Aschehoug

Essay

Midlertidige tekster om en midlertidig tid

På tross av det dramatiske potensialet som ligger i en pandemi, skal det mye til for å få dagboknotater til å skille seg ut fra den allerede etablerte fortellingen om koronaviruset. Heldigvis finnes det også tekster som ser ut fra hjemmekontoret.
Poetikk, takk

Hvordan skrivingen er skrevet

Hvordan skriver de skrivende? «Gjennom forfatterskapet har jeg følt at temaene har valgt meg, mer enn jeg dem», skriver Ingrid Storholmen.
Essay

En jevn dur av hverdag

Leserens rom innskrenkes kraftig i Helga Flatlands forfatterskap. Det skjerper frontene i lesningene av romanene hennes, skriver Sondre Midthun.
Kritikk

Å gjøre det umulige

Lars Petter Sveens siste roman forteller en enorm historie. Det er både dens styrke og dens svakhet.
Kritikk

Å bli elsket som en kvinne

Geir Gulliksens siste roman utforsker en manns lengsel etter å bli elsket «som kvinne». Den lengselen er det ubehagelig å befinne seg i.
Kritikk

Bråkete forundringspakke

Det er lite å si på Simen K. Nielsens ambisjoner, men selve diktningen blir enerverende.
Essay

Å sprette opp buken på bygdedyret

De som trur klasseskiller i dagens Norge er en myte, kan notere Adelheid Seyfarths Svullryakvartett på leselista si. Å lese romanene om utkantsamfunnet på Finnskogen er som å