Artikler etter utgave

4-2019

Tyskere overalt!

Leder til BLA 4/19.

3-2019

Mot fruktbarheten

BLAs redaksjonsråd anbefaler egne favoritter.

Betraktninger av et indre liv

Psykisk sykdom, svakhet og ensomhet er gjennomgangstemaer i Anne Helene Guddals forfatterskap, men mennesket er i bøkene hennes også et tydelig samfunnsvesen.

Den første romanen i det 20. århundre (1869)

Entusiastiske essays: Hva er verdt å lese? BLA inviterer engasjerte skribenter til å plukke fra egen hylle. Denne gangen har forfatter og redaktør Øyvind Ellenes plukka.

Fra vår til vinter

«Jeg vet ikke hvordan det er å føde. Jeg fikk ikke spyttet ut steinen min. Det kjentes mer som om noen stappet en sovepose inn i magen min.»

En franskmann til begjær

Som fransk litteraturs temmelig godt voksne enfant terrible har Michel Houellebecq fått rykte på seg for å være en pøbel. Men er det provosere han egentlig vil?

Skriving som jordisk forpliktelse

BLA utfordrer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver. Denne gangen er det Aina Villanger som har svart.

Lille røde monster

Bokessay: Anne Carsons Autobiography of Red følger et introspektivt selvutnevnt monster på en ny reise gjennom sin mytefortelling.

Om oversettelser og oversettelseskritikk

Også kritikken trenger kritikk. Førsteamanuensis og kritiker Frode Helmich Pedersen rydder vei i vellinga.

Når et offers vilje våkner

I "Kjærlighetens Antarktis" skriver Sara Stridsberg frem den drepte kvinnens blikk på sin egen død på en måte som utvider forståelsen vår av hva det vil si å være et offer. Men tar hun tilstrekkelig hensyn til den frie viljen?

Bruddstykker til et begeistret publikum

Gjennom dyptpløyende, essayistiske brev og intervjuer byr Elena Ferrante på et klokt og interessant innblikk i forfatterskapets forutsetninger og litterære kontekster, samtidig som hun tvinges til å gjenta – og gjenta – sine argumenter for å skrive under pseudonym.

Myten om den norske mannen

For å avkrefte mytene om den tause mannen må vi snakke mer om hvordan menn forholder seg til sine egne følelser. Det bør helst skje med en mer folkelig tone, ifølge Brit Aksnes, som har snakket med 23 menn om livet, sex og partnere.

Å kjempe en hverdag

Er kvinners hverdagsliv en hverdagskamp? I diktantologien "En eller to eller hundrevis av søstre" samles flere generasjoners skrift om definisjonsmakt, rett til å bestemme over egen kropp, vold og skam – og ordene skaper gjenklang også i dag.

Ligner, ligner ikke

I februar ble Jan Grue nominert til Nordisk råds litteraturpris for levnetbeskrivelsen Jeg lever et liv som ligner deres, noe som må kunne kalles en milepæl for norsk sakprosa. BLA har tatt en prat med forfatteren.

Hjernen er ikke alene

Hjernen er en illusjonist: Den kan påvirke om vi føler oss levende eller døde, få oss til å hallusinere klassiske konserter eller tilegne oss et annet kjønn (uavhengig av kropp). Vitenskapsjournalist Helen Thomson introduserer oss for noen spesielle mennesker som opplevde nettopp dette.

1-2019

Om Susan Sontags dagbøker

BLAs redaksjonsråd anbefaler egne favoritter.

Adamsamtala

Folk flest liker at forteljingar får ein slutt. Det er tilfredsstillande, seier Adam Rutherford, som forklaring på kvifor folk forskar på arvestoffet sitt, og ofte godtek enkle historier om kor dei kjem frå.

Serieromanmafiaen får et nytt medlem

Det som begynte som en nesten humoristisk fascinasjon for mormor og hennes gråhåra venninners hang til serieromaner tok en brå vending den dagen jeg plukket opp et eksemplar og faktisk leste en selv.

Å holde verden i balanse

BLA utfordrer forfattere til å skrive en poetikk. Denne gangen er det Kjersti Annesdatter Skomsvold som retter oppmerksomheten mot sin egen skriving.

Den besnærende lukten av bøker

Papirbokens mange aspekter belyses i en tvers gjennom sympatisk utgivelse, hvor sterke følelser raser bak en kontrollert, polert fasade.

Snedig om tanken og språket

Gunnhild Øyehaug sjonglerer store tema i romanen Presens Maskin, men har kanskje litt for mange elementærpartikler i luften.

Frå ein daud forfattars etterlatne sambygdingar

Arne Garborg var ein diktar og tenkar frå førre hundreårsskifte som var med på å utvikla og innføra mange av dei viktigaste europeiske straumdraga i åndslivet frå den tida til Noreg. No er han nærmast gløymt. Bortsett frå på Jæren, men her hugsar folk han på ein annan måte enn slik litteraturhistoria skriv om han. Dei hugsar han som ein av dei.

Å være redd for å gå glipp av seg selv

Eksisterer «Generasjon Prestasjon»? Gjennom en intelligent og mangefasettert analyse utfordrer Ole Jacob Madsen våre fordommer om fenomenet.

Mellom intervju og pamflett

Ane Farsethås presenterer interessante vitnesbyrd fra grensetraktene mellom sakprosa og skjønnlitteratur, men tar for store steg når hun tar på seg rollen som guide – og gir oss heller komprimerte innblikk i fotspor enn oversikt over landskapet.

2-2019

En merkelig virkelighet

BLAs redaksjonsråd anbefaler egne favoritter.

Penger i kassa?

Det prates lite om penger i litteraturbransjen, og om det først skjer er det i negative ordelag: Ekstern finansering, nedskjæringer, lave honorarer. Vi tok en prat om forholdene med Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske Forfatterforening.

Helvetes renter

Vår tids økonomiske system lever av gjeld, renter og håp om fremtidig vekst. Dante visste hvor slike håp fører hen.

Er fascismen på vej tilbage til Italia?

Det italienske bogmarked bugner lige nu med bøger, der skiftevis forklarer, fordømmer og analyserer fascismen. Både den gamle og den nye. Den betydelige strøm af bøger skyldes bl.a. højrefløjspartiet la Legas store folkelige opbakning lige nu.

Den politiske økonomiens ufornuft

I Kapitalens spøkelse avkler Joseph Vogl økonomifagets forvirrede forhold til teori og praksis.

Hvordan få lesere i en travel tidsalder

Entusiastiske essays: Hva er verdt å lese? BLA inviterer engasjerte skribenter til å plukke fra egen hylle.

Å skrive "Paris-kontorene"

BLA utfordrer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver. Denne gangen svarer Hans Petter Blad.

Akutt nåtid

"de" er en varm fortelling om et mor-datter-forhold, der den unge jentas sorg over morens sykdom ikke så lett lar seg utskille fra de følelsene som ellers preger det å være ung og identitetssøkende.

Å bo i litteraturen

– For meg er Eldrid Lundens bøker rom å komme tilbake til. Slik fungerer virkelig god litteratur, sier Kjersti Bronken Senderud om sin tidligere lærers forfatterskap.

Umuligheten av å vende hjem igjen

Debutroman om bygda, barndom og familie løftes av originale formgrep og sterk språkbevissthet.

Arkiverer kaoskreftene mens isen smelter

Wera Sæthers roman "Lavlandet" spenner mellom behovet for å bevare og for å overskride. Slik makter den å gi klimasituasjonen et litt dypere avtrykk i bevisstheten.

Tilstandsrapporter fra kjønnsmarkedet

Forfatteren bak den virale snakkisnovellen «Cat Person» debuterer med en samling fortellinger som kretser rundt spørsmål om kjønn, sex og makt. Tross lovende anslag skjemmes samlingen av billige triks og et hånlig blikk.

Affeksjon, blikk og politikk

Det hevdes stadig at litteraturen er politisk, eller i alle fall sies det at den kan være det. Men hvor er det denne politikken ligger: I drøftingen av ideer? I følelsenes vold? Eller annetsteds?

Backpackerflanøren

Geoff Dyers reiseessay er eksemplariske bilder av hjemløshet.

Sider