Artikler etter utgave

4-2020

Kritikk

Flak av ensomhet

I sin debutbok Blø meg sakte ut inviterer Endre Tveit oss inn i sorgens marerittlandskap, men det er de våkne øyeblikkene som skinner.
Kritikk

Skikkelser i skogen

Snåle folk i skogen er en egen underkategori i norsk skjønnlitteratur. Debutant Malin C. M. Rønning bygger opp en skakk og særegen virkelighet som i lange strekk fremstår som helt troverdig.
Kritikk

Gærne bikkjer, gneldrende kvinner

Hervé Le Corres første bok på norsk er en thriller om det verste i menneskene, men den er for overtydelig til å overbevise.
Essay

Kunsten å sette grenser

Thure Erik Lund og Andrzej Tichý beskriver begge vår verden som en grenseløs, invaderende maskin. Bøkene deres fremstår som mer eller mindre vellykkede forsøk på å gjøre motstand mot denne maskinen som, lik et virus, finnes over alt og ingen steder samtidig, skriver Johannes Grytnes
Økokritikk

Kristin og den svarte pesten

Trilogien om Kristin Lavransdatter fyller hundre år. I den viser Sigrid Undset usentimentalt frem naturens råskap og skrekken som pesten fører med seg, skriver Sissel Furuseth.
Essay

Dette språket holder på å drepe morsmålet mitt

Ungarsk-sveitsiske Agota Kristof er aktuell i Norge med sin trilogi om tvillingparet Lucas og Claus. Kan volden i denne trilogien forstås i lys av at Kristof var en tospråklig forfatter? Og er tospråklighet en ressurs eller en hemsko når man ønsker å skrive?

3-2020

Leder

Å skrive livet

«Å skrive et liv, enten det er ens eget eller noen andres, fører med seg en rekke utfordringer av både etisk og estetisk art», skriver redaktørene i lederen til BLA 3/20.
Intervju

Den store huskeleken

I Aldona Kasztans debutroman Huskeøvelser for viderekomne veves to liv sammen i et flettverk om hukommelse, historie, traumer og yoga. Bokas formuttrykk likner svært lite annet i norsk samtidslitteratur. BLA tok en prat med Kasztan om romanen og spørsmålene den stiller.
Metakritikk

Biografi og kritikk

Det er et velkjent fenomen at norske kritikere, som følge av sin litteraturvitenskapelige oppdragelse, ble tatt på sengen da forfattere omkring 2000 begynte å skrive selvbiografisk og virkelighetsnært. Siden den gang har forholdene blitt snudd på hodet, skriver Frode Helmich Pedersen.
Essay

På sporet av det skrevne liv

Hvordan skrive et liv? Gjennom å filtrere bort seg selv, eller i det minste sin egen vilje eller intensjon, kan selvskrivinga anta nye former, skriver Arild Vange
Essay

Litt mindre menneske, takk

Hva kan Jean Rhys’ aldri fullførte selvbiografi fortelle oss om hennes romankarakterers drøm om den ufarlige, uforanderlige overflaten?
Essay

Dåm og duende

Hva er det vi søker i musikken? Er det skjønnheten, sannheten, melankolien? Er det øyeblikket av befrielse? Hva er det som åpenbarer seg i en kunstopplevelse, spør poet Karin Haugane.
Kritikk

Stillferdig opprørspoesi

I Nils-Øivind Haagensens nye diktsamling møtast det personlege, det poetiske og det politiske og blir til "Det uregjerlige" – ei samling tekstar som søker å forsvare dei svakaste mot maktmisbruk og fornedring.
Kritikk

Å sette feltarbeideren under debatt

Romandebuten "Felt" stiller interessante spørsmål om den vestlige sosialantropologens privilegerte posisjon, men kunne i enda større grad ha stilt sin hovedperson til veggs.
Kritikk

Jeg forbanner tiden selv

Christoph Ransmayrs "Cox eller tidens gang" er et svimlende historisk idéverksted.
Redaksjonsrådet anbefaler

Tingenes urokkelige tilstand

«White Noise er 35 år gammel, men kan fortsatt leses som et avtrykk av samtiden, lenge før den oppstod», skriver Eirin Andresen Betten om Don DeLillos roman fra 1985.
Kritikk

Poetisk etikk, språklig praktikk

"mariabiotopene" er Casper André Luggs så langt beste diktsamling. Her brytes de store tankene mot de minste bestanddelene i en elektrisk komposisjon.
Kritikk

Individets språk mot psykiatriens samlebånd

I en roman hvor den voksne fanges i barnets desperasjon går Linda Boström Knausgård løs på egen sykdomshistorie, og konsekvensene den har hatt for hvilke roller hun har inntatt overfor seg selv og sine nærmeste.
Kritikk

Lille persille i hagen står

Helga Songøygard Battins debutroman om å streve med det vanlige voksenlivet byr på noen morsomme øyeblikk og observasjoner, men klarer ikke å løfte blikket.
Aktueltintervju

Den milde dommeren

Eivind Myklebust er kåret til årets litteraturkritiker 2020. BLA tok en prat med den vennlige vestlendingen om kritikerarbeidet, nynorsk og sunnhetsidealer.
Entusiastiske essays

Den nødvendige koblingen mellom etikk og litteratur

«Som St. Teresa av Avila lengter mange av karakterene til Evans etter å leve liv som er ekte og velkuraterte. Men det betyr ikke at de vet hvordan de skal få det til», skriver Linda Therese Utstøl om George Eliots «Middlemarch».
Poetikk, takk

Hvordan og hvorfor jeg skriver og ikke klarer å slutte

"Å dikte og å være Gunnar er det eneste jeg kan ha et håp om å mislykkes med på en akseptabel måte", skriver Gunnar Wærness i månedens poetikk.

