Artikler etter utgave

2-2020

Kritikk

Drammensælva, New York

I Kristian Klausens kontrafaktiske kunstnerberetninger bør formuleringsevnen få sparken.
Kritikk

Shopping og sutring

Stig Aasvik fortsetter sitt litterære prosjekt med en roman som på sitt verste er som å lese en blogg fra helvete og på sitt beste snuser på det sublime.
Utfrag fra nobelforelesningen

Den følsomme fortelleren

Verden er skapt av ord. Hvordan vi tenker om verden, og ikke minst hvordan vi forteller om den, får dermed stor betydning. I dag er problemet at vi mangler fortellinger, skriver nobelprisvinner Olga Tokarczuk.
Kritikk

Migrasjonen innover

I Gloria Gervitz’ "Migrasjonar 1976–2020" er bevegelsen forutsetningen for det meste – men diktet er bemerkelsesverdig innovervendt.
Kritikk

På stram line over en åpen grav

Cesilie Holck skildrer forholdet mellom en døende far og hans eneste datter med respektløse metaforer og pregnante øyeblikksbilder.
Intervju

Å oversette verdens mangfold

Julia Wiedlocha er nominert til kritikerprisen for sin oversettelse av nobelprisvinner Olga Tokarczuk. BLA tok en prat med henne om Tokarczuks forfatterskap og utfordringene med å oversette det.
Kritikk

Slipp fortøyningen, la alt flyte

"høylyse dager"s brudd med diktets jeg tvinger leseren til å stille spørsmål ved sin egen måte å lese på.
Essay

Ringe, ringle sier dødens bjelle

Hva slags glede kan en leser ha av å lese bøkene til en forfatter hvis selvmord kaster lange skygger innover forfatterskapet?
Redaksjonsrådet anbefaler

Umiddelbar, glimtvis og opprørende

«Denne boka er mindre lest og anerkjent enn den burde være, tatt i betraktning dens åpenbare litterære kvaliteter», skriver Tora Ask Fossen om Chritian Krohgs Albertine.
Økokritikk

Økokrim og skyldspørsmålet

Hvordan skriver man kriminalromaner i klimakrisens tid, når åstedet er globalt og forbryteren er oss alle, spør økokritiker Sissel Furuseth.
Entusiastiske essays

Jeg forstår, men jeg forstår ikke

"Kan jeg kreve at litteraturen skal speile meg, men også endre meg", spør Kjersti Halvorsen i lesninga av Hanne Ramsdals "Jeg kaller deg Pjotr".
Aktueltintervju

Litteraten på kjøkkenet

Litteraturprofessor Knut Stene-Johansen undersøker smaken i sin nye bok. Han mener han har skrevet en buffet, eller kanskje en frikassé. Men hvordan er smaken politisk?
Poetikk, takk

Møtestedet

BLA inviterer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver. Denne måneden har Vidar Sundstøl konstruert et uhyggens rom.
Leder

Ikke engang med pølseklype!

«Krimmen, og med den hele den underholdningslitterære paraply, lever i en parallell verden, avsondra fra den seriøse samtidslitteraturen. Sistnevnte lider dessuten av berøringsangst», skriver redaktørene.

1-2020

Essay

Dikt for de som ikke liker dikt

Er ungdommer et like utakknemlig diktpublikum som vi tror de er? Hva mener de egentlig om de fire diktsamlingene for ungdom som ble utgitt i 2019? Og ikke minst: Hva er det poetene har å tilby sitt yngre publikum?
Essay

Jeg flyr altfor lavt

Er det moralsk forsvarlig å dyrke individualismen etter 9/11? Hilde Susan Jægtnes går til poesien for svar.
Kritikk

Kollektiv forløsning

Athena Farrokhzad appellerer til den politiske overbevisningens kraft i en språkdrakt preget av overskudd. Men hvor langt kan diktene ta en leser som deler hennes politiske ståsted?
Kritikk

DET GYLDNE BURET

Stor suksess har ofte en høy pris, og få har fått merke det så godt på kroppen som dansk-palestinske Yahya Hassan.
Essay

Poesiåret 2019: et tilfeldig utvalgt kakestykke

Fjorårets diktutgivelser var prega av pupp og pappaer, og tematiserte hva som er det vesentlige i livet – men når vi oppsummerer, risikerer de å bli banale?
Kritikk

På jakt etter et nytt språk

En rekke akademikere forsøker å finne poesiens plass i en kriserammet samtid. Bidragene er stimulerende, irriterende, men aldri kjedelige.
Kritikk

Slektkrønikens selvtilstrekkelighet

Erlend O. Nødtvedts siste diktsamling fortsetter å grave i fortidens fortellinger, men heller enn mytenes stormfulle høyder, vender han seg nå mot slektsforskningens støvete kjellere.
Kritikk

