Artikler etter utgave
1-2020
Essay
Dikt for de som ikke liker dikt
Dikt for de som ikke liker dikt
Er ungdommer et like utakknemlig diktpublikum som vi tror de er? Hva mener de egentlig om de fire diktsamlingene som ble utgitt i 2019? Og ikke minst: Hva er det poetene har å tilby sitt yngre publikum?
Essay
Jeg flyr altfor lavt
Jeg flyr altfor lavt
Er det moralsk forsvarlig å dyrke individualismen etter 9/11? Hilde Susan Jægtnes går til poesien for svar.
Kritikk
Kollektiv forløsning
Kollektiv forløsning
Athena Farrokhzad appellerer til den politiske overbevisningens kraft i en språkdrakt preget av overskudd. Men hvor langt kan diktene ta en leser som deler hennes politiske ståsted?
Kritikk
DET GYLDNE BURET
DET GYLDNE BURET
Stor suksess har ofte en høy pris, og få har fått merke det så godt på kroppen som dansk-palestinske Yahya Hassan.
Essay
Poesiåret 2019: et tilfeldig utvalgt kakestykke
Poesiåret 2019: et tilfeldig utvalgt kakestykke
Fjorårets diktutgivelser var prega av pupp og pappaer, og tematiserte hva som er det vesentlige i livet – men når vi oppsummerer, risikerer de å bli banale?
Kritikk
På jakt etter et nytt språk
På jakt etter et nytt språk
En rekke akademikere forsøker å finne poesiens plass i en kriserammet samtid. Bidragene er stimulerende, irriterende, men aldri kjedelige.
Kritikk
Slektkrønikens selvtilstrekkelighet
Slektkrønikens selvtilstrekkelighet
Erlend O. Nødtvedts siste diktsamling fortsetter å grave i fortidens fortellinger, men heller enn mytenes stormfulle høyder, vender han seg nå mot slektsforskningens støvete kjellere.
Kritikk
Tilhørighetens kulehull
Tilhørighetens kulehull
I Ocean Vuongs glimrende diktdebut går eksistens og ødeleggelse hånd i hånd.
Kritikk
Markedets drømmevillnis
Markedets drømmevillnis
Gunnar Berges 'Leseprotokoller' er noe så sjeldent som gjennomsiktig, analytisk surrealisme.
Metakritikk
Poesi + kritikk = krise
Poesi + kritikk = krise
"Lyrikk får stadig mindre oppmerksomhet i norsk presse. Hvorfor har det blitt slik?", spør Frode Helmich Pedersen.
Entusiastiske essays
Ved kilden
Ved kilden
"I 'Água Viva' befinner Lispector seg ved kilden. Hun har funnet fram til det stedet hvor det grønne – øyeblikket, livet, ordene – springer frem", skriver Marte Hagen.
Redaktøren anbefaler
Livsfragmenter
Livsfragmenter
«Det er ikke mye man vet om tenkeren Gustav Haarnack, en av de perifere skikkelsene i nyere filosofi, tross i et virke på nesten 50 år og en rekke publikasjoner om estetikk, erkjennelse og romlighet,» skriver Even Teistung.
Poetikk, takk
Cavum oris proprium
Cavum oris proprium
"Jeg tenker tilbake på livet mitt, i dette Jesu og Obstfelders siste leveår, hvorfor må jeg skrive? Det er enkelt: Jeg må ikke", skriver Morten Langeland.
Aktueltintervju
Det essensielle, underernærte rommet i norsk offentlighet
Det essensielle, underernærte rommet i norsk offentlighet
Den varslede økningen i støtte til tidsskriftene uteble for de fleste i høstens tildelinger fra Kulturrådet. Hva skjedde? BLA har spurt Ida Habbestad, leder av Faglig utvalg for tidsskrift og kritikk.
Leder
For en mindre litteratur!
For en mindre litteratur!
«Tidsskriftene og kulturavisene må gjerne jage klikk – også. Men ikke først og fremst.»
Responsrommet
Den sunne irreveransen for Dag Solstad
Den sunne irreveransen for Dag Solstad
Frode Helmich Pedersens analyse av høstens Solstad-mottakelse er slapp, mener Jon Rognlien: «Helmich har ikke blikk for Solstads aldri hvilende koketteri og den skarpe bevisstheten om sosiale spill som har preget alt hans verk».
11/12-2019
Enquête
I underskogen
I underskogen
I skyggen av de store forlaga finnes et kratt av småforlag. Bøkene de gir ut, befinner seg ofte godt utafor allfarveien den gjengse leseren følger. Hvem er de og hva holder de på med?
Essay
Begynner vi å miste naturens språk?
Begynner vi å miste naturens språk?
"Vi er blitt naturens kuratorer. For å se at naturen har verdi i seg selv, kan «nature writing» gi oss viktige innganger. Det er på høy tid at denne sjangeren for et eget begrep også på norsk", skriver Eirin Andresen Betten.
Entusiastiske essays
Dødssynder i sommersol
Dødssynder i sommersol
"Muriel Sparks skarpe, stiliserte skildring av den på sekstitallet fremvoksende kjendiskulturen ga en merkelig gjenklang da jeg leste "The Public Image" i sommer", skriver Leif Bull.
Redaksjonsrådet anbefaler
Å lese seg inn i verden og biblioteket
Å lese seg inn i verden og biblioteket
«Gjør dere selv en tjeneste! Les Ali Smith, få nye innganger til virkeligheten, eller bare en skikkelig god leseopplevelse», skriver Hanna Malene Lindberg.
