Artikler etter utgave
4-2020
Kritikk
Flak av ensomhet
Flak av ensomhet
I sin debutbok Blø meg sakte ut inviterer Endre Tveit oss inn i sorgens marerittlandskap, men det er de våkne øyeblikkene som skinner.
Kritikk
Skikkelser i skogen
Skikkelser i skogen
Snåle folk i skogen er en egen underkategori i norsk skjønnlitteratur. Debutant Malin C. M. Rønning bygger opp en skakk og særegen virkelighet som i lange strekk fremstår som helt troverdig.
Kritikk
Gærne bikkjer, gneldrende kvinner
Gærne bikkjer, gneldrende kvinner
Hervé Le Corres første bok på norsk er en thriller om det verste i menneskene, men den er for overtydelig til å overbevise.
Essay
Kunsten å sette grenser
Kunsten å sette grenser
Thure Erik Lund og Andrzej Tichý beskriver begge vår verden som en grenseløs, invaderende maskin. Bøkene deres fremstår som mer eller mindre vellykkede forsøk på å gjøre motstand mot denne maskinen som, lik et virus, finnes over alt og ingen steder samtidig, skriver Johannes Grytnes
Økokritikk
Kristin og den svarte pesten
Kristin og den svarte pesten
Trilogien om Kristin Lavransdatter fyller hundre år. I den viser Sigrid Undset usentimentalt frem naturens råskap og skrekken som pesten fører med seg, skriver Sissel Furuseth.
Essay
Dette språket holder på å drepe morsmålet mitt
Dette språket holder på å drepe morsmålet mitt
Ungarsk-sveitsiske Agota Kristof er aktuell i Norge med sin trilogi om tvillingparet Lucas og Claus. Kan volden i denne trilogien forstås i lys av at Kristof var en tospråklig forfatter? Og er tospråklighet en ressurs eller en hemsko når man ønsker å skrive?
3-2020
Leder
Å skrive livet
Å skrive livet
«Å skrive et liv, enten det er ens eget eller noen andres, fører med seg en rekke utfordringer av både etisk og estetisk art», skriver redaktørene i lederen til BLA 3/20.
Intervju
Den store huskeleken
Den store huskeleken
I Aldona Kasztans debutroman Huskeøvelser for viderekomne veves to liv sammen i et flettverk om hukommelse, historie, traumer og yoga. Bokas formuttrykk likner svært lite annet i norsk samtidslitteratur. BLA tok en prat med Kasztan om romanen og spørsmålene den stiller.
Metakritikk
Biografi og kritikk
Biografi og kritikk
Det er et velkjent fenomen at norske kritikere, som følge av sin litteraturvitenskapelige oppdragelse, ble tatt på sengen da forfattere omkring 2000 begynte å skrive selvbiografisk og virkelighetsnært. Siden den gang har forholdene blitt snudd på hodet, skriver Frode Helmich Pedersen.
Essay
På sporet av det skrevne liv
På sporet av det skrevne liv
Hvordan skrive et liv? Gjennom å filtrere bort seg selv, eller i det minste sin egen vilje eller intensjon, kan selvskrivinga anta nye former, skriver Arild Vange
Essay
Litt mindre menneske, takk
Litt mindre menneske, takk
Hva kan Jean Rhys’ aldri fullførte selvbiografi fortelle oss om hennes romankarakterers drøm om den ufarlige, uforanderlige overflaten?
Essay
Dåm og duende
Dåm og duende
Hva er det vi søker i musikken? Er det skjønnheten, sannheten, melankolien? Er det øyeblikket av befrielse? Hva er det som åpenbarer seg i en kunstopplevelse, spør poet Karin Haugane.
Kritikk
Stillferdig opprørspoesi
Stillferdig opprørspoesi
I Nils-Øivind Haagensens nye diktsamling møtast det personlege, det poetiske og det politiske og blir til "Det uregjerlige" – ei samling tekstar som søker å forsvare dei svakaste mot maktmisbruk og fornedring.
Kritikk
Å sette feltarbeideren under debatt
Å sette feltarbeideren under debatt
Romandebuten "Felt" stiller interessante spørsmål om den vestlige sosialantropologens privilegerte posisjon, men kunne i enda større grad ha stilt sin hovedperson til veggs.
Kritikk
Jeg forbanner tiden selv
Jeg forbanner tiden selv
Christoph Ransmayrs "Cox eller tidens gang" er et svimlende historisk idéverksted.
Redaksjonsrådet anbefaler
Tingenes urokkelige tilstand
Tingenes urokkelige tilstand
«White Noise er 35 år gammel, men kan fortsatt leses som et avtrykk av samtiden, lenge før den oppstod», skriver Eirin Andresen Betten om Don DeLillos roman fra 1985.
Kritikk
Poetisk etikk, språklig praktikk
Poetisk etikk, språklig praktikk
"mariabiotopene" er Casper André Luggs så langt beste diktsamling. Her brytes de store tankene mot de minste bestanddelene i en elektrisk komposisjon.
Kritikk
Individets språk mot psykiatriens samlebånd
Individets språk mot psykiatriens samlebånd
I en roman hvor den voksne fanges i barnets desperasjon går Linda Boström Knausgård løs på egen sykdomshistorie, og konsekvensene den har hatt for hvilke roller hun har inntatt overfor seg selv og sine nærmeste.
Kritikk
Lille persille i hagen står
Lille persille i hagen står
Helga Songøygard Battins debutroman om å streve med det vanlige voksenlivet byr på noen morsomme øyeblikk og observasjoner, men klarer ikke å løfte blikket.
Aktueltintervju
Den milde dommeren
Den milde dommeren
Eivind Myklebust er kåret til årets litteraturkritiker 2020. BLA tok en prat med den vennlige vestlendingen om kritikerarbeidet, nynorsk og sunnhetsidealer.
