Artikler etter utgave

11/12-2020

Brev

En brevveksling, august 2019 - november 2020

I over et år har Astrid og Kai brevvekslet på BLAs siste side. Her samles alle brevene til en fortløpende samtale i sanntid: om vennskap, kjærlighet, ensomhet og litteratur.
Entusiastiske essays

Å retraumatisere seg selv ved lesing

Camara Joof og jeg var som to ensomme øyer på hver vår kant. Vårt skjøre økosystem ble overgrodd av tornebusker, som tok knekken på et myldrende og vakkert planteliv, skriver Rania Broud i månedens entusiastiske essay.
FAQ med lektor Meyer

Kan man velge hvem man skal elske?

Én ting er å late som man liker noe. Mer eksistensielt alvorlig er det å forsøke å overbevise seg selv om at man liker noe man ikke liker. Den løgnen stikker dypere, skriver Jonas Hansen Meyer i månedens FAQ-spalte.
Intervju

Hvis du vil vite hva masken gjør, må du ta den på

BLA snakker med Gunnar Wærness om frykt, masker, okkultisme, Amerika og behovet for å være ung og pen.
Essay

Midlertidige tekster om en midlertidig tid

På tross av det dramatiske potensialet som ligger i en pandemi, skal det mye til for å få dagboknotater til å skille seg ut fra den allerede etablerte fortellingen om koronaviruset. Heldigvis finnes det også tekster som ser ut fra hjemmekontoret.
Kritikk

Ungdommens myr

I Ragnhild Eskelands andre roman går tenåringsjenta i ett med naturen, men det er når hun hentes frem fra det metaforiske, at romanen virkelig blir god.
Kritikk

Barbarenes Oslo

I Morten Langelands 'Barbar' flaskes vi opp på fyll, skjøre fellesskap og fanterier ... eller bare en lang sommers ferd mot høst.
Kritikk

Omriss av en briljant venninne

Et friksjonsfylt vennskap, brå omveltninger og en vedvarende indre spenning lader Mirjam Kristensens sjette roman med ulmende uhygge.
Kritikk

Klimalitterært kammerspil

Marie Landmark placerer klimadiskussionen i den uoverstigelige kløft mellem de bagatelliserende og de renfærdige – men sproget stjæler desværre opmærksomheden.
Kritikk

Et mislykket forsøk på å forsvare et tidsskrifts eksistens

Monsieur Antipyrine varte fra 2014 til 2019. Hva var det? En skandinavisk avantgarde for 2010-tallet, en uforskammet og ironisk gestus, en sakte kollaps.
Kritikk

Så rart!

I 'Rundt jorda' gnisser sonetteformens munterhet og harmoni mot naturødeleggelsens kaos.
Aktueltintervju

Et løfte til en selv

Synet på selvet og på menneskelig ånd synes å ha blitt tildekket, sammen med visjonen om et godt samfunn, mener Marilynne Robinson.
Essay

Det traumatiske folkeminnet

Det er lett å tenke at norsk folketro er en magisk drømmeverden full av folkekjære figurer og eventyr med lykkelig slutt. Så rosenrød er sannheten imidlertid ikke. Folketroen våre forfedre sverget til, har egentlig lite med lykke å gjøre, og langt mer å gjøre med lidelse, død og redsel.
Poetikk, takk

Hvordan skrivingen er skrevet

Hvordan skriver de skrivende? «Gjennom forfatterskapet har jeg følt at temaene har valgt meg, mer enn jeg dem», skriver Ingrid Storholmen.
Redaksjonsrådet anbefaler

En helt vanlig SS-soldat

Kommer man seg unna med enhver form for menneskeliggjøring i en roman, spør Peter Strassegger.
Reportasje

Jakten på norsk litteraturs skjulte perle

De er berømte. Det er bare ikke så mange som vet det. BLA har tatt det på seg å spore opp den skjulte perlen i norsk samtidslitteratur.
Essay

En jevn dur av hverdag

Leserens rom innskrenkes kraftig i Helga Flatlands forfatterskap. Det skjerper frontene i lesningene av romanene hennes, skriver Sondre Midthun.
Essay

Den befriende stemmen

Det mest påfallende i Jens Bjørneboes 'Stillheten' er fortellerstemmens søken etter individuasjon på uante steder.
Økokritikk

Grasrot mot asfalt

Der asfalten og bilen brer om seg, trues både mennesker, planter og dyr av habitatsfortrengning, skriver Sissel Furuseth.

10-2020

Essay

Er tidsskriftet liv laga?

Lever tidsskriftet ekstra farlig i vår tids flermediale offentlighet, eller er det nettopp nå formatet for alvor viser hvor seiglivet det er? Dette var det sentrale spørsmålet da professor Sissel Furuseth holdt årets tale under Tidsskriftdagen 2020.
Essay

Svenskan i grått, vitt & not

Johan Jönsons bøker er selvgående maskiner som gir ekko av samfunnsmaskineriet, randbemerkninger til en oppstykket virkelighet.
Aktueltintervju

Slemme klisjeer, snill originalitet

Har debatten om estetikk og etikk blitt kuppet av autofiksjonen? For Nordisk råds-nominerte Bjørn Esben Almaas har etiske hensyn ført til estetiske formeksperimenter.
Redaksjonsrådet anbefaler

Her finnes en mulighet

"Hver gang jeg har møtt Kim Hiorthøys arbeid på scenen, på filmlerretet, i kunsthaller og i tekstform, har jeg kost meg over hvordan han … leker, er kanskje det rette ordet", skriver Hanna Malene Lindberg.
FAQ med lektor Meyer

Hvor leservennlig bør en forfatter skrive?

Jonas Meyer svarer på ofte stilte spørsmål. Denne gangen: Har teknologien tatt igjen litteraturen?
Kritikk

Å snu virkeligheten på hodet

«Morgenstjernen» åpner for et stort tolkningsrom om den menneskelige bevissthetens luner og utfall, men som nærværende romantekst forløses den ikke helt.
Kritikk

De som får tingene gjort

Olaug Nilssens nye bok er en handlingsdrevet og hverdagsdramatisk familieroman om omsorg og ansvar, skrevet med letthet, humor og stor varme.
Kritikk

Å gjøre det umulige

Lars Petter Sveens siste roman forteller en enorm historie. Det er både dens styrke og dens svakhet.
Kritikk

Sekundene av nåde

Ingrid Nielsens andre diktsamling vever sammen barnlige drømmerier og himmelsk lengten.
Kritikk

Stillheten under bølgene

Karoline Brændjords Jeg vil våkne til verden er en sterk debut og et sterkt stykke sorgarbeid.
Reportasje

Alle historiers mor

Mor er død, og vi har drept henne. Eller er hun bare syk? BLA-redaktørene har lagt ut på tokt for å forstå hva vi skriver om når vi skriver om mor.
Kritikk

Folkedypets vulgære sjarm

En ung mann trekker seg tilbake for å dyrke intellektet, men blir forstyrret i sitt arbeid av en ung kvinnes kjærlighet. Elegant språk og litterær ballast kan dessverre ikke kompensere for svake persontegninger.
Intervju

Han de snakker om

I medieoppstyret rundt Ari Behns liv, kunne litteraturen ofte forsvinne. Derfor skrev Vidar Kvalshaug om Behns bøker: de han leste og de han skrev selv. «Ari Behn representerer en fornyelse av novellesjangeren,» sier han.
Essay

Litteraturens radikalisme

Den offentlige samtalen er preget av mangel på politisk fantasi. Om litteraturen fremdeles har en samfunnsnyttig rolle å spille så må det vel være denne: Å lære oss at det er mulig å tenke radikalt annerledes.
Entusiastiske essays

Sapfo, Sapfo, Sapfo

”Ja, lad os læse Sapfo som en samtidsdigter! I denne tid, hvor Lesbos er brændpunkt i flygtningekrisen, giver Sapfos ord stadig genlyd: Kærlighed er smukkere end krig,” skriver Mette Moestrup.
Poetikk, takk

Poetikk fra Utgard

«Hvordan jeg skriver? Jeg prøver å høre etter hva steinen vil», skriver Bergsveinn Birgisson.

9-2020

FAQ med lektor Meyer

Den moderne ellipsen

I BLAs nye spalte svarer lektor Jonas Hansen Meyer på ofte stilte spørsmål. I første omgang: er det ok å slå opp via tekst?
Økokritikk

Oljeungers tvisyn

I høst er det ti år siden Aslak Sira Myhre publiserte essayet «Oljeunge», og Sissel Furuseth spør om vi har glemt oljeerfaringene i det økokritiske ordskiftet. Eller bryr vi oss ikke om den faktiske oljen fordi vi alle som én er innsmurt i den?
Essay

På troens knivsegg

Med sin katolske bakgrunn var det nesten uunngåelig at Shūsaku Endō fikk tilnavnet «Japans Graham Greene». Endōs litteratur lodder imidlertid også andre dyp enn de rent religiøse. Hva kan romanen «Taushet» lære europeere om vår blinde tro på sannheten som én og udelt?
Redaktøren anbefaler

Piggvar med persillepoteter

I det partikulære, for eksempel beskrivelsen av poteter, viser Günter Grass seg på sitt enkleste og varmeste, skriver BLA-redaktør Even Teistung.
Poetikk, takk

Bølger og granitt

Skrifta kan hjelpe verda til å halde seg i rørsle, skriv Gunnhild Øyehaug i denne poetikken.

Sider