Tilhørighetens kulehull

I Ocean Vuongs glimrende diktdebut går eksistens og ødeleggelse hånd i hånd.
Kritikk

Markedets drømmevillnis

Gunnar Berges 'Leseprotokoller' er noe så sjeldent som gjennomsiktig, analytisk surrealisme.
Metakritikk

Poesi + kritikk = krise

"Lyrikk får stadig mindre oppmerksomhet i norsk presse. Hvorfor har det blitt slik?", spør Frode Helmich Pedersen.
Entusiastiske essays

Ved kilden

"I 'Água Viva' befinner Lispector seg ved kilden. Hun har funnet fram til det stedet hvor det grønne – øyeblikket, livet, ordene – springer frem", skriver Marte Hagen.
Redaktøren anbefaler

Livsfragmenter

«Det er ikke mye man vet om tenkeren Gustav Haarnack, en av de perifere skikkelsene i nyere filosofi, tross i et virke på nesten 50 år og en rekke publikasjoner om estetikk, erkjennelse og romlighet,» skriver Even Teistung.
Poetikk, takk

Cavum oris proprium

"Jeg tenker tilbake på livet mitt, i dette Jesu og Obstfelders siste leveår, hvorfor må jeg skrive? Det er enkelt: Jeg må ikke", skriver Morten Langeland.
Aktueltintervju

Det essensielle, underernærte rommet i norsk offentlighet

Den varslede økningen i støtte til tidsskriftene uteble for de fleste i høstens tildelinger fra Kulturrådet. Hva skjedde? BLA har spurt Ida Habbestad, leder av Faglig utvalg for tidsskrift og kritikk.
Leder

For en mindre litteratur!

«Tidsskriftene og kulturavisene må gjerne jage klikk – også. Men ikke først og fremst.»
Responsrommet

Den sunne irreveransen for Dag Solstad

Frode Helmich Pedersens analyse av høstens Solstad-mottakelse er slapp, mener Jon Rognlien: «Helmich har ikke blikk for Solstads aldri hvilende koketteri og den skarpe bevisstheten om sosiale spill som har preget alt hans verk».

11/12-2019

Enquête

I underskogen

I skyggen av de store forlaga finnes et kratt av småforlag. Bøkene de gir ut, befinner seg ofte godt utafor allfarveien den gjengse leseren følger. Hvem er de og hva holder de på med?
Essay

Begynner vi å miste naturens språk?

"Vi er blitt naturens kuratorer. For å se at naturen har verdi i seg selv, kan «nature writing» gi oss viktige innganger. Det er på høy tid at denne sjangeren for et eget begrep også på norsk", skriver Eirin Andresen Betten.
Entusiastiske essays

Dødssynder i sommersol

"Muriel Sparks skarpe, stiliserte skildring av den på sekstitallet fremvoksende kjendiskulturen ga en merkelig gjenklang da jeg leste "The Public Image" i sommer", skriver Leif Bull.
Redaksjonsrådet anbefaler

Å lese seg inn i verden og biblioteket

«Gjør dere selv en tjeneste! Les Ali Smith, få nye innganger til virkeligheten, eller bare en skikkelig god leseopplevelse», skriver Hanna Malene Lindberg.
Samtale

Bastardiseringen av norsk litteratur

Etter syv år har forfatter, småforlegger og redaktør Jørn H. Sværen satt punktum for den årlige poesiantologien "Den engelske kanal", et kompromissløst stykke arbeid i den norske samtidslitteraturen. – For meg er ikke poesi en sjanger, det er mer en måte å tenke på, sier han.
Leder til BLA 11-12/19

Ingen smal sak

På siden av de etablerte aktørene i litteraturbransjen finnes det en underskog av småforlag.
Essay

Kulturkritik til en politisk krisetid

Globale protester kaster grus i kapitalismens velsmurte maskine. De offentlige pladser fyldes igen med demonstranter, der nægter at føje sig, og i kulturkritikken findes de revolutionære paroler frem igen, skriver Karl Emil Rosenbæk.
Kritikk

Ideer som løfter

To idédrevne romaner gjør eksistensielle sprang med utgangspunkt i kroppen, med varierende litterært hell.
Kritikk

Kunsten å onanere med ord

I Kamel Daouds ordgytende roman Zabor eller salmene får hovedpersonen en grensesprengende åpenbaring: Han skjønner at han kan lure døden ved å skrive fortellinger.
Aktueltintervju

Poeten i sirkel

Hva er ei bok? Monica Aasprong har i en årrekke jobba med litteratur og poesi som bryter med vante forestillinger om hva ei bok egentlig er. I høst er hun aktuell med poetikken «Obligo».

Sider