Entusiastiske essays
Den nødvendige koblingen mellom etikk og litteratur
Den nødvendige koblingen mellom etikk og litteratur
«Som St. Teresa av Avila lengter mange av karakterene til Evans etter å leve liv som er ekte og velkuraterte. Men det betyr ikke at de vet hvordan de skal få det til», skriver Linda Therese Utstøl om George Eliots «Middlemarch».
Poetikk, takk
Hvordan og hvorfor jeg skriver og ikke klarer å slutte
Hvordan og hvorfor jeg skriver og ikke klarer å slutte
"Å dikte og å være Gunnar er det eneste jeg kan ha et håp om å mislykkes med på en akseptabel måte", skriver Gunnar Wærness i månedens poetikk.
2-2020
Responsrommet
En enda bedre debatt om instapoesien!?
En enda bedre debatt om instapoesien!?
«Instapoesien har lite å gjøre med og få overlappinger med den konvensjonelle, bokutgitte poesien. Den er derimot et ektefødt barn av samtiden: En ny sjanger der formen er enkel, gjenkjennelig og svært konvensjonell», skriver Eirik Vassenden som svar til Camilla Holm og Frode Helmich Pedersen.
Responsrommet
Vi trenger en bedre debatt om «instapoesi»
Vi trenger en bedre debatt om «instapoesi»
«I både BLA og Klassekampen har hele denne debatten begynt å handle om et slags 'for eller mot' Instagram-poesi, der de aller fleste som uttaler seg er uvitende, uforstående og avvisende til fenomenet», kommenterer poet og kritiker Joanna Rzadkowska.
Responsrommet
Instapoesi er ikke uten videre poesi
Instapoesi er ikke uten videre poesi
"Hvis noen kan vise meg et instadikt av høy kvalitet, er jeg lutter øre", skriver Frode Helmich Pedersen som svar til Camilla Holm.
Responsrommet
Alle disse instadiktene, ikke visste kritikerne at de var selve poesien
Alle disse instadiktene, ikke visste kritikerne at de var selve poesien
«Med all respekt til Frode H. Pedersen: Han tar feil i at den manglende poesikritikken først og fremst skyldes at poesien mangler en levende rolle i norsk offentlighet», skriver Camilla Holm i respons til Frode Helmich Pedersens metakritiske essay fra forrige måned.
Enquête
Spenning i litteraturen - ja eller nei?
Spenning i litteraturen - ja eller nei?
Hvordan forholder litterater seg til spenning som litterært virkemiddel? Er det alfa og omega? Drivende gøy? Eller peanøtter til pils? BLA spurte tre skrivende lesere.
Essay
Krim til besvær
Krim til besvær
De anerkjente forfatterne Ruth Lillegraven og Agnes Ravatn skriver om mord og mysterier, til allmennheten og kritikernes glede. Men er de beste krimromanene de som ikke ligner på krim?
Kritikk
Drammensælva, New York
Drammensælva, New York
I Kristian Klausens kontrafaktiske kunstnerberetninger bør formuleringsevnen få sparken.
Kritikk
Shopping og sutring
Shopping og sutring
Stig Aasvik fortsetter sitt litterære prosjekt med en roman som på sitt verste er som å lese en blogg fra helvete og på sitt beste snuser på det sublime.
Utfrag fra nobelforelesningen
Den følsomme fortelleren
Den følsomme fortelleren
Verden er skapt av ord. Hvordan vi tenker om verden, og ikke minst hvordan vi forteller om den, får dermed stor betydning. I dag er problemet at vi mangler fortellinger, skriver nobelprisvinner Olga Tokarczuk.
Kritikk
Migrasjonen innover
Migrasjonen innover
I Gloria Gervitz’ "Migrasjonar 1976–2020" er bevegelsen forutsetningen for det meste – men diktet er bemerkelsesverdig innovervendt.
Kritikk
På stram line over en åpen grav
På stram line over en åpen grav
Cesilie Holck skildrer forholdet mellom en døende far og hans eneste datter med respektløse metaforer og pregnante øyeblikksbilder.
Intervju
Å oversette verdens mangfold
Å oversette verdens mangfold
Julia Wiedlocha er nominert til kritikerprisen for sin oversettelse av nobelprisvinner Olga Tokarczuk. BLA tok en prat med henne om Tokarczuks forfatterskap og utfordringene med å oversette det.
Kritikk
Slipp fortøyningen, la alt flyte
Slipp fortøyningen, la alt flyte
"høylyse dager"s brudd med diktets jeg tvinger leseren til å stille spørsmål ved sin egen måte å lese på.
Essay
Ringe, ringle sier dødens bjelle
Ringe, ringle sier dødens bjelle
Hva slags glede kan en leser ha av å lese bøkene til en forfatter hvis selvmord kaster lange skygger innover forfatterskapet?
Redaksjonsrådet anbefaler
Umiddelbar, glimtvis og opprørende
Umiddelbar, glimtvis og opprørende
«Denne boka er mindre lest og anerkjent enn den burde være, tatt i betraktning dens åpenbare litterære kvaliteter», skriver Tora Ask Fossen om Chritian Krohgs Albertine.
Økokritikk
Økokrim og skyldspørsmålet
Økokrim og skyldspørsmålet
Hvordan skriver man kriminalromaner i klimakrisens tid, når åstedet er globalt og forbryteren er oss alle, spør økokritiker Sissel Furuseth.
Entusiastiske essays
Jeg forstår, men jeg forstår ikke
Jeg forstår, men jeg forstår ikke
"Kan jeg kreve at litteraturen skal speile meg, men også endre meg", spør Kjersti Halvorsen i lesninga av Hanne Ramsdals "Jeg kaller deg Pjotr".