2-2020

Responsrommet

En enda bedre debatt om instapoesien!?

«Instapoesien har lite å gjøre med og få overlappinger med den konvensjonelle, bokutgitte poesien. Den er derimot et ektefødt barn av samtiden: En ny sjanger der formen er enkel, gjenkjennelig og svært konvensjonell», skriver Eirik Vassenden som svar til Camilla Holm og Frode Helmich Pedersen.
Responsrommet

Vi trenger en bedre debatt om «instapoesi»

«I både BLA og Klassekampen har hele denne debatten begynt å handle om et slags 'for eller mot' Instagram-poesi, der de aller fleste som uttaler seg er uvitende, uforstående og avvisende til fenomenet», kommenterer poet og kritiker Joanna Rzadkowska.
Responsrommet

Instapoesi er ikke uten videre poesi

"Hvis noen kan vise meg et instadikt av høy kvalitet, er jeg lutter øre", skriver Frode Helmich Pedersen som svar til Camilla Holm.
Responsrommet

Alle disse instadiktene, ikke visste kritikerne at de var selve poesien

«Med all respekt til Frode H. Pedersen: Han tar feil i at den manglende poesikritikken først og fremst skyldes at poesien mangler en levende rolle i norsk offentlighet», skriver Camilla Holm i respons til Frode Helmich Pedersens metakritiske essay fra forrige måned.
Enquête

Spenning i litteraturen - ja eller nei?

Hvordan forholder litterater seg til spenning som litterært virkemiddel? Er det alfa og omega? Drivende gøy? Eller peanøtter til pils? BLA spurte tre skrivende lesere.
Essay

Krim til besvær

De anerkjente forfatterne Ruth Lillegraven og Agnes Ravatn skriver om mord og mysterier, til allmennheten og kritikernes glede. Men er de beste krimromanene de som ikke ligner på krim?
Kritikk

Drammensælva, New York

I Kristian Klausens kontrafaktiske kunstnerberetninger bør formuleringsevnen få sparken.
Kritikk

Shopping og sutring

Stig Aasvik fortsetter sitt litterære prosjekt med en roman som på sitt verste er som å lese en blogg fra helvete og på sitt beste snuser på det sublime.
Utfrag fra nobelforelesningen

Den følsomme fortelleren

Verden er skapt av ord. Hvordan vi tenker om verden, og ikke minst hvordan vi forteller om den, får dermed stor betydning. I dag er problemet at vi mangler fortellinger, skriver nobelprisvinner Olga Tokarczuk.
Kritikk

Migrasjonen innover

I Gloria Gervitz’ "Migrasjonar 1976–2020" er bevegelsen forutsetningen for det meste – men diktet er bemerkelsesverdig innovervendt.
Kritikk

På stram line over en åpen grav

Cesilie Holck skildrer forholdet mellom en døende far og hans eneste datter med respektløse metaforer og pregnante øyeblikksbilder.
Intervju

Å oversette verdens mangfold

Julia Wiedlocha er nominert til kritikerprisen for sin oversettelse av nobelprisvinner Olga Tokarczuk. BLA tok en prat med henne om Tokarczuks forfatterskap og utfordringene med å oversette det.
Kritikk

Slipp fortøyningen, la alt flyte

"høylyse dager"s brudd med diktets jeg tvinger leseren til å stille spørsmål ved sin egen måte å lese på.
Essay

Ringe, ringle sier dødens bjelle

Hva slags glede kan en leser ha av å lese bøkene til en forfatter hvis selvmord kaster lange skygger innover forfatterskapet?
Redaksjonsrådet anbefaler

Umiddelbar, glimtvis og opprørende

«Denne boka er mindre lest og anerkjent enn den burde være, tatt i betraktning dens åpenbare litterære kvaliteter», skriver Tora Ask Fossen om Chritian Krohgs Albertine.
Økokritikk

Økokrim og skyldspørsmålet

Hvordan skriver man kriminalromaner i klimakrisens tid, når åstedet er globalt og forbryteren er oss alle, spør økokritiker Sissel Furuseth.
Entusiastiske essays

Jeg forstår, men jeg forstår ikke

"Kan jeg kreve at litteraturen skal speile meg, men også endre meg", spør Kjersti Halvorsen i lesninga av Hanne Ramsdals "Jeg kaller deg Pjotr".

Sider