Samtale
Bastardiseringen av norsk litteratur
Bastardiseringen av norsk litteratur
Etter syv år har forfatter, småforlegger og redaktør Jørn H. Sværen satt punktum for den årlige poesiantologien "Den engelske kanal", et kompromissløst stykke arbeid i den norske samtidslitteraturen. – For meg er ikke poesi en sjanger, det er mer en måte å tenke på, sier han.
Leder til BLA 11-12/19
Ingen smal sak
Ingen smal sak
På siden av de etablerte aktørene i litteraturbransjen finnes det en underskog av småforlag.
Essay
Kulturkritik til en politisk krisetid
Kulturkritik til en politisk krisetid
Globale protester kaster grus i kapitalismens velsmurte maskine. De offentlige pladser fyldes igen med demonstranter, der nægter at føje sig, og i kulturkritikken findes de revolutionære paroler frem igen, skriver Karl Emil Rosenbæk.
Kritikk
Ideer som løfter
Ideer som løfter
To idédrevne romaner gjør eksistensielle sprang med utgangspunkt i kroppen, med varierende litterært hell.
Kritikk
Kunsten å onanere med ord
Kunsten å onanere med ord
I Kamel Daouds ordgytende roman Zabor eller salmene får hovedpersonen en grensesprengende åpenbaring: Han skjønner at han kan lure døden ved å skrive fortellinger.
Aktueltintervju
Poeten i sirkel
Poeten i sirkel
Hva er ei bok? Monica Aasprong har i en årrekke jobba med litteratur og poesi som bryter med vante forestillinger om hva ei bok egentlig er. I høst er hun aktuell med poetikken «Obligo».
Kritikk
Å avkolonisere akademia
Å avkolonisere akademia
Tonje Vold presenterer inspirerande litteraturvitskapleg forsking – dessverre utan blikk for korleis omsetting påverkar linsa. Dessutan skjemmast boka av slett redaksjonelt arbeid.
Kritikk
Språk like vakkert som fugler i bur
Språk like vakkert som fugler i bur
Merethe Lindstrøm fører et uforlignelig rytmisk og skjerpet språk som gir et både nyanserikt og forfriskende blikk på virkeligheten.
Kritikk
Kontekst søges
Kontekst søges
Handlingen er uklar og sproget er for forelsket i sig selv. "Elpis" er en ubeskrivelig bog, og det er dens helt store svaghed.
Kritikk
Litteraturens jordstengler
Litteraturens jordstengler
To nye utgivelser i filosofiserien til småforlaget H//O//F utfordrer våre idéer om hvordan en bokutgivelse kan påvirke offentligheten.
Kritikk
Sirkel uten sentrum
Sirkel uten sentrum
Hvem er vi, hvem har vi vært – og hvem kan vi bli? Dette er spørsmål Caroline Ugelstad Elnæs’ sirkler inn i sin debutroman "Yoona". Men istedenfor å nærme seg et sentrum går romanen stadig nye omveier inn i karakterer og situasjoner som føles uvesentlige.
Kritikk
Lei drømmen?
Lei drømmen?
Kjetil Gyberg briljerer i sin presentasjon av hvordan kontinentets subsidierte boligpolitikk kan inspirere, men klarer ikke å vise hvordan vi i Norge kan ankomme «boligpolitikkens utopia».
Metakritikk
Den usunne reverensen for Dag Solstad
Den usunne reverensen for Dag Solstad
Norsk litteraturkritikk kom ikke særlig godt ut av møtet med «Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen», mener Frode Helmich Pedersen.
Poetikk, takk
Sjangertukling nå!
Sjangertukling nå!
"Hvorfor søke mot sjangerkrysningene? For å skrive med størst mulig frihet, for å utvikle litteraturen? Absolutt", skriver Ane Nydal.
Bokessay
Et tvetydig ikon
Et tvetydig ikon
Benjamin Mosers biografi om Susan Sontag som amerikansk ikon og intellektuell ledestjerne er både underholdende, monoman og hevngjerrig, skriver Benjamin Yazdan.
Økokritikk
Framtidens kropper
Framtidens kropper
I Yoko Tawadas "The Emissary" er ikke framtiden apokalypsepreget, men i et tredje sjikt mellom dystopi og utopi, skriver Sissel Furuseth.
10-2019
Enquête
Spørsmål og svar om plagiat
Spørsmål og svar om plagiat
Hvordan bør skjønnlitteraturen forholde seg til ubevisst plagiering? BLA har spurt Anne Oterholm og Kari Marstein om svar.
Leder for BLA 10/19
Din tanke er ikke din
Din tanke er ikke din
"Plagiatets kjerne er spørsmålet om eierskap: Hvem har sagt hva? Løfter man blikket, er det en problemstilling som hører hjemme i en langt bredere etisk diskusjon", skriver BLAs redaktører.
Essay
Vilje til avmakt
Vilje til avmakt
Har vi lettere for å identifisere oss med gjerningspersoner enn ofre? I vårt samfunn tyder mye på at svaret er ja. Dette gir implikasjoner for vår evne til å stå opp mot urett og overgrep, skriver Tora Ask Fossen.
Essay
Plagiatangst – et kognitivt-skjønnlitterært eksperiment
Plagiatangst – et kognitivt-skjønnlitterært eksperiment
Tidlig i 2019 ble det avslørt at den norske poeten Eirin Gundersen hadde plagiert flere av sine samtidskollegaer. Hun hadde lite å forsvare seg med, flere ganger gjentok hun at hun ikke helt visste hvordan det hadde kunnet skje. Er det mulig, spør Peter F. Strassegger.
