Friskmeldt festival

Da det ble klart hvor inngripende koronapandemien er for samfunnslivet, ble det antageligvis også stadig tydeligere at litteraturfestivalen på Lillehammer – et av navene i norsk litteraturbransjeliv – ikke kunne gå som planlagt. Det var kanskje ikke bare lett å forholde seg til for dere som driver festivalen?

Vi var i innspurt på programmet, travle, men godt fornøyde med at festivalen vi hadde jobbet med så lenge lå an til å resultere i så mange fine arrangementer. Fokus hos festivaladministrasjonen var korrektur og noen siste runder for å sikre avtaler der noe fortsatt var usikkert. Midt i dette hektiske og målrettede arbeidet føltes det merkelig, men like fullt nødvendig for meg som festivalsjef, å forberede kollegaene på at det kanskje ikke kom til å bli den festivalen vi hadde planlagt. Den første uka i mars gikk, programmet var komplett, og beskjeden jeg ga til kollegaene var: fortsett å jobbe, ikke send katalogen til trykk, tenk på alternativer til avlysning!

På ettermiddagen 12. mars ble Norge «stengt». 16. mars hadde vi ekstraordinært styremøte, hvor den uvirkelige situasjonen ble diskutert og hvor vår alternative plan ble vedtatt. Vi fikk styrets velsignelse til å styre mot en annerledes festival, som innebar at vi utsetter deler av festivalen til høsten og gjennomfører deler av den digitalt på opprinnelig tidspunkt. Denne beslutningen ga oss mulighet til å jobbe konstruktivt og, på et tidlig tidspunkt, gå ut med nyheten og informere forfattere, frivillige og publikum. Da var det fortsatt en stund til det forelå forbud mot å gjennomføre arrangementer i mai, men statsministeren hadde allerede sagt at nordmenn måtte forberede seg på en annerledes 17. mai, og det var jo ingen tvil om at en festival av vårt format ville være uforenlig med smittevernhensyn.
Beslutningen var derfor enkel. At vi ikke måtte sitte ukevis på gjerdet og vente på forbud eller klarsignal til å gå videre frigjorde energi til å reorganisere og legge kreftene inn i noe som var gjennomførbart og lystbetont.

Siden festivalen i år ikke kan samle folk på Lillehammer, vil den heller komme hjem til folk via NRK, både på tv, radio og nett. Det er langt mellom «Nordens største litteraturfestival» og «Nordens største digitale litteraturfestival», som det vel ikke er så mye konkurranse om? Hvilke grep har dere gjort for å tilpasse festivalen til situasjonen?

Vi er ikke alene om å jobbe digitalt nå. Langt ifra og jeg er imponert over hvor raskt mange aktører har snudd seg og hvor mye interessant som har kommet ut av det. For eksempel var Litteraturhuset i Oslo veldig raskt i gang og tilbød publikum akkurat hva de hadde behov for i isolasjonen; å møte forfattere og litteraturen i arrangementer på nett.

Vår tidshorisont er annerledes. Vi har hatt tid til å planlegge og vi har også tenkt at det blir viktig for oss å lage arrangementer som er tilpasset det digitale formatet og som er profesjonelt produsert, siden vi har regnet det som sannsynlig at det vil ha inntrådt en metthetsfølelse i henhold til de mange lavterskel kulturtilbudene innen slutten av mai, og at vårt arrangement forhåpentligvis skulle avvikles på et tidspunkt hvor folk igjen var mer ute.
Å få samarbeide med NRK er selvsagt en fantastisk mulighet! Både fordi vi da i enda større grad kan være en festival for hele Norge, tilgjengelig for hvem som helst, rett hjem. Og ikke minst fordi vi i samarbeid med NRK lærer enormt mye om digitale produksjoner og får laget våre ting ved hjelp av deres profesjonelle apparat.

Et annet grep er at vi samarbeider med festivalkollegaer internasjonalt, og slik det ser ut nå kommer vi til å ha co-produksjoner med Brooklyn Book Festival og FILBA-festivalen i Buenos Aries som del av våre festivalsendinger.

Det er klart at det ligger et enormt formidlingspotensial i å bli kringkasta via NRK. Som du sier, kan det tenkes at langt flere vil få glede av festivalprogrammet i år. Men har det brede nedslagsfeltet også gitt føringer for hva som kommer med på programmet og ikke? Er det for eksempel mindre plass til bøkene og forfatterne som vanligvis står utafor det litterære rampelyset?

