Artikler etter utgave
3-2019
Myten om den norske mannen
Myten om den norske mannen
For å avkrefte mytene om den tause mannen må vi snakke mer om hvordan menn forholder seg til sine egne følelser. Det bør helst skje med en mer folkelig tone, ifølge Brit Aksnes, som har snakket med 23 menn om livet, sex og partnere.
Å kjempe en hverdag
Å kjempe en hverdag
Er kvinners hverdagsliv en hverdagskamp? I diktantologien "En eller to eller hundrevis av søstre" samles flere generasjoners skrift om definisjonsmakt, rett til å bestemme over egen kropp, vold og skam – og ordene skaper gjenklang også i dag.
Ligner, ligner ikke
Ligner, ligner ikke
I februar ble Jan Grue nominert til Nordisk råds litteraturpris for levnetbeskrivelsen Jeg lever et liv som ligner deres, noe som må kunne kalles en milepæl for norsk sakprosa. BLA har tatt en prat med forfatteren.
Hjernen er ikke alene
Hjernen er ikke alene
Hjernen er en illusjonist: Den kan påvirke om vi føler oss levende eller døde, få oss til å hallusinere klassiske konserter eller tilegne oss et annet kjønn (uavhengig av kropp). Vitenskapsjournalist Helen Thomson introduserer oss for noen spesielle mennesker som opplevde nettopp dette.
2-2019
Penger i kassa?
Penger i kassa?
Det prates lite om penger i litteraturbransjen, og om det først skjer er det i negative ordelag: Ekstern finansering, nedskjæringer, lave honorarer. Vi tok en prat om forholdene med Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske Forfatterforening.
Helvetes renter
Helvetes renter
Vår tids økonomiske system lever av gjeld, renter og håp om fremtidig vekst. Dante visste hvor slike håp fører hen.
Er fascismen på vej tilbage til Italia?
Er fascismen på vej tilbage til Italia?
Det italienske bogmarked bugner lige nu med bøger, der skiftevis forklarer, fordømmer og analyserer fascismen. Både den gamle og den nye. Den betydelige strøm af bøger skyldes bl.a. højrefløjspartiet la Legas store folkelige opbakning lige nu.
Den politiske økonomiens ufornuft
Den politiske økonomiens ufornuft
I Kapitalens spøkelse avkler Joseph Vogl økonomifagets forvirrede forhold til teori og praksis.
Hvordan få lesere i en travel tidsalder
Hvordan få lesere i en travel tidsalder
Entusiastiske essays: Hva er verdt å lese? BLA inviterer engasjerte skribenter til å plukke fra egen hylle.
Å skrive "Paris-kontorene"
Å skrive "Paris-kontorene"
BLA utfordrer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver. Denne gangen svarer Hans Petter Blad.
Akutt nåtid
Akutt nåtid
"de" er en varm fortelling om et mor-datter-forhold, der den unge jentas sorg over morens sykdom ikke så lett lar seg utskille fra de følelsene som ellers preger det å være ung og identitetssøkende.
Å bo i litteraturen
Å bo i litteraturen
– For meg er Eldrid Lundens bøker rom å komme tilbake til. Slik fungerer virkelig god litteratur, sier Kjersti Bronken Senderud om sin tidligere lærers forfatterskap.
Umuligheten av å vende hjem igjen
Umuligheten av å vende hjem igjen
Debutroman om bygda, barndom og familie løftes av originale formgrep og sterk språkbevissthet.
Arkiverer kaoskreftene mens isen smelter
Arkiverer kaoskreftene mens isen smelter
Wera Sæthers roman "Lavlandet" spenner mellom behovet for å bevare og for å overskride. Slik makter den å gi klimasituasjonen et litt dypere avtrykk i bevisstheten.
Tilstandsrapporter fra kjønnsmarkedet
Tilstandsrapporter fra kjønnsmarkedet
Forfatteren bak den virale snakkisnovellen «Cat Person» debuterer med en samling fortellinger som kretser rundt spørsmål om kjønn, sex og makt. Tross lovende anslag skjemmes samlingen av billige triks og et hånlig blikk.
Affeksjon, blikk og politikk
Affeksjon, blikk og politikk
Det hevdes stadig at litteraturen er politisk, eller i alle fall sies det at den kan være det. Men hvor er det denne politikken ligger: I drøftingen av ideer? I følelsenes vold? Eller annetsteds?
1-2019
Adamsamtala
Adamsamtala
Folk flest liker at forteljingar får ein slutt. Det er tilfredsstillande, seier Adam Rutherford, som forklaring på kvifor folk forskar på arvestoffet sitt, og ofte godtek enkle historier om kor dei kjem frå.
Serieromanmafiaen får et nytt medlem
Serieromanmafiaen får et nytt medlem
Det som begynte som en nesten humoristisk fascinasjon for mormor og hennes gråhåra venninners hang til serieromaner tok en brå vending den dagen jeg plukket opp et eksemplar og faktisk leste en selv.
Å holde verden i balanse
Å holde verden i balanse
BLA utfordrer forfattere til å skrive en poetikk. Denne gangen er det Kjersti Annesdatter Skomsvold som retter oppmerksomheten mot sin egen skriving.
Den besnærende lukten av bøker
Den besnærende lukten av bøker
Papirbokens mange aspekter belyses i en tvers gjennom sympatisk utgivelse, hvor sterke følelser raser bak en kontrollert, polert fasade.
Snedig om tanken og språket
Snedig om tanken og språket
Gunnhild Øyehaug sjonglerer store tema i romanen Presens Maskin, men har kanskje litt for mange elementærpartikler i luften.
Essay
Frå ein daud forfattars etterlatne sambygdingar
Frå ein daud forfattars etterlatne sambygdingar
Arne Garborg var ein diktar og tenkar frå førre hundreårsskifte som var med på å utvikla og innføra mange av dei viktigaste europeiske straumdraga i åndslivet frå den tida til Noreg. No er han nærmast gløymt. Bortsett frå på Jæren, men her hugsar folk han på ein annan måte enn slik litteraturhistoria skriv om han. Dei hugsar han som ein av dei.
Å være redd for å gå glipp av seg selv
Å være redd for å gå glipp av seg selv
Eksisterer «Generasjon Prestasjon»? Gjennom en intelligent og mangefasettert analyse utfordrer Ole Jacob Madsen våre fordommer om fenomenet.
Mellom intervju og pamflett
Mellom intervju og pamflett
Ane Farsethås presenterer interessante vitnesbyrd fra grensetraktene mellom sakprosa og skjønnlitteratur, men tar for store steg når hun tar på seg rollen som guide – og gir oss heller komprimerte innblikk i fotspor enn oversikt over landskapet.
Hjem og hjemløshet
Hjem og hjemløshet
Hva er verdt å lese? BLA inviterer engasjerte skribenter til å plukke fra egen hylle. Denne gangen er det litteraturprofessor Tone Selboe som anbefaler Charles Dickens' "Bleak House".
Etter stormen: Intervju med Bjørn Gabrielsen
Etter stormen: Intervju med Bjørn Gabrielsen
Noen dager etter nyttår annonserte Dagens Næringsliv at de ville slutte å føre kulturkritikk i bilagsavisa «Magasinet», noe som skapte store reaksjoner i norsk kulturoffentlighet. 10. januar trakk avisa beslutningen tilbake. BLA har prata med Bjørn Gabrielsen, litteraturkritiker i DN, om begivenhetene.
11/12–2018
Fortell meg hvem jeg er
Fortell meg hvem jeg er
En psykoanalytisk klassiker prøver å tegne opp et navigeringskart for menneskets mange personlighetstyper.
Roadtrip med Kent på stereoen
Roadtrip med Kent på stereoen
Ungdomsboka Livredd for å leve, dødsredd for å dø har spennende scener og originale inngangsvinkler, men fremstår samtidig som litt uforløst.
Walgermo-intervjuet
Walgermo-intervjuet
Alf Kjetil Walgermo var ferdig med sin «eksistensielle triologi» – ungdomsbøkene som handlar om å miste sin nærmaste, og kva tapa gjer med dei etterlatte sin gudstru. Då mista Walgermo sjølv eit barn, to dagar før terminen.
I kapitalens forgård
I kapitalens forgård
Kjetil Gyberg stiller betimelige spørsmål rundt forholdet mellom kapital, katedral og klasse i senmodernitetens kjempebyer.
Kunsten å ta forbehold
Kunsten å ta forbehold
I Olav Løkken Reisops «Jeg tror fortsatt Proust tar feil om oss» strever romanteksten med å puste under en tykk hinne av selvbevissthet og referanser.
Pedagogikkens usynlige hånd
Pedagogikkens usynlige hånd
Pensum på lærerutdanningen formidler ikke bare teori og forskning, men også en rekke grunnholdninger som preger skolesystemet. Hvor pedagogisk er egentlig pensum som skal forme fremtidens pedagoger?
En kort historie om en oversettelse som ikke fungerer
En kort historie om en oversettelse som ikke fungerer
Mime forlags ambisiøse oversettelse er dessverre ikke godt nok gjennomført.
Tro og søtladne problemer
Tro og søtladne problemer
Forutinntatthet til tross, den 92-årige Lilly Walles bok «Punktum. Amen» er en interessant utgivelse.
Kjersti er et intervjuobjekt, hilsen Silje
Kjersti er et intervjuobjekt, hilsen Silje
Kjersti Wøien Håland om skriving, angst, kropp og tv-serien Lovleg.
