klima

Jorda er vårt opphav og vår endestasjon. Men korleis har molda prega skjønnlitteraturen? Og kva kan me gjera for å berge det livsviktige jordsmonnet når me nærmar oss slutten på ei tid som byrja med mekaniseringa av jordbruket? John Steinbeck har mogleg eit svar å gje.

Hvem er vi, at tro litteraturen har kraft til at ændre på verdens (s)tilstand?

Marie Landmark placerer klimadiskussionen i den uoverstigelige kløft mellem de bagatelliserende og de renfærdige – men sproget stjæler desværre opmærksomheden.

«Ved hver romanavslutning kollapser romanuniverset – og språket mitt, og meningen», skriver Erland Kiøsterud når han her ser tilbake på sitt eget forfattervirke.

Det er et vart og sårt ønske om forståelse og samhold mellom menneske og natur i langdiktet Kjære Grønland, men landet selv forblir en hvit flekk på kartet.

Verdensomspennende forandringer skjer raskere enn aldri før. I det sosialantropologiske forskningsprosjektet «Overheating» har Thomas Hylland Eriksen undersøkt globaliseringen og klimaforandringene slik de oppleves nedenfra. – Vi har et akutt behov for en ny fortelling om utvikling og fremskritt, som ikke bærer i seg sin egen undergang, påpeker han.