Artikler etter utgave

2-2019

Å skrive "Paris-kontorene"

BLA utfordrer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver. Denne gangen svarer Hans Petter Blad.

Akutt nåtid

"de" er en varm fortelling om et mor-datter-forhold, der den unge jentas sorg over morens sykdom ikke så lett lar seg utskille fra de følelsene som ellers preger det å være ung og identitetssøkende.

Å bo i litteraturen

– For meg er Eldrid Lundens bøker rom å komme tilbake til. Slik fungerer virkelig god litteratur, sier Kjersti Bronken Senderud om sin tidligere lærers forfatterskap.

Umuligheten av å vende hjem igjen

Debutroman om bygda, barndom og familie løftes av originale formgrep og sterk språkbevissthet.

Arkiverer kaoskreftene mens isen smelter

Wera Sæthers roman "Lavlandet" spenner mellom behovet for å bevare og for å overskride. Slik makter den å gi klimasituasjonen et litt dypere avtrykk i bevisstheten.

Tilstandsrapporter fra kjønnsmarkedet

Forfatteren bak den virale snakkisnovellen «Cat Person» debuterer med en samling fortellinger som kretser rundt spørsmål om kjønn, sex og makt. Tross lovende anslag skjemmes samlingen av billige triks og et hånlig blikk.

Affeksjon, blikk og politikk

Det hevdes stadig at litteraturen er politisk, eller i alle fall sies det at den kan være det. Men hvor er det denne politikken ligger: I drøftingen av ideer? I følelsenes vold? Eller annetsteds?

Hva snakker vi om når vi snakker om politikk?

Leder til BLA 2/19.

1-2019

Adamsamtala

Folk flest liker at forteljingar får ein slutt. Det er tilfredsstillande, seier Adam Rutherford, som forklaring på kvifor folk forskar på arvestoffet sitt, og ofte godtek enkle historier om kor dei kjem frå.

Serieromanmafiaen får et nytt medlem

Det som begynte som en nesten humoristisk fascinasjon for mormor og hennes gråhåra venninners hang til serieromaner tok en brå vending den dagen jeg plukket opp et eksemplar og faktisk leste en selv.

Å holde verden i balanse

BLA utfordrer forfattere til å skrive en poetikk. Denne gangen er det Kjersti Annesdatter Skomsvold som retter oppmerksomheten mot sin egen skriving.

Den besnærende lukten av bøker

Papirbokens mange aspekter belyses i en tvers gjennom sympatisk utgivelse, hvor sterke følelser raser bak en kontrollert, polert fasade.

Snedig om tanken og språket

Gunnhild Øyehaug sjonglerer store tema i romanen Presens Maskin, men har kanskje litt for mange elementærpartikler i luften.

Frå ein daud forfattars etterlatne sambygdingar

Arne Garborg var ein diktar og tenkar frå førre hundreårsskifte som var med på å utvikla og innføra mange av dei viktigaste europeiske straumdraga i åndslivet frå den tida til Noreg. No er han nærmast gløymt. Bortsett frå på Jæren, men her hugsar folk han på ein annan måte enn slik litteraturhistoria skriv om han. Dei hugsar han som ein av dei.

Å være redd for å gå glipp av seg selv

Eksisterer «Generasjon Prestasjon»? Gjennom en intelligent og mangefasettert analyse utfordrer Ole Jacob Madsen våre fordommer om fenomenet.

Mellom intervju og pamflett

Ane Farsethås presenterer interessante vitnesbyrd fra grensetraktene mellom sakprosa og skjønnlitteratur, men tar for store steg når hun tar på seg rollen som guide – og gir oss heller komprimerte innblikk i fotspor enn oversikt over landskapet.

Hjem og hjemløshet

Hva er verdt å lese? BLA inviterer engasjerte skribenter til å plukke fra egen hylle. Denne gangen er det litteraturprofessor Tone Selboe som anbefaler Charles Dickens' "Bleak House".

Etter stormen: Intervju med Bjørn Gabrielsen

Noen dager etter nyttår annonserte Dagens Næringsliv at de ville slutte å føre kulturkritikk i bilagsavisa «Magasinet», noe som skapte store reaksjoner i norsk kulturoffentlighet. 10. januar trakk avisa beslutningen tilbake. BLA har prata med Bjørn Gabrielsen, litteraturkritiker i DN, om begivenhetene.

Krise og kritikk

Leder til BLA 1/19.

11/12–2018

Fortell meg hvem jeg er

En psykoanalytisk klassiker prøver å tegne opp et navigeringskart for menneskets mange personlighetstyper.

Roadtrip med Kent på stereoen

Ungdomsboka Livredd for å leve, dødsredd for å dø har spennende scener og originale inngangsvinkler, men fremstår samtidig som litt uforløst.

Walgermo-intervjuet

Alf Kjetil Walgermo var ferdig med sin «eksistensielle triologi» – ungdomsbøkene som handlar om å miste sin nærmaste, og kva tapa gjer med dei etterlatte sin gudstru. Då mista Walgermo sjølv eit barn, to dagar før terminen.

I kapitalens forgård

Kjetil Gyberg stiller betimelige spørsmål rundt forholdet mellom kapital, katedral og klasse i senmodernitetens kjempebyer.

Kunsten å ta forbehold

I Olav Løkken Reisops «Jeg tror fortsatt Proust tar feil om oss» strever romanteksten med å puste under en tykk hinne av selvbevissthet og referanser.

Sårt og lærerikt om døden

Steffen Kverneland tegner et rom som gjør det enklere å tenke på døden.

Atomsoppdrømmer

Et essay av Ragnhild Eskeland.

Pedagogikkens usynlige hånd

Pensum på lærerutdanningen formidler ikke bare teori og forskning, men også en rekke grunnholdninger som preger skolesystemet. Hvor pedagogisk er egentlig pensum som skal forme fremtidens pedagoger?

En kort historie om en oversettelse som ikke fungerer

Mime forlags ambisiøse oversettelse er dessverre ikke godt nok gjennomført.

Tro og søtladne problemer

Forutinntatthet til tross, den 92-årige Lilly Walles bok «Punktum. Amen» er en interessant utgivelse.

Kjersti er et intervjuobjekt, hilsen Silje

Kjersti Wøien Håland om skriving, angst, kropp og tv-serien Lovleg.

Den andre jobben til Kjersti Bjørkmo

Bare de færreste kan leve av å være forfatter. Så hva gjør de da, de som skriver?

Om Trude Marsteins nyeste Roman med stadig Hensyn til Forfatterindens christelige Livsanskuelse

Jeg veed ikke om Forfatterinden av Så mye hadde jeg er Christen, men det vil være aapenbart for Enhver, der leser denne Roman, at hun er en Christen Forfatterinde qua Digter, thi i Romanen formidler hun i Negationens Form denne yderst sjældne Indsigt; hvad det vil sige at være en Christen.