Artikler etter utgave

8-2021

Essay

«Plutselige, modige, uventede spørsmål». Poeten Cecilie Løveid på 70-årsdagen

«Så enkelt og så komplekst – så lett å lese og så lett å tenke videre med, det er et kjennetegn på Cecilie Løveids dikt», skriver Eirik Vassenden.
Essay

Sjelebror, våpenbror

David Diop mottok i år den internasjonale Man Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Romanen kaster lys over et mindre kjent kapittel i historien om første verdenskrig, men er først og fremst en beretning om stort vennskap.
Essay

En annen askeskrift

Sarah Kofmans skjøre, selvbiografiske tekster – på terskelen til en ny, kritisk humanisme etter Auschwitz – forplikter seg på å be både for bøddel og for offer.
Entusiastiske essays

Utsikt til det utilgjengelige

Jeg mistenker at jeg trenger å være Kafkas K., ha et slott å være utestengt fra, ha en tilgjengelig metafor for usynlig, uangripelig makt, skriver Elin Kittelsen om sitt lokale herskapshus.
FAQ med lektor Meyer

Hvordan skille mellom koffeinrus og sterke opplevelser av litterær kvalitet?

Kunne min ekstatisk-litterære opplevelse av litterær kvalitet ha vært preget av koffein, spør lektor Meyer i månedens spalte.
Intervju

Tilbake til nullpunktet

Bertolt Brechts Mor Courage og barna hennes springer ut av et sivilisasjonssammenbrudd hvis gjenklang fortsatt er hørbar. Gjendikter Øyvind Berg mener det finnes akutt samtidige grunner til å nytolke stykket.
Kritikk

En taleskrivers tanker på en trestubbe

Statsråden kommer demonstrerer hvordan profesjonalisering av politikken truer forbindelsen mellom ord og handling. Romanen er mest interessant der den viser at demokratitap har med naturtap å gjøre.
Kritikk

Fråids fyrverkeri

I Mona Høvrings Soga om Fråid er virkeligheten fabulerende, fargesprakende fantasi.
Kritikk

Bak masker og elektrakomplekset

Rune Christiansens nye roman både besnærer og forvirrer.
Kritikk

Spøkelsesutdrivelser

Priya Bains debuterer med en diktsamling som kjemper med familietradisjonenes gjenferd, men blir selv for utydelig til å trå ut av skyggene.
Kritikk

Så mye hadde jeg

Kristin Vegos noveller minner oss om umuligheten av å ta vare på alle de fortidige versjonene av oss selv, men er mer gjenkjennelige enn åpenbarende.
Kritikk

Et nytt øde landskap

Den nye gjendiktningen av T.S. Eliots epokale dikt er imponerende, men ikke av den grunn vellykket.
Metakritikk

Om ytringsfrihet og forargelse

Mens sommerens norske ytringsfrihetsdebatt raste omkring et opprop som riktignok var kritikkverdig, men neppe kunne få noen reell betydning, har det foregått langt alvorligere angrep på ytringsfriheten i Skottland.
Poetikk, takk

Dikt i salt - notar til ein poetikk

«Livet er ikkje berre gruvsamt, det er faktisk også latterleg, og dette bør litteraturen spegle,» skriv Erlend Skjetne.
Reportasje.

La oss lage sirkus!

Milleniumsgenerasjonens kritikere opplevde ikke virkelighetslitteraturdebatten som noe paradigmeskifte. Så hva er vi egentlig opptatte av?

6/7-2021

Aktueltintervju

Den vanskelige praten

Til nå har nær sagt alle bearbeidelsene av 22. juli vært lagd av voksne, for voksne. At vi ikke har tatt med barna i samtalen, er en paradoksal unnlatelsessynd, mener Thomas J.R. Marthinsen.
Essay

En rasende bok til feil til

Kunne Sigrid Undsets «gjenoppdagede» skildring av flukten fra et Norge i krig, Tilbake til fremtiden, tåles da den kom ut? Og kan den tåles i dag?
Entusiastiske essays

Alle bøkene

Bokhandelkjeden vår er kanskje landets ledende, men det vi gjør, har lite med bokhandelvirksomhet å gjøre. Vi kunne like gjerne solgt truser, skriver Ellen Mari Thelle.
FAQ med lektor Meyer

Hva er maksimalt antall bøker man bør lese på samme tid?

To, tre eller fem? Lektor Meyer svarer på det presserende spørsmålet alle litterater baler med.
Bokessay

Sårpleie uten plaster

Antologien Bearbeidelser griper tak i kunstens mulighet til å fortsette samtalen om 22. juli, også når det gjør vondt. Men hvem er det som setter smerteterskelen, og finnes det en felles kur for traumet?
Essay

Kunsten å samarbeide

Litterære tekstar flest er resultatet av samarbeid. Det er på tide å anerkjenne at samarbeid om skriving, synleg så vel som usynleg, har verdi.
Kritikk

Former for samtidighet

Casper André Luggs nye diktsamling er et vakkert og utfordrende sted å være.
Kritikk

En annerledes form for skjønnhet

Claude Royet-Journouds Preposisjonenes teori er kanskje behersket, men de språklige montasjene viser stor tiltro til poesiens billedskapende evner.
Kritikk

Individets tragedie

I Vill iris omgjør Louise Glück en hage til en teaterscene hvor greske mytologier, platonsk metafysikk og eksistensens små tragedier spilles ut.
Kritikk

Kvinnen fra sigarettfabrikken

Judith Hermanns siste roman befester hennes posisjon som en av Europas mest lesverdige forfattere.
Kritikk

En mann splittet mot seg selv

Hilde Susan Jægtnes’ historiske roman fra Amerikas tidlige liv blir for faktatung til å lette skikkelig.
Kritikk

En brist i tilværelsen

Eirin Andresen Bettens generasjonsportrett er for sikkert i sitt blikk på samtiden.
Kritikk

Kjærlighet og ensomhet

Den amerikanske feministen og borgerrettighetsaktivisten Audre Lord skildrer ikke en tilbakelagt verden. Bøkene hennes veksler mellom å vise resignasjon og mane til kamp.
Essay

Å minnes er en politisk handling

Andre verdenskrig har gått fra å være et fellesskap av erfaringer til et fellesskap av symboler. Hendelsen med størst symbolsk styrke i dag er Holocaust. Hvilke konsekvenser har det for vår forståelse av krigen? Og hva skjer når vi glorifiserer ofrene?
Poetikk, takk

Lytteføle og å se

Hva er lyden av væren; er det våre sukk, eller er det lyden av en regnskur, om ikke en regelrett fjert, spør Ole Robert Sunde.
Reportasje

Når gjenferd banker på døra

Siden 2015 har det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland ropt høyest i tysk politikk. Partiet har endra tysk offentlighet: i kjølvannet følger ekstremisme, fremmedfrykt og politikerdrap. Står Tyskland ved et veiskille, eller er det gamle mønstre som igjen viser seg?
Essay

Terrorens teater

Hva snakker vi egentlig om når vi snakker om 22. juli? Et oppgjør med høyreekstremismen bak angrepet kan ikke skje så lenge de overlevende føler det er risikabelt å være ærlige.
Økokritikk

Fra data til politik

Klimavalget 2021 er en unik chance for at skabe en demokratisk samtale om det skønne, skriver Karl Emil Rosenbæk.
Responsrommet

Snikende tåkelegger, skjult stråmann

«Hvorfor må romanen psykologiseres og støpes i dramaturgiske buer? Hvorfor setter kritikeren et skråsikkert likhetstegn mellom det og 'god litteratur'?», skriver Audun Mortensen i sitt tilsvar til Hanna Malene Lindberg.

5-2021

Kritikk

Litterære biotoper

Ny Jord setter standarden for økolitterær undring i tidsskriftform.
Kritikk

Fotball, fellesskole og forskjells-Norge

Interessante tematiske linjer drukner i hverdagens repetisjoner i Audun Mortensens Assistenten. Det er nok realistisk, men medrivende litteratur blir det ikke.
Kritikk

Ei frigjeringssoge

Med Blikket var vendt mot Gud fortel Harlemrenessansens Zora Neale Hurston om Janie og hennar draum om kjærleik og kamp for fridom, i ein talemålsnær stil som byr omsettaren på store utfordringar.
Kritikk

Dikt springer ut som blomster i en park

Charlotte Vaillot Knudsen inviterer oss inn i en ekspansiv diktpark som bugner av livsformer i alle fasonger: Her kan du løpe fritt.
Kritikk

Det bedende blikket

I Stupeteknikk søker personene løsrivelse fra det som binder og tynger dem, men novellene kunne i større grad ha frigjort seg fra tradisjonen.
Metakritikk

Dingstads moralske forvillelser

Ståle Dingstads anklageskrift mot Knut Hamsun inneholder verdifull dokumentasjon, men blir etter hvert moralistisk og litteraturfiendtlig i sin absurde ensidighet.

Sider