Artikler etter utgave

5-2020

Essay

Nærhet og farer

Carmen Maria Machado viser oss hvor langt fra menneskets natur den totale isolasjonen virkelig er – også når det er den som skal redde oss.
Koronadagbok

Soothing music for dogs - konsentrasjon i koronaens tid

Hvordan har vi opplevd nedstengninga av samfunnet? "De ensomme er mer ensomme enn noen gang. Trengs jeg noe sted? Man skal jo ikke holde noens hånd! Alt jeg kan gjøre nå, er å skrive om å holde noens hånd", skriver Ane Nydal.
Koronadagbok

Jeg stryker Satan over den lakserøde brystkassen

Hvordan har vi opplevd nedstengninga av samfunnet? "Hvordan kan man hate en dugnadshyllest til en nasjonsbyggende OL-sang", spør Hilde Susan Jægtnes.
Essay

Fra mikroorganismenes karriereveier: mot den hvite død

Historien er breddfull av store sykdomstilfeller. Både kjente pandemier som svartedauden og spanskesyken og mer dagligdagse forkjølelser har gitt avtrykk i litteraturen. Hilde Bondevik og Knut Stene-Johansen skriver om pest, influensa og sykdom som litteratur.
Koronadagbok

Utdrag frå ei sjukdomsdagbok

Hvordan har vi opplevd nestengninga av samfunnet? "Eit virus er eigentleg ikkje liv. Det manglar metabolismen. Det lever på anna liv. Det betyr gift. Me behandlar korona-viruset med for mykje respekt", skriver Peter F. Strassegger.
Koronadagbok

Se ilden lyse

Hvordan har vi opplevd nedstengninga av samfunnet? "Han kom til å tenke på et annet sitat han hadde sett på Instagram. Verre enn de brennende byer er den krig ingen kan se", skriver Birger Emanuelsen.
Koronadagbok

Til Dødeboken Nordstrand bad

Hvordan har vi opplevd nedstengninga av samfunnet? "Journalistene jeg leser, bruker store flater på viruset som nyhet – at dette er nytt, en ny tid, alt endres. Pest er gammelt", skriver Arve Kleiva.
Redaksjonsrådet anbefaler

Det blir ikke som det blir

«Hvorfor er ulykka så full av ord?» Live Lundh anbefaler denne måneden Shakespeares drama «Richard III».
Leder for BLA 5/20.

Høylyse dager i vente

Til tross for at denne konkrete pandemien er ny, stemmer også det Arve Kleiva skriver i denne avisa: «Pest er gammelt». Dette viser historien, både den litterære og den reelle, mer enn tydelig. Vi kan altså trekke paralleller, lese og tolke.
Intervju

Friskmeldt festival

Koronakrisa har tvunget Norsk Litteraturfestival til å gjøre en digital helomvending. Vi har snakka med festivalsjef Marit Borkenhagen om arbeidet med å nytenke en av litteratur-Norges mest tradisjonsrike begivenheter.
Essay

Formaningstale til pestlegene

"Det finnes ingen annen redsel enn frykten for en siste slutt, for smerten er forbigående. Dere pestleger må altså herde dere mot tanken på døden og forsone dere med den, før dere trer inn i det riket pesten gjør i stand for den," skriver Albert Camus i denne teksten, som til nå er forblitt upublisert.
Essay

Når abstraksjonen dreper

Albert Camus' "Pesten" er fortellingen om en konkret epidemi som rammer en konkret by, men historien er like mye en påminnelse om at livet og døden bor vegg i vegg i oss alle, skriver Kaja Schjerven Mollerin.
Metakritikk

Pandemien som skjebne og speil

Koronapandemien har ikke vært en katalysator for nytenkning, men stort sett bekreftet og forstørret tendenser som allerede ligger i tiden, skriver Frode Helmich Pedersen.
Kritikk

Et stort øde landskap

Heidi Sævareid dyrker uhyggen i denne nærgående studien av et ekteskap på Svalbard under den kalde krigen, som også er hennes første roman for voksne.
Kritikk

Den diffuse angstens uutholdelighet

I sin humanistiske iver etter å advare mot teknologiens og vitenskapens farer, ender Bjørn Vatne opp med å gjenta vår kulturs mest forslitte fremtidsklisjeer.
Kritikk

Fininnstilte spor etter fortiden

Annie Ernaux demonstrerer hvordan erindringslitteratur kan fungere som et kampskrift, uten å miste den intime og mangefasetterte virkeligheten av syne.
Kritikk

Produksjonen av ord

Jørn H. Sværens gåtefulle og oppmerksomme språkverk er både glassklare og mangetydige.
Kritikk

Med utsikt frå Saturn

Kva har Woolf og Oskeladden med kvarandre å gjere? Hilde Østby gir meining til eit hav av nye koplingar i "Kreativitet", ved å trekke på hjernevitskap og kreative menneskes erfaringar.
Entusiastiske essays

Krise og hverdag

BLA inviterer engasjerte skribenter til å plukke fra egen hylle. Denne gangen har Ola Jostein Jørgensen lest Gro Dahles roman "Dobbel dyne" i lys av unntakstilstanden og Oslos tomme gater.
Poetikk, takk

Det som ikke finnes, eller nødvendigheten av å bli den man er

"Jeg tror man må ha en viss forkjærlighet for ord for å skrive. Man må like å orde, som Pessoa sier det; man må like å leke, og å ta sjanser, hvis ikke faller alt dødt til grunnen med det samme", skriver V.S. Tideman.

