essay

Joanna Rzadkowska tar bena fatt for å tenke gjennom om hun vil ha barn eller ikke. Hun reflekterer klokt og humoristisk, men den essayistiske vandredagboka kunne tålt et høyere trykk.

De som trur klasseskiller i dagens Norge er en myte, kan notere Adelheid Seyfarths Svullryakvartett på leselista si. Å lese romanene om utkantsamfunnet på Finnskogen er som å putte fingeren rett i såret: en øvelse i empati og toleranse for folk flest, en øvelse i å forstå arbeiderklassa for middelklassa, og en brutalt ærlig skildring om minoriteter og fremmedfrykt.

Skriv en reiseskildring fra hjemmekontoret, ba vi. Eirik S. Røkkum leverte et kåseri om hjemmets gleder.

De siste årenes barselbølge i litteraturen får frem problemene i hjemmet, men viser også at vi mangler et språk for å overskride kjøkkenrealismen – en ideologi som sier at det ikke finnes noe alternativ til kjernefamiliens trange rom.

Under koronakrisen har flere statsledere verden over vist sin inkompetanse, ignoranse og maktesløshet. I forsøket på å hanskes krisen strekkes demokratiets og personvernets grenser mot et bristepunkt. Ser vi slutten på demokratiet slik vi kjenner det?

I László Krasznahorkais "Seiobo der nede" framstår det kreative og arbeidende mennesket først og fremst som en som rydder plass til det som allerede er – ikke ulikt en som fjerner kvist og råttent løv fra overflaten av et skogstjern, slik at sola og himmelen kan speiles i tjernet.

BLA inviterer engasjerte skribenter til å plukke fra egen hylle. Denne gangen har Ola Jostein Jørgensen lest Gro Dahles roman "Dobbel dyne" i lys av unntakstilstanden og Oslos tomme gater.