Med noen få unntak er festivalen vi nå lager i samarbeid med NRK identisk med den vi hadde planlagt for Lillehammer. Forskjellen, og den er dramatisk nok, er at vi kun får plass til et utvalg, slik at forfattere som skulle hatt to eller tre arrangementer på Lillehammer står igjen med kun ett. Eller kanskje ingen. Slik blir det dessverre. I tillegg er alle arrangementene kortet ned og tilpasset skjerm.
Bredden har vi likevel tatt vare på. Nina Lykke er den forfatteren som selger best i Norge om dagen. Hun deltar i en samtale med Jens M. Johansson. I løpet av helgen får vi møte Dag Solstad, Maja Lunde, Linda Boström Knausgård og andre velkjente forfattere som vil være attraktive for et stort publikum. Følger man sendingen tror jeg mange også vil gjøre nye bekjentskaper. Kanskje har de ikke lest Joakim Kjørsvik eller Tine-Jarmila Sir. Kanskje er det første gang de opplever Maria Kjos Fonn eller Alejandro Zambra, sistnevnte på linje fra Santiago de Chile. Vi kommer også for eksempel til å ha med Mariana Enriquez fra Buenos Aires og Sara Stridsberg fra Stockholm. Også quizen, som for mange er det viktigste enkeltarrangementet på Lillehammer, er med. Vi ønsker at publikum, enten de er garvede festivalgjengere som er lommekjent på Håkons pub og kjenner det hele, eller de opplever den for første gang, skal få opplevelser som gjør at de får et godt utbytte og ønsker å komme tilbake, forhåpentligvis da på Lillehammer.

Ja, for publikum består festivalen vanligvis nesten like mye av alt det sosiale rundt i Lillehammers gater, som av selve programpostene. Hvordan blir det med festivalfølelse i den digitale varianten?

Dette er det vi mister i år og som både publikum, forfattere og ikke minst vi som inviterer inn kommer til å savne. Vi er i dialog med en aktør som jobber på spreng med å utvikle en ny, digital møteplass, spesielt tilrettelagt for kulturarrangementer, så vi kommer mest sannsynligvis til å teste ut det. Altså: Alle som har lyst til å henge litt og være med på nachspiel etter NRK-sendinga vil få mulighet til det. Tror jeg. Følg med!

             Hvordan har omstillinga påvirka økonomien deres?

Vi hadde inngått kontrakt med alle forfattere og artister da vi gjorde om på planene og vi tok en prinsipiell avgjørelse om at alle honorarer skulle dekkes, uavhengig av om vi fikk gjennomført arrangementene i en digital eller utsatt variant eller ikke. Det ligger an til at festivalen får et underskudd i 2020. Inntektene våre dette året er betydelig lavere, så selv om utgiftene også blir lavere klarer vi ikke å gå i balanse med mindre billettkompensasjonsordningen som ble lansert litt tidligere i år blir forlenget og også gjelder for oss som har arrangementer i mai. Hvis det skjer, har jeg et håp om at vi skal klare å gå ut av året i null.

Dere har delt opp festivalen i flere biter, som du sier. Tidligere i vår hadde dere en minifestival sendt fra en telefonboks på Kjelsås, til høsten vil dere gjennomføre Sigrid Undset-dager, mens hoveddelen skal streames, noe som omkalfatrer mulighetene for hvordan en festival kan gjennomføres. Allerede begynner særlig den digitale formidlinga å føles normal. Nå, rett før premieren på NRK: Er det muligheter å hente her for framtida?

Ja, vi lærer mye nå, og noe av det vil vi helt sikkert ta med oss videre. For eksempel det å samarbeide mer internasjonalt. Samarbeid med festivaler og arrangører i andre land håper og tror jeg skal bidra til at Lillehammer-festivalen blir enda mer interessant fremover.
Når det kommer til det digitale, tror jeg det er viktig at vi stopper opp når denne unntakstilstanden er over og ser på konsekvensene. Hva har vært bra og hva er mindre heldig? Hvor trenger vi en sterkere regulering for å ivareta forfatterne, slik at arrangementer, som har blitt så viktig i en forfatterøkonomi de siste årene, kan fortsette å være det?
Jeg har sterk tiltro til at publikum vil ønske seg tilbake til de fysiske møteplassene når det igjen blir mulig. Å overvære en forfattersamtale, for ikke å snakke om en opplesning eller performance, når du selv er i rommet gir en helt annen intimitet og nærvær som øker kunstopplevelsen.

For å være litt dust: Det er litt påfallende at Sigrid Undset-dagene, på 100-årsjubileet for Undsets første bok om Kristin Lavransdatter – en romanfigur som altså dør av pest – rystes ved grunnvollen av en global pandemi?

Interessant poeng, det hadde jeg ikke tenkt på, men det skal jeg definitivt gruble videre på. Verdt et arrangement i seg selv det når vi feirer festivalens 25-årsjubileum, Kransens 100-årsjubileum og møtes på Lillehammer i slutten av november!

BLA 5/20.