Artikler etter utgave

1-2020

Essay

Poesiåret 2019: et tilfeldig utvalgt kakestykke

Fjorårets diktutgivelser var prega av pupp og pappaer, og tematiserte hva som er det vesentlige i livet – men når vi oppsummerer, risikerer de å bli banale?
Kritikk

På jakt etter et nytt språk

En rekke akademikere forsøker å finne poesiens plass i en kriserammet samtid. Bidragene er stimulerende, irriterende, men aldri kjedelige.
Kritikk

Slektkrønikens selvtilstrekkelighet

Erlend O. Nødtvedts siste diktsamling fortsetter å grave i fortidens fortellinger, men heller enn mytenes stormfulle høyder, vender han seg nå mot slektsforskningens støvete kjellere.
Kritikk

Tilhørighetens kulehull

I Ocean Vuongs glimrende diktdebut går eksistens og ødeleggelse hånd i hånd.
Kritikk

Markedets drømmevillnis

Gunnar Berges 'Leseprotokoller' er noe så sjeldent som gjennomsiktig, analytisk surrealisme.
Metakritikk

Poesi + kritikk = krise

"Lyrikk får stadig mindre oppmerksomhet i norsk presse. Hvorfor har det blitt slik?", spør Frode Helmich Pedersen.
Entusiastiske essays

Ved kilden

"I 'Água Viva' befinner Lispector seg ved kilden. Hun har funnet fram til det stedet hvor det grønne – øyeblikket, livet, ordene – springer frem", skriver Marte Hagen.
Redaktøren anbefaler

Livsfragmenter

«Det er ikke mye man vet om tenkeren Gustav Haarnack, en av de perifere skikkelsene i nyere filosofi, tross i et virke på nesten 50 år og en rekke publikasjoner om estetikk, erkjennelse og romlighet,» skriver Even Teistung.
Poetikk, takk

Cavum oris proprium

"Jeg tenker tilbake på livet mitt, i dette Jesu og Obstfelders siste leveår, hvorfor må jeg skrive? Det er enkelt: Jeg må ikke", skriver Morten Langeland.
Aktueltintervju

Det essensielle, underernærte rommet i norsk offentlighet

Den varslede økningen i støtte til tidsskriftene uteble for de fleste i høstens tildelinger fra Kulturrådet. Hva skjedde? BLA har spurt Ida Habbestad, leder av Faglig utvalg for tidsskrift og kritikk.
Leder

For en mindre litteratur!

«Tidsskriftene og kulturavisene må gjerne jage klikk – også. Men ikke først og fremst.»
Responsrommet

Den sunne irreveransen for Dag Solstad

Frode Helmich Pedersens analyse av høstens Solstad-mottakelse er slapp, mener Jon Rognlien: «Helmich har ikke blikk for Solstads aldri hvilende koketteri og den skarpe bevisstheten om sosiale spill som har preget alt hans verk».

11/12-2019

Enquête

I underskogen

I skyggen av de store forlaga finnes et kratt av småforlag. Bøkene de gir ut, befinner seg ofte godt utafor allfarveien den gjengse leseren følger. Hvem er de og hva holder de på med?
Essay

Begynner vi å miste naturens språk?

"Vi er blitt naturens kuratorer. For å se at naturen har verdi i seg selv, kan «nature writing» gi oss viktige innganger. Det er på høy tid at denne sjangeren for et eget begrep også på norsk", skriver Eirin Andresen Betten.
Entusiastiske essays

Dødssynder i sommersol

"Muriel Sparks skarpe, stiliserte skildring av den på sekstitallet fremvoksende kjendiskulturen ga en merkelig gjenklang da jeg leste "The Public Image" i sommer", skriver Leif Bull.
Redaksjonsrådet anbefaler

Å lese seg inn i verden og biblioteket

«Gjør dere selv en tjeneste! Les Ali Smith, få nye innganger til virkeligheten, eller bare en skikkelig god leseopplevelse», skriver Hanna Malene Lindberg.
Samtale

Bastardiseringen av norsk litteratur

Etter syv år har forfatter, småforlegger og redaktør Jørn H. Sværen satt punktum for den årlige poesiantologien "Den engelske kanal", et kompromissløst stykke arbeid i den norske samtidslitteraturen. – For meg er ikke poesi en sjanger, det er mer en måte å tenke på, sier han.
Leder til BLA 11-12/19

Ingen smal sak

På siden av de etablerte aktørene i litteraturbransjen finnes det en underskog av småforlag.
Essay

Kulturkritik til en politisk krisetid

Globale protester kaster grus i kapitalismens velsmurte maskine. De offentlige pladser fyldes igen med demonstranter, der nægter at føje sig, og i kulturkritikken findes de revolutionære paroler frem igen, skriver Karl Emil Rosenbæk.
Kritikk

Ideer som løfter

To idédrevne romaner gjør eksistensielle sprang med utgangspunkt i kroppen, med varierende litterært hell.
Kritikk

Kunsten å onanere med ord

I Kamel Daouds ordgytende roman Zabor eller salmene får hovedpersonen en grensesprengende åpenbaring: Han skjønner at han kan lure døden ved å skrive fortellinger.
Aktueltintervju

Poeten i sirkel

Hva er ei bok? Monica Aasprong har i en årrekke jobba med litteratur og poesi som bryter med vante forestillinger om hva ei bok egentlig er. I høst er hun aktuell med poetikken «Obligo».
Kritikk

Å avkolonisere akademia

Tonje Vold presenterer inspirerande litteraturvitskapleg forsking – dessverre utan blikk for korleis omsetting påverkar linsa. Dessutan skjemmast boka av slett redaksjonelt arbeid.
Kritikk

Språk like vakkert som fugler i bur

Merethe Lindstrøm fører et uforlignelig rytmisk og skjerpet språk som gir et både nyanserikt og forfriskende blikk på virkeligheten.
Kritikk

Kontekst søges

Handlingen er uklar og sproget er for forelsket i sig selv. "Elpis" er en ubeskrivelig bog, og det er dens helt store svaghed.
Kritikk

Litteraturens jordstengler

To nye utgivelser i filosofiserien til småforlaget H//O//F utfordrer våre idéer om hvordan en bokutgivelse kan påvirke offentligheten.
Kritikk

Sirkel uten sentrum

Hvem er vi, hvem har vi vært – og hvem kan vi bli? Dette er spørsmål Caroline Ugelstad Elnæs’ sirkler inn i sin debutroman "Yoona". Men istedenfor å nærme seg et sentrum går romanen stadig nye omveier inn i karakterer og situasjoner som føles uvesentlige.
Kritikk

Lei drømmen?

Kjetil Gyberg briljerer i sin presentasjon av hvordan kontinentets subsidierte boligpolitikk kan inspirere, men klarer ikke å vise hvordan vi i Norge kan ankomme «boligpolitikkens utopia».
Metakritikk

Den usunne reverensen for Dag Solstad

Norsk litteraturkritikk kom ikke særlig godt ut av møtet med «Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen», mener Frode Helmich Pedersen.
Poetikk, takk

Sjangertukling nå!

"Hvorfor søke mot sjangerkrysningene? For å skrive med størst mulig frihet, for å utvikle litteraturen? Absolutt", skriver Ane Nydal.
Bokessay

Et tvetydig ikon

Benjamin Mosers biografi om Susan Sontag som amerikansk ikon og intellektuell ledestjerne er både underholdende, monoman og hevngjerrig, skriver Benjamin Yazdan.
Økokritikk

Framtidens kropper

I Yoko Tawadas "The Emissary" er ikke framtiden apokalypsepreget, men i et tredje sjikt mellom dystopi og utopi, skriver Sissel Furuseth.

10-2019

Enquête

Spørsmål og svar om plagiat

Hvordan bør skjønnlitteraturen forholde seg til ubevisst plagiering? BLA har spurt Anne Oterholm og Kari Marstein om svar.
Leder for BLA 10/19

Din tanke er ikke din

"Plagiatets kjerne er spørsmålet om eierskap: Hvem har sagt hva? Løfter man blikket, er det en problemstilling som hører hjemme i en langt bredere etisk diskusjon", skriver BLAs redaktører.
Essay

Vilje til avmakt

Har vi lettere for å identifisere oss med gjerningspersoner enn ofre? I vårt samfunn tyder mye på at svaret er ja. Dette gir implikasjoner for vår evne til å stå opp mot urett og overgrep, skriver Tora Ask Fossen.
Essay

Plagiatangst – et kognitivt-skjønnlitterært eksperiment

Tidlig i 2019 ble det avslørt at den norske poeten Eirin Gundersen hadde plagiert flere av sine samtidskollegaer. Hun hadde lite å forsvare seg med, flere ganger gjentok hun at hun ikke helt visste hvordan det hadde kunnet skje. Er det mulig, spør Peter F. Strassegger.
Redaksjonsrådet anbefaler

For de rene og ranke

"Selv om BLAs lesere neppe er like enøyde som den gjengse kapitalismekritiker, tror jeg allikevel vi alle kunne hatt glede av å lese litt mer Marx denne høsten", skriver Jonas Hansen Meyer.
Poetikk

Så stort, så uryddig

"Som skrivende og lesende søker jeg ofte etter svar, midt i det rotete livet", skriver Aasne Linnestå.
Metakritikk

Om litteratur og moral

På kort tid har det skjedd en dreining i hvordan vi ser på litteraturens moralske aspekt. Hva har skjedd, spør Frode Helmich Pedersen.
Responsrommet

Kvalitet i kanonkritikken

«Pedersens anvendelse av kvalitetsbegrepet gjør det mulig for ham å verdsette menn over kvinner og andre minoritetsstemmer uten å se på dette som diskriminering», skriver Hanna Giæver som svar til Frode Helmich Pedersen.

Sider