Artikler etter utgave

5-2020

Metakritikk

Pandemien som skjebne og speil

Koronapandemien har ikke vært en katalysator for nytenkning, men stort sett bekreftet og forstørret tendenser som allerede ligger i tiden, skriver Frode Helmich Pedersen.
Kritikk

Et stort øde landskap

Heidi Sævareid dyrker uhyggen i denne nærgående studien av et ekteskap på Svalbard under den kalde krigen, som også er hennes første roman for voksne.
Kritikk

Den diffuse angstens uutholdelighet

I sin humanistiske iver etter å advare mot teknologiens og vitenskapens farer, ender Bjørn Vatne opp med å gjenta vår kulturs mest forslitte fremtidsklisjeer.
Kritikk

Fininnstilte spor etter fortiden

Annie Ernaux demonstrerer hvordan erindringslitteratur kan fungere som et kampskrift, uten å miste den intime og mangefasetterte virkeligheten av syne.
Kritikk

Produksjonen av ord

Jørn H. Sværens gåtefulle og oppmerksomme språkverk er både glassklare og mangetydige.
Kritikk

Med utsikt frå Saturn

Kva har Woolf og Oskeladden med kvarandre å gjere? Hilde Østby gir meining til eit hav av nye koplingar i "Kreativitet", ved å trekke på hjernevitskap og kreative menneskes erfaringar.
Entusiastiske essays

Krise og hverdag

BLA inviterer engasjerte skribenter til å plukke fra egen hylle. Denne gangen har Ola Jostein Jørgensen lest Gro Dahles roman "Dobbel dyne" i lys av unntakstilstanden og Oslos tomme gater.
Poetikk, takk

Det som ikke finnes, eller nødvendigheten av å bli den man er

"Jeg tror man må ha en viss forkjærlighet for ord for å skrive. Man må like å orde, som Pessoa sier det; man må like å leke, og å ta sjanser, hvis ikke faller alt dødt til grunnen med det samme", skriver V.S. Tideman.

4-2020

Leder

Grense - STENGT

Vi underlegger oss begrensningene, vel vitende om at det er til det gode. Det er når grensene oppheves, når de blir uklare – som for eksempel under en pandemi der viruset kan være hvor som helst hele tiden – at virkeligheten blir vanskelig å tolke, skriver BLAs redaktører.
Redaksjonsrådet anbefaler

I varmen

"Vesaas lar oss se livets virkelighet, gjennom uvirkelighetens slør. Jon – og leseren spørres: Tåler du å se dette? Tåler du å se andres lidelse?", skriver Heidi Sævareid i månedens anbefaling.
Poetikk, takk

Baktankar og skrivetankar (Kva eg skriv når eg skriv bøker)

«Dei tre romanane eg har skrive for vaksne, går alle i dialog med mytar: forteljinga om den bortkomne dottera, om den ulovlege kjærleiken, om det brotne fellesskapet», skriver Laura Djupvik.
Entusiastiske essays

Katastrofal lesning

J. G. Ballards romaner viser hvordan vi står i fare for å miste vår egen identitet, når verden slik vi kjenner den forsvinner, skriver Erle Marie Sørheim.
Kritikk

Feminisme som revolusjonær spydspiss

En kompromissløs og antikapitalistisk bok skisserer opp hvilke allianser feminister må oppsøke for å bidra til reell, strukturell endring i verden.
Kritikk

Brev til et stumt og fjernt landskap

Det er et vart og sårt ønske om forståelse og samhold mellom menneske og natur i langdiktet Kjære Grønland, men landet selv forblir en hvit flekk på kartet.
Kritikk

Flak av ensomhet

I sin debutbok Blø meg sakte ut inviterer Endre Tveit oss inn i sorgens marerittlandskap, men det er de våkne øyeblikkene som skinner.
Kritikk

Skikkelser i skogen

Snåle folk i skogen er en egen underkategori i norsk skjønnlitteratur. Debutant Malin C. M. Rønning bygger opp en skakk og særegen virkelighet som i lange strekk fremstår som helt troverdig.
Kritikk

Gærne bikkjer, gneldrende kvinner

Hervé Le Corres første bok på norsk er en thriller om det verste i menneskene, men den er for overtydelig til å overbevise.
Essay

Kunsten å sette grenser

Thure Erik Lund og Andrzej Tichý beskriver begge vår verden som en grenseløs, invaderende maskin. Bøkene deres fremstår som mer eller mindre vellykkede forsøk på å gjøre motstand mot denne maskinen som, lik et virus, finnes over alt og ingen steder samtidig, skriver Johannes Grytnes
Økokritikk

Kristin og den svarte pesten

Trilogien om Kristin Lavransdatter fyller hundre år. I den viser Sigrid Undset usentimentalt frem naturens råskap og skrekken som pesten fører med seg, skriver Sissel Furuseth.
Essay

Dette språket holder på å drepe morsmålet mitt

Ungarsk-sveitsiske Agota Kristof er aktuell i Norge med sin trilogi om tvillingparet Lucas og Claus. Kan volden i denne trilogien forstås i lys av at Kristof var en tospråklig forfatter? Og er tospråklighet en ressurs eller en hemsko når man ønsker å skrive?