4-2020

Leder

Grense - STENGT

Vi underlegger oss begrensningene, vel vitende om at det er til det gode. Det er når grensene oppheves, når de blir uklare – som for eksempel under en pandemi der viruset kan være hvor som helst hele tiden – at virkeligheten blir vanskelig å tolke, skriver BLAs redaktører.
Redaksjonsrådet anbefaler

I varmen

"Vesaas lar oss se livets virkelighet, gjennom uvirkelighetens slør. Jon – og leseren spørres: Tåler du å se dette? Tåler du å se andres lidelse?", skriver Heidi Sævareid i månedens anbefaling.
Poetikk, takk

Baktankar og skrivetankar (Kva eg skriv når eg skriv bøker)

«Dei tre romanane eg har skrive for vaksne, går alle i dialog med mytar: forteljinga om den bortkomne dottera, om den ulovlege kjærleiken, om det brotne fellesskapet», skriver Laura Djupvik.
Entusiastiske essays

Katastrofal lesning

J. G. Ballards romaner viser hvordan vi står i fare for å miste vår egen identitet, når verden slik vi kjenner den forsvinner, skriver Erle Marie Sørheim.
Kritikk

Feminisme som revolusjonær spydspiss

En kompromissløs og antikapitalistisk bok skisserer opp hvilke allianser feminister må oppsøke for å bidra til reell, strukturell endring i verden.
Kritikk

Brev til et stumt og fjernt landskap

Det er et vart og sårt ønske om forståelse og samhold mellom menneske og natur i langdiktet Kjære Grønland, men landet selv forblir en hvit flekk på kartet.
Kritikk

Flak av ensomhet

I sin debutbok Blø meg sakte ut inviterer Endre Tveit oss inn i sorgens marerittlandskap, men det er de våkne øyeblikkene som skinner.
Kritikk

Skikkelser i skogen

Snåle folk i skogen er en egen underkategori i norsk skjønnlitteratur. Debutant Malin C. M. Rønning bygger opp en skakk og særegen virkelighet som i lange strekk fremstår som helt troverdig.
Kritikk

Gærne bikkjer, gneldrende kvinner

Hervé Le Corres første bok på norsk er en thriller om det verste i menneskene, men den er for overtydelig til å overbevise.
Essay

Kunsten å sette grenser

Thure Erik Lund og Andrzej Tichý beskriver begge vår verden som en grenseløs, invaderende maskin. Bøkene deres fremstår som mer eller mindre vellykkede forsøk på å gjøre motstand mot denne maskinen som, lik et virus, finnes over alt og ingen steder samtidig, skriver Johannes Grytnes
Økokritikk

Kristin og den svarte pesten

Trilogien om Kristin Lavransdatter fyller hundre år. I den viser Sigrid Undset usentimentalt frem naturens råskap og skrekken som pesten fører med seg, skriver Sissel Furuseth.
Essay

Dette språket holder på å drepe morsmålet mitt

Ungarsk-sveitsiske Agota Kristof er aktuell i Norge med sin trilogi om tvillingparet Lucas og Claus. Kan volden i denne trilogien forstås i lys av at Kristof var en tospråklig forfatter? Og er tospråklighet en ressurs eller en hemsko når man ønsker å skrive?

3-2020

Leder

Å skrive livet

«Å skrive et liv, enten det er ens eget eller noen andres, fører med seg en rekke utfordringer av både etisk og estetisk art», skriver redaktørene i lederen til BLA 3/20.
Intervju

Den store huskeleken

I Aldona Kasztans debutroman Huskeøvelser for viderekomne veves to liv sammen i et flettverk om hukommelse, historie, traumer og yoga. Bokas formuttrykk likner svært lite annet i norsk samtidslitteratur. BLA tok en prat med Kasztan om romanen og spørsmålene den stiller.
Metakritikk

Biografi og kritikk

Det er et velkjent fenomen at norske kritikere, som følge av sin litteraturvitenskapelige oppdragelse, ble tatt på sengen da forfattere omkring 2000 begynte å skrive selvbiografisk og virkelighetsnært. Siden den gang har forholdene blitt snudd på hodet, skriver Frode Helmich Pedersen.
Essay

På sporet av det skrevne liv

Hvordan skrive et liv? Gjennom å filtrere bort seg selv, eller i det minste sin egen vilje eller intensjon, kan selvskrivinga anta nye former, skriver Arild Vange
Essay

Litt mindre menneske, takk

Hva kan Jean Rhys’ aldri fullførte selvbiografi fortelle oss om hennes romankarakterers drøm om den ufarlige, uforanderlige overflaten?
Essay

Dåm og duende

Hva er det vi søker i musikken? Er det skjønnheten, sannheten, melankolien? Er det øyeblikket av befrielse? Hva er det som åpenbarer seg i en kunstopplevelse, spør poet Karin Haugane.
Kritikk

Stillferdig opprørspoesi

I Nils-Øivind Haagensens nye diktsamling møtast det personlege, det poetiske og det politiske og blir til "Det uregjerlige" – ei samling tekstar som søker å forsvare dei svakaste mot maktmisbruk og fornedring.

Sider