Artikler etter utgave

10-2021

Anbefalt

Barndomsdikt

I The Magnitude of my Sublime Existence av Selima Hill er det barnets bilder som går igjen, skriver Thea Sundstedt Baugstø.
Enquête

På gyngende grunn?

Er litteraturkritikerne redde for poesien? Vi har spurt en håndfull, og samtidig bedt dem komme med en anbefaling.
Entusiastisk essay

Bak farger og figurer

Under lupen er H. P. Lovecraft en forfatter som klarer å kombinere sjangergrøss med modernismens tankegods.
FAQ med lektor Meyer

Hvorfor føler jeg meg løftet når andre forfattere blir slaktet?

"Du føler deg løftet når andre forfattere blir slaktet fordi du blir lettet over at det ikke var du som ble slaktet," skriver Jonas Hansen Meyer
Essay

Å skrive andres dikt

Hans Petter Blad ser tilbake på arbeidet med sin første diktsamling Biblioteket. Den hadde sin spede begynnelse i ønsket om å utforske diktene en romanperson kunne ha skrevet, men endte opp som en meditasjon over boken som objekt.
Intervju

Lyrikkritikk til folket!

Krabben poesikritikk ønsker å «bygge poesioffentlighet». BLA har mailet med ansvarlig redaktør Sindre Ekrheim om tidsskriftets ånd og ideer.
Kritikk

Lest liv er levd liv

Solstads artikler er som alltid leseverdige, men det store idéarbeidet finner vi stadig i romanene.
Kritikk

Ja visst gjør det vondt når illusjoner brister

Det å være ung i kulturfeltet kan gi deg en posisjon ved å være i opposisjon. Men hva skjer når den eneste veien framover er innover i systemet du har hevet deg over?
Kritikk

Å synleggjere det usynlege

I Nathalie Sarrautes debutbok Tropismer speler namnlause menneskes flyktige indre seg ut i sakte film, situasjon for situasjon, sett gjennom ei makrolinse prega av frykt.
Kritikk

Poesiens sorte hjerte

Det er nesten umulig å skrive om Gunnar Wærness’ poesi uten å begå nettopp de syndene han advarer mot. Men jeg kan ikke annet enn å la meg rive med av de tankene Ta på Jesus virvler opp.
Kritikk

Hva jobber du med, egentlig?

Pseudoarbeid vekker verdifulle innsikter, men tilbyr pseudoløsninger på problemet.
Kritikk

Barnas lys og mørke

Liv Mossige utforsker det forlatte barnets desperate ønske om tilknytning og kommenterer slik indirekte 22. juli-terroristens barndom. For hva skjer med et barn hvis det vokser inn i de voksnes grunnløse forestillinger om det?
Metakritikk

Hvor blir det av generasjonsopprøret?!

Det snakkes om et generasjonsopprør i den unge litteraturkritikken. Men er det grunnlag for å hevde noe slikt?
Poetikk

Knölpålken bak blomstervasen

Eg er ein forfattar som skriv fram stoffet på sida av det som fyller verkelegheita, slik alle forfattarar gjer det, men eg vel ofte linjene «over der» eller «bak der», skriv Eirik Ingebrigtsen.
Reportasje

Dråpen henger der …!

Poesien mistenkes for å være vanskelig, og folkets skepsis til lyrikk har vokst seg til en gnagende blemme i kulturen. BLA setter ut for å stikke hull på den.
Essay

Barndom, gjemsel, frihet

En ung intellektuell fra Oslo vest. En middelaldrende arbeider og gårdbruker fra Svolvær. Kate Næss og Ellen Einan skrev begge dikt som var vanskelige å forstå.

9-2021

Intervju

Heltemot, vankelmot

Den greske mytologien er tjernet vi alle øser av, sier Inger Merete Hobbelstad. Enhver tid tolker fortellingene på sin måte. Selv har hun vektlagt det individuelle og sårbare i sine gjenfortellinger
Kritikk

Venterom ved verdens undergang

Livet er kort og kunsten evig. I En hvithai i Venezia er selv vår konformitet på utstilling. Hva annet skal vi vel huskes for enn det som utmerker oss, når kloden går til helvete?
Kritikk

Forsøk på å gjøre slik man skal

Debutanten Ida Frette har gitt oss en diktsamling for koronatiden. Høres det kjedelig ut? Det er det ikke.
FAQ med lektor Meyer

Hvorfor mister jeg så fort interessen når jeg leser fortellende prosa?

