essay

Essay

På sporet av det skrevne liv

Hvordan skrive et liv? Gjennom å filtrere bort seg selv, eller i det minste sin egen vilje eller intensjon, kan selvskrivinga anta nye former, skriver Arild Vange
Essay

Dåm og duende

Hva er det vi søker i musikken? Er det skjønnheten, sannheten, melankolien? Er det øyeblikket av befrielse? Hva er det som åpenbarer seg i en kunstopplevelse, spør poet Karin Haugane.
Entusiastiske essays

Den nødvendige koblingen mellom etikk og litteratur

«Som St. Teresa av Avila lengter mange av karakterene til Evans etter å leve liv som er ekte og velkuraterte. Men det betyr ikke at de vet hvordan de skal få det til», skriver Linda Therese Utstøl om George Eliots «Middlemarch».
Økokritikk

Økokrim og skyldspørsmålet

Hvordan skriver man kriminalromaner i klimakrisens tid, når åstedet er globalt og forbryteren er oss alle, spør økokritiker Sissel Furuseth.
Entusiastiske essays

Jeg forstår, men jeg forstår ikke

"Kan jeg kreve at litteraturen skal speile meg, men også endre meg", spør Kjersti Halvorsen i lesninga av Hanne Ramsdals "Jeg kaller deg Pjotr".
Poetikk, takk

Møtestedet

BLA inviterer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver. Denne måneden har Vidar Sundstøl konstruert et uhyggens rom.
Entusiastiske essays

Ved kilden

"I 'Água Viva' befinner Lispector seg ved kilden. Hun har funnet fram til det stedet hvor det grønne – øyeblikket, livet, ordene – springer frem", skriver Marte Hagen.
Essay

Begynner vi å miste naturens språk?

"Vi er blitt naturens kuratorer. For å se at naturen har verdi i seg selv, kan «nature writing» gi oss viktige innganger. Det er på høy tid at denne sjangeren for et eget begrep også på norsk", skriver Eirin Andresen Betten.
Essay

Vilje til avmakt

Har vi lettere for å identifisere oss med gjerningspersoner enn ofre? I vårt samfunn tyder mye på at svaret er ja. Dette gir implikasjoner for vår evne til å stå opp mot urett og overgrep, skriver Tora Ask Fossen.
Essay

Plagiatangst – et kognitivt-skjønnlitterært eksperiment

Tidlig i 2019 ble det avslørt at den norske poeten Eirin Gundersen hadde plagiert flere av sine samtidskollegaer. Hun hadde lite å forsvare seg med, flere ganger gjentok hun at hun ikke helt visste hvordan det hadde kunnet skje. Er det mulig, spør Peter F. Strassegger.
Poetikk

Så stort, så uryddig

"Som skrivende og lesende søker jeg ofte etter svar, midt i det rotete livet", skriver Aasne Linnestå.
Metakritikk

Om litteratur og moral

På kort tid har det skjedd en dreining i hvordan vi ser på litteraturens moralske aspekt. Hva har skjedd, spør Frode Helmich Pedersen.
Kritikk

Å ikke se kritikken for bare forfattere

I en antologi som lar forfattere løfte fram sine forsmådde favoritter blir spørsmålet like mye hvem som er verdige lesere som hvem som får verdige lesninger.
Essay

Det er for mange skildringer i norsk samtidslitteratur!

Skildringer er et overvurdert litterært virkemiddel. Forfatternes dragning mot det uutsigelige skaper en underteksttung vev, som gir en estetisk nytelse jeg mistenker til syvende og sist bare er tom, skriver Jonas Hansen Meyer.
Hva er galt med verden?

Litterær sjelesorg

Hva er galt med verden? Vi har latt en teolog bale med spørsmålet.
Kritikk

Å leve i volden

Menneskets vold mot naturen er forutsetningen for vår eksistensberettigelse, hevder Erland Kiøsterud – og protesterer ved å skrive seg inn mot en stillhetens poetikk.

Sider