet at vi spesielt ser til USA for inspirasjon. Noe som er misunnelsesverdig med den litterære offentligheten der, er at den er stor nok til at rimelig «smale» publikasjoner som for eksempel The Believer, N+1, The Baffler, McSweeney’s likevel er levedyktige. Det er ikke mulig i et land med fem millioner innbyggere og sitt eget språk, men vi er heldige som har offentlige støtteordninger, og at et forlag som Gyldendal faktisk gidder å tape penger på å produsere et gratis nett-tidsskrift. 

Er foranderligheten i profil, form og format noe av selve «Vinduets ånd», med relativt hyppige redaktørskifter?

Simen: Jeg har i alle fall syntes at det har vært veldig spennende å studere hvordan skiftene avtegner seg, ikke minst fordi redaktørene har vært ganske forskjellige. At Vinduet brått kan gå fra å være ganske lukket til vidåpent, liksom, og at det er noe av sjarmen. Etter hvert i jobben blir man sikkert litt lei av å snakke om dette som et fysisk vindu, men jeg merker at jeg ikke er det ennå.

Hvor viktig blir det for dere å bruke sosiale medier som en del av formidlingen av tidsskriftet? Er et digitalt Vinduet egentlig mange små vinduer og ulike plattformer?

Ola: Vi kommer ikke utenom at vi på et eller annet vis må skaffe trafikk inn på Vinduet, og at slik trafikk ofte kommer fra såkalt sosiale medier. Det er vel forhåpentligvis en stund siden noen trodde at Facebook var et morsomt verktøy for å få til artige ting, og det er viktig å ikke ha noen illusjoner om hva det her er snakk om. Når Vinduet sin Facebook-side får følgere, så er de ikke egentlig Vinduets, men Facebook sine, og når det passer for dem vil de ta seg betalt for å gi oss tilgang til deres tidslinjer. Hele målet er jo at Facebook skal bli enda større og tjene enda mer penger, men noen ganger kan det sammenfalle med at vi også greier å nå ut til flere interesserte lesere. Så vi vil benytte sosiale medier i formidlingen, men varsomt. Et nyhetsbrev vil muligens kunne være vel så nyttig, og forhåpentligvis vil sida etter hvert bli så god at man faktisk oppsøker den direkte og blir værende når man havner der.

              Hva slags stoff vil dere prioritere?

Simen: En typisk utgave av Vinduet er jo egentlig ganske variert, sjangermessig, det er ikke alle tidsskrifter som jevnlig trykker ekfraser, for eksempel. Vi vil definitivt prøve å ivareta den variasjonen – om så ikke fra uke til uke, så forhåpentligvis over en periode som tilsvarer utgivelsesfrekvensen på papir. Så har vi en del løse ideer om spalter og formater vi har lyst til å prøve ut, men det meste vil nok kunne falle inn under kategoriene essayistikk, journalistikk og kritikk. Det høres kanskje litt traust ut, men det skal ikke bli det.

Behovet for å kunne holde seg tettere på den aktuelle debatten var en av forklaringene fra Gyldendals side på hvorfor de ønsket å gå digitalt. Er dere egentlig enige i at det er viktig? Er det ikke det dagspressen er til for?

Simen: Det er et godt poeng, det, altså. Men jeg har nok noen ganger blitt slått av at det kan gå litt lenge mellom hvert nummer av Vinduet. Så målet får kanskje være en mellomting av dagspresse og kvartalstidsskrift.

Har dere en hjertesak eller en uttalt tilnærming til litteratur og kulturformidling som kommer til å prege det vi kan vente oss av Vinduet?

Ola: En annen ting vi liker med både den amerikanske og den engelske litterære offentligheten er i hvilken grad forfattere med litterære og språklige ambisjoner ikke bare bedriver fiksjon. At det finnes en sakprosa som kan være, tja, litt mindre saklig? Ikke at det ikke eksisterer i Norge, men den typen essayistikk og reportasje håper vi å kunne løfte frem.

             Hva gleder dere dere mest til?

Ola: Å publisere utrolig gode tekster! Nettformatet gir oss muligheten til å gi hver og en tekst den oppmerksomheten den fortjener. Vi gleder oss helt vilt til å endelig ha en ferdig side og bare si til verden: «Se på dette her! Se så vakkert, se så viktig! Tenk at det finnes!» Det blir en god følelse.