3-2020

Leder

Å skrive livet

«Å skrive et liv, enten det er ens eget eller noen andres, fører med seg en rekke utfordringer av både etisk og estetisk art», skriver redaktørene i lederen til BLA 3/20.
Intervju

Den store huskeleken

I Aldona Kasztans debutroman Huskeøvelser for viderekomne veves to liv sammen i et flettverk om hukommelse, historie, traumer og yoga. Bokas formuttrykk likner svært lite annet i norsk samtidslitteratur. BLA tok en prat med Kasztan om romanen og spørsmålene den stiller.
Metakritikk

Biografi og kritikk

Det er et velkjent fenomen at norske kritikere, som følge av sin litteraturvitenskapelige oppdragelse, ble tatt på sengen da forfattere omkring 2000 begynte å skrive selvbiografisk og virkelighetsnært. Siden den gang har forholdene blitt snudd på hodet, skriver Frode Helmich Pedersen.
Essay

På sporet av det skrevne liv

Hvordan skrive et liv? Gjennom å filtrere bort seg selv, eller i det minste sin egen vilje eller intensjon, kan selvskrivinga anta nye former, skriver Arild Vange
Essay

Litt mindre menneske, takk

Hva kan Jean Rhys’ aldri fullførte selvbiografi fortelle oss om hennes romankarakterers drøm om den ufarlige, uforanderlige overflaten?
Essay

Dåm og duende

Hva er det vi søker i musikken? Er det skjønnheten, sannheten, melankolien? Er det øyeblikket av befrielse? Hva er det som åpenbarer seg i en kunstopplevelse, spør poet Karin Haugane.
Kritikk

Stillferdig opprørspoesi

I Nils-Øivind Haagensens nye diktsamling møtast det personlege, det poetiske og det politiske og blir til "Det uregjerlige" – ei samling tekstar som søker å forsvare dei svakaste mot maktmisbruk og fornedring.
Kritikk

Å sette feltarbeideren under debatt

Romandebuten "Felt" stiller interessante spørsmål om den vestlige sosialantropologens privilegerte posisjon, men kunne i enda større grad ha stilt sin hovedperson til veggs.
Kritikk

Jeg forbanner tiden selv

Christoph Ransmayrs "Cox eller tidens gang" er et svimlende historisk idéverksted.
Redaksjonsrådet anbefaler

Tingenes urokkelige tilstand

«White Noise er 35 år gammel, men kan fortsatt leses som et avtrykk av samtiden, lenge før den oppstod», skriver Eirin Andresen Betten om Don DeLillos roman fra 1985.
Kritikk

Poetisk etikk, språklig praktikk

"mariabiotopene" er Casper André Luggs så langt beste diktsamling. Her brytes de store tankene mot de minste bestanddelene i en elektrisk komposisjon.
Kritikk

Individets språk mot psykiatriens samlebånd

I en roman hvor den voksne fanges i barnets desperasjon går Linda Boström Knausgård løs på egen sykdomshistorie, og konsekvensene den har hatt for hvilke roller hun har inntatt overfor seg selv og sine nærmeste.
Kritikk

Lille persille i hagen står

Helga Songøygard Battins debutroman om å streve med det vanlige voksenlivet byr på noen morsomme øyeblikk og observasjoner, men klarer ikke å løfte blikket.
Aktueltintervju

Den milde dommeren

Eivind Myklebust er kåret til årets litteraturkritiker 2020. BLA tok en prat med den vennlige vestlendingen om kritikerarbeidet, nynorsk og sunnhetsidealer.
Entusiastiske essays

Den nødvendige koblingen mellom etikk og litteratur

«Som St. Teresa av Avila lengter mange av karakterene til Evans etter å leve liv som er ekte og velkuraterte. Men det betyr ikke at de vet hvordan de skal få det til», skriver Linda Therese Utstøl om George Eliots «Middlemarch».
Poetikk, takk

Hvordan og hvorfor jeg skriver og ikke klarer å slutte

"Å dikte og å være Gunnar er det eneste jeg kan ha et håp om å mislykkes med på en akseptabel måte", skriver Gunnar Wærness i månedens poetikk.

2-2020

Responsrommet

En enda bedre debatt om instapoesien!?

«Instapoesien har lite å gjøre med og få overlappinger med den konvensjonelle, bokutgitte poesien. Den er derimot et ektefødt barn av samtiden: En ny sjanger der formen er enkel, gjenkjennelig og svært konvensjonell», skriver Eirik Vassenden som svar til Camilla Holm og Frode Helmich Pedersen.
Responsrommet

Vi trenger en bedre debatt om «instapoesi»

«I både BLA og Klassekampen har hele denne debatten begynt å handle om et slags 'for eller mot' Instagram-poesi, der de aller fleste som uttaler seg er uvitende, uforstående og avvisende til fenomenet», kommenterer poet og kritiker Joanna Rzadkowska.
Responsrommet

Instapoesi er ikke uten videre poesi

"Hvis noen kan vise meg et instadikt av høy kvalitet, er jeg lutter øre", skriver Frode Helmich Pedersen som svar til Camilla Holm.

Sider