Artikler etter utgave

1-2019

Hjem og hjemløshet

Hva er verdt å lese? BLA inviterer engasjerte skribenter til å plukke fra egen hylle. Denne gangen er det litteraturprofessor Tone Selboe som anbefaler Charles Dickens' "Bleak House".

Etter stormen: Intervju med Bjørn Gabrielsen

Noen dager etter nyttår annonserte Dagens Næringsliv at de ville slutte å føre kulturkritikk i bilagsavisa «Magasinet», noe som skapte store reaksjoner i norsk kulturoffentlighet. 10. januar trakk avisa beslutningen tilbake. BLA har prata med Bjørn Gabrielsen, litteraturkritiker i DN, om begivenhetene.

Krise og kritikk

Leder til BLA 1/19.

11/12–2018

Fortell meg hvem jeg er

En psykoanalytisk klassiker prøver å tegne opp et navigeringskart for menneskets mange personlighetstyper.

Roadtrip med Kent på stereoen

Ungdomsboka Livredd for å leve, dødsredd for å dø har spennende scener og originale inngangsvinkler, men fremstår samtidig som litt uforløst.

Walgermo-intervjuet

Alf Kjetil Walgermo var ferdig med sin «eksistensielle triologi» – ungdomsbøkene som handlar om å miste sin nærmaste, og kva tapa gjer med dei etterlatte sin gudstru. Då mista Walgermo sjølv eit barn, to dagar før terminen.

I kapitalens forgård

Kjetil Gyberg stiller betimelige spørsmål rundt forholdet mellom kapital, katedral og klasse i senmodernitetens kjempebyer.

Kunsten å ta forbehold

I Olav Løkken Reisops «Jeg tror fortsatt Proust tar feil om oss» strever romanteksten med å puste under en tykk hinne av selvbevissthet og referanser.

Sårt og lærerikt om døden

Steffen Kverneland tegner et rom som gjør det enklere å tenke på døden.

Atomsoppdrømmer

Et essay av Ragnhild Eskeland.

Pedagogikkens usynlige hånd

Pensum på lærerutdanningen formidler ikke bare teori og forskning, men også en rekke grunnholdninger som preger skolesystemet. Hvor pedagogisk er egentlig pensum som skal forme fremtidens pedagoger?

En kort historie om en oversettelse som ikke fungerer

Mime forlags ambisiøse oversettelse er dessverre ikke godt nok gjennomført. 

Tro og søtladne problemer

Forutinntatthet til tross, den 92-årige Lilly Walles bok «Punktum. Amen» er en interessant utgivelse.

Kjersti er et intervjuobjekt, hilsen Silje

Kjersti Wøien Håland om skriving, angst, kropp og tv-serien Lovleg.

Den andre jobben til Kjersti Bjørkmo

Bare de færreste kan leve av å være forfatter. Så hva gjør de da, de som skriver?

Om Trude Marsteins nyeste Roman med stadig Hensyn til Forfatterindens christelige Livsanskuelse

Jeg veed ikke om Forfatterinden av Så mye hadde jeg er Christen, men det vil være aapenbart for Enhver, der leser denne Roman, at hun er en Christen Forfatterinde qua Digter, thi i Romanen formidler hun i Negationens Form denne yderst sjældne Indsigt; hvad det vil sige at være en Christen.

Nye BLA-redaktører

Ulla Svalheim (27) og Even Teistung (26) ser ikke for seg et drastisk renoveringsprosjekt når de 1. januar blir redaktører i BLA.

10–2018

Mellom Leukerbad og Manhattan

I Teju Coles nomadiske essaysamling «Kjent og fremmed» er tanken alltid i bevegelse.  

Den som dyrker sorgen

Hva skjer med sorgen i et samfunn uten eksistensielle overbygninger? Det spørsmålet har Susanne Skogstad (26) forsøkt å svare på i debutromanen Svartstilla.

Sinte unge menn og hva de har å skjule

I V.S. Tidemans romaner kjemper unge menn en innbitt kamp med verden, språket og seg selv i fortvilede forsøk på å gjøre seg fortjent til en plass i livet.

En følelsesladet protest: Om Michel Houellebecqs lyrikk

Der sprengkraften i Houellebecqs romaner ligger i ideene, formidler diktene de uforsonlige følelsenes revolt.

Grenser for lukke

Konklusjonane er ikkje nye, men måten Bjørn Stærk resonnerer og uttrykkjer seg på, gjer «Jakten på den grønne lykken» til ei høgst lesverdig bok.

La den lange teksten komme inn

I 1992 tok Gyldendal kverken på Den vesle vampyren-bøkene. De glemte bare at vampyrer er levende døde. Kanskje er det på tide med nytt blod til serien?

Poetikk: Trude Marstein

BLA utfordrer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver.

Underlige kjensgjerninger

Clarice Lispector fortryller også i novelleformat  

Å synge hatets lovsang

Jenny Hvals utforskning av hat, heksekunst og fellesskap er ujevn, men aldri uinteressant.

Den andre jobben til Rune Christiansen

Bare de færreste kan leve av å være forfatter. Så hva gjør de da, de som skriver?

En appell til morgendagens klimaforkjempere

Når dagens statsledere sniker seg unna ansvaret for å endre klimapolitikken, er det morgendagens ledere vi må sette vår lit til. Trolig vil engasjementet hos noen av dem vekkes i lesningen av denne boka.

9–2018

Poetikk: Kristina Leganger Iversen

BLA utfordrer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver.

Blikket fra sykehussengen

Psykolog Maria Alstad Øverås hadde lyst til å lese om veien ut av spiseforstyrrelser fra perspektivet til den som har vært syk. Da hun oppdaget at en slik bok ikke finnes, skrev hun den selv.

Et tvilsomt jeg

Hanne Ørstavik sier at noe i henne har holdt henne fra å skrive essays og artikler. Ikke dermed sagt at hun har lyttet til seg selv. Tvert imot.

5 notater om «Alt hvad du ejer»

Caspar Erics «Alt hvad du ejer» peker langt ut over den personlige sfæren fortellingen har opphav i.

Skomsvoldssamtala

– Skulle du berre sove i 20 minuttar no, seier Kjersti Annesdatter Skomsvold til det nyfødde barnet, avsluttar skriveøkta, og tar babyen. Ho trillar i parken til barnet sovnar, spring til nærmaste benk, og skriv vidare. Slikt kjem det ein ny sjanger frå.

Rundt og rundt, opp og ned

«Kvervel» er ei samling med fine sanselege kvalitetar, men òg velbrukte metaforar.

Tankens flukt, tankens former

Gunvor Hofmos samlede prosa er et forsvar for menneskeligheten.

Mellom høghus og kornaks

Åsmund Bjørnstad bruker planter, dyr og mikroorganismar som utgangspunkt for å ta opp dei eksistensielle villkåra vi lever under i samtida vår.

Science fiction fra sansenes dal

De ansatte er en gjennomført fortelling om vår senkapitalistiske samtid, men med klebrige fangarmer inn i en transhumanistisk fremtid.

Mamma, mamma, se!

Canada Dry har flere åpenbare kvaliteter. Likevel er helhetsinntrykket at romanen er noe veslevoksen, i siste instans hemmet av sin egen standhaftige selvbevissthet.

Den uregjerlige kroppen

Dagen etter slippfesten for min første roman spontanaborterer jeg på gulvet hos legevakten.

6/7-2018

Glass-slakteriet

En fortelling av J.M. Coetzee.

Sider