roman

Essay

Den umulige veien hjem

I ruinene av det som ikke lenger er, oppstår noe grunnleggende annet – og i Rachel Cusks selvbiografiske trilogi er det nettopp trygghetens kollaps som muliggjør radikal gjenkjennelse.
Kritikk

Teorier om nytte

"Eit praktisk menneske" kunne fort blitt en overfladisk roman om avstanden mellom drøm og virkelighet, men med overskudd og ironi klarer Kjersti Rorgemoen å sette i gang mange tanker om hvilket samfunn vi ønsker oss og hvordan vi vekter nytten av et arbeid.
Kritikk

Realismen - eller kunsten å mime

Isabella Hammads realismelaboratorium er like skiftende som sin brokete, tragiske helt.
Kritikk

Å hoppe bukk over løsrivelsen

"Dum naken" byr på lovende tilløp i sin fremstilling av et destruktivt kjærlighetsforhold, men faller sammen når den forsøker å slå politisk mynt på erfaringer med herpes og menstruasjon.
Kritikk

Dokumentasjonens estetikk

Fakta blir til kunst i den dokumentariske romanen "Beara", som utforsker de menneskelige og politiske betingelsene for massakren i Srebrenica under den jugoslaviske borgerkrigen.
Poetikk, takk

Når jeg skriver

Hva er det som driver en skrivende? "Det koster meg så mye krefter og disiplin å åpne lokket til datamaskinen, men når jeg først har gjort det, blir verden så liten at den får plass i meg", skriver Sunniva Lye Axelsen.
Essay

Når abstraksjonen dreper

Albert Camus' "Pesten" er fortellingen om en konkret epidemi som rammer en konkret by, men historien er like mye en påminnelse om at livet og døden bor vegg i vegg i oss alle, skriver Kaja Schjerven Mollerin.
Metakritikk

Pandemien som skjebne og speil

Koronapandemien har ikke vært en katalysator for nytenkning, men stort sett bekreftet og forstørret tendenser som allerede ligger i tiden, skriver Frode Helmich Pedersen.
Kritikk

Et stort øde landskap

Heidi Sævareid dyrker uhyggen i denne nærgående studien av et ekteskap på Svalbard under den kalde krigen, som også er hennes første roman for voksne.
Kritikk

Den diffuse angstens uutholdelighet

I sin humanistiske iver etter å advare mot teknologiens og vitenskapens farer, ender Bjørn Vatne opp med å gjenta vår kulturs mest forslitte fremtidsklisjeer.
Kritikk

Fininnstilte spor etter fortiden

Annie Ernaux demonstrerer hvordan erindringslitteratur kan fungere som et kampskrift, uten å miste den intime og mangefasetterte virkeligheten av syne.
Poetikk, takk

Det som ikke finnes, eller nødvendigheten av å bli den man er

"Jeg tror man må ha en viss forkjærlighet for ord for å skrive. Man må like å orde, som Pessoa sier det; man må like å leke, og å ta sjanser, hvis ikke faller alt dødt til grunnen med det samme", skriver V.S. Tideman.
Redaksjonsrådet anbefaler

I varmen

"Vesaas lar oss se livets virkelighet, gjennom uvirkelighetens slør. Jon – og leseren spørres: Tåler du å se dette? Tåler du å se andres lidelse?", skriver Heidi Sævareid i månedens anbefaling.
Poetikk, takk

Baktankar og skrivetankar (Kva eg skriv når eg skriv bøker)

«Dei tre romanane eg har skrive for vaksne, går alle i dialog med mytar: forteljinga om den bortkomne dottera, om den ulovlege kjærleiken, om det brotne fellesskapet», skriver Laura Djupvik.
Entusiastiske essays

Katastrofal lesning

J. G. Ballards romaner viser hvordan vi står i fare for å miste vår egen identitet, når verden slik vi kjenner den forsvinner, skriver Erle Marie Sørheim.
Kritikk

Skikkelser i skogen

Snåle folk i skogen er en egen underkategori i norsk skjønnlitteratur. Debutant Malin C. M. Rønning bygger opp en skakk og særegen virkelighet som i lange strekk fremstår som helt troverdig.

Sider