"Prosaen forsøpler dessverre: søppel, idel søppel", skriver Jonas Hansen Meyer.
Kritikk

De usynlige

Maria Navarro Skarangers tredje roman skildrer en gravid ungjentes utfordringer med empati og kunstnerisk kløkt.
Kritikk

En fornøyelig skrekkhistorie

Victoria Durnaks nye roman viser hva som skjer når vi åpner Pandoras innboks.
Essay

Brek(k)ingas tungemål

Prosodiens virkninger er mange og ofte oversette, men ørene våre velger strengt tatt ikke hva de hører. «Du har form ditt jævla rasshol», som Ariana Reines sier.
Kritikk

En kvinne som beholdes

Å lese Kari Anne Byes andre bok kan minne om en lang prat med en nær venninne – på både godt og vondt.
Essay

Om hundre år er allting tømt

For svenske Elin Wägner kunne det ikke finnes noen fred på jorden uten et mer ydmykt forhold til jordsmonnet.
Kritikk

Flertydige vidunder

I James Noëls roman fra jordskjelvet i Haiti i 2010 møter vi et mangefasettert og samtidig sårbart menneskesinn etter katastrofen. Med stor poetisk kraft knyttes det indre traumet til den ytre virkeligheten.
Poetikk, takk

Klagesang og jubel

For poeten er den indre friheten det som er nødvendig for å skape – og å leve i kjærlighet og ro. Da kan hun evne å leve i usikkerhet, mysterier, tvil, greie å koble seg fra den evinnelige søkingen etter fornuft, skriver Karin Haugane.
Intervju

Adorno om igjen, bare litt annerledes

«Jeg har fått mye større respekt for mennesket Adorno», sier Arild Linneberg. Etter å ha jobbet med den tyske filosofen i over førti år, har han revidert sin oversettelse av hovedverket Estetisk teori. Denne gangen med en annen betoning – nemlig den kritiske teoriens røtter i jødisk mystikk.
Anbefalt

Folk som har eiendom, gjør ikke revolusjon

"Er det boligsektoren du ønsker å endre, kan jeg anbefale Mirjam Sorge Folkvord og Brian Cliff Olguins Bygården", skriver Hanna Malene Lindberg.
Essay

Jordange frå ei bokside

Jorda er vårt opphav og vår endestasjon. Men korleis har molda prega skjønnlitteraturen? Og kva kan me gjera for å berge det livsviktige jordsmonnet når me nærmar oss slutten på ei tid som byrja med mekaniseringa av jordbruket? John Steinbeck har mogleg eit svar å gje.
Økokritikk

Spørgsmålet om opbyggelighed. Med diplomatisk udgang

Hvem er vi, at tro litteraturen har kraft til at ændre på verdens (s)tilstand?
Økokritikk

Spørgsmålet om opbyggelighed. Med diplomatisk udgang

Hvem er vi, at tro litteraturen har kraft til at ændre på verdens (s)tilstand?

8-2021

Essay

«Plutselige, modige, uventede spørsmål». Poeten Cecilie Løveid på 70-årsdagen

«Så enkelt og så komplekst – så lett å lese og så lett å tenke videre med, det er et kjennetegn på Cecilie Løveids dikt», skriver Eirik Vassenden.
Essay

Sjelebror, våpenbror

David Diop mottok i år den internasjonale Man Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Romanen kaster lys over et mindre kjent kapittel i historien om første verdenskrig, men er først og fremst en beretning om stort vennskap.
Essay

En annen askeskrift

Sarah Kofmans skjøre, selvbiografiske tekster – på terskelen til en ny, kritisk humanisme etter Auschwitz – forplikter seg på å be både for bøddel og for offer.
Entusiastiske essays

Utsikt til det utilgjengelige

Jeg mistenker at jeg trenger å være Kafkas K., ha et slott å være utestengt fra, ha en tilgjengelig metafor for usynlig, uangripelig makt, skriver Elin Kittelsen om sitt lokale herskapshus.
FAQ med lektor Meyer

Hvordan skille mellom koffeinrus og sterke opplevelser av litterær kvalitet?

Kunne min ekstatisk-litterære opplevelse av litterær kvalitet ha vært preget av koffein, spør lektor Meyer i månedens spalte.
Intervju

Tilbake til nullpunktet

Bertolt Brechts Mor Courage og barna hennes springer ut av et sivilisasjonssammenbrudd hvis gjenklang fortsatt er hørbar. Gjendikter Øyvind Berg mener det finnes akutt samtidige grunner til å nytolke stykket.
Kritikk

En taleskrivers tanker på en trestubbe

Statsråden kommer demonstrerer hvordan profesjonalisering av politikken truer forbindelsen mellom ord og handling. Romanen er mest interessant der den viser at demokratitap har med naturtap å gjøre.
Kritikk

Fråids fyrverkeri

I Mona Høvrings Soga om Fråid er virkeligheten fabulerende, fargesprakende fantasi.

Sider