Essay
På sporet av det skrevne liv
På sporet av det skrevne liv
Hvordan skrive et liv? Gjennom å filtrere bort seg selv, eller i det minste sin egen vilje eller intensjon, kan selvskrivinga anta nye former, skriver Arild Vange
Essay
Dåm og duende
Dåm og duende
Hva er det vi søker i musikken? Er det skjønnheten, sannheten, melankolien? Er det øyeblikket av befrielse? Hva er det som åpenbarer seg i en kunstopplevelse, spør poet Karin Haugane.
Entusiastiske essays
Den nødvendige koblingen mellom etikk og litteratur
Den nødvendige koblingen mellom etikk og litteratur
«Som St. Teresa av Avila lengter mange av karakterene til Evans etter å leve liv som er ekte og velkuraterte. Men det betyr ikke at de vet hvordan de skal få det til», skriver Linda Therese Utstøl om George Eliots «Middlemarch».
Økokritikk
Økokrim og skyldspørsmålet
Økokrim og skyldspørsmålet
Hvordan skriver man kriminalromaner i klimakrisens tid, når åstedet er globalt og forbryteren er oss alle, spør økokritiker Sissel Furuseth.
Entusiastiske essays
Jeg forstår, men jeg forstår ikke
Jeg forstår, men jeg forstår ikke
"Kan jeg kreve at litteraturen skal speile meg, men også endre meg", spør Kjersti Halvorsen i lesninga av Hanne Ramsdals "Jeg kaller deg Pjotr".
Poetikk, takk
Møtestedet
Møtestedet
BLA inviterer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver. Denne måneden har Vidar Sundstøl konstruert et uhyggens rom.
Entusiastiske essays
Ved kilden
Ved kilden
"I 'Água Viva' befinner Lispector seg ved kilden. Hun har funnet fram til det stedet hvor det grønne – øyeblikket, livet, ordene – springer frem", skriver Marte Hagen.
Essay
Begynner vi å miste naturens språk?
Begynner vi å miste naturens språk?
"Vi er blitt naturens kuratorer. For å se at naturen har verdi i seg selv, kan «nature writing» gi oss viktige innganger. Det er på høy tid at denne sjangeren for et eget begrep også på norsk", skriver Eirin Andresen Betten.
Essay
Vilje til avmakt
Vilje til avmakt
Har vi lettere for å identifisere oss med gjerningspersoner enn ofre? I vårt samfunn tyder mye på at svaret er ja. Dette gir implikasjoner for vår evne til å stå opp mot urett og overgrep, skriver Tora Ask Fossen.
Essay
Plagiatangst – et kognitivt-skjønnlitterært eksperiment
Plagiatangst – et kognitivt-skjønnlitterært eksperiment
Tidlig i 2019 ble det avslørt at den norske poeten Eirin Gundersen hadde plagiert flere av sine samtidskollegaer. Hun hadde lite å forsvare seg med, flere ganger gjentok hun at hun ikke helt visste hvordan det hadde kunnet skje. Er det mulig, spør Peter F. Strassegger.
Poetikk
Så stort, så uryddig
Så stort, så uryddig
"Som skrivende og lesende søker jeg ofte etter svar, midt i det rotete livet", skriver Aasne Linnestå.
Metakritikk
Om litteratur og moral
Om litteratur og moral
På kort tid har det skjedd en dreining i hvordan vi ser på litteraturens moralske aspekt. Hva har skjedd, spør Frode Helmich Pedersen.
Kritikk
Å ikke se kritikken for bare forfattere
Å ikke se kritikken for bare forfattere
I en antologi som lar forfattere løfte fram sine forsmådde favoritter blir spørsmålet like mye hvem som er verdige lesere som hvem som får verdige lesninger.
Essay
Det er for mange skildringer i norsk samtidslitteratur!
Det er for mange skildringer i norsk samtidslitteratur!
Skildringer er et overvurdert litterært virkemiddel. Forfatternes dragning mot det uutsigelige skaper en underteksttung vev, som gir en estetisk nytelse jeg mistenker til syvende og sist bare er tom, skriver Jonas Hansen Meyer.
Hva er galt med verden?
Litterær sjelesorg
Litterær sjelesorg
Hva er galt med verden? Vi har latt en teolog bale med spørsmålet.
Kritikk
Å leve i volden
Å leve i volden
Menneskets vold mot naturen er forutsetningen for vår eksistensberettigelse, hevder Erland Kiøsterud – og protesterer ved å skrive seg inn mot en stillhetens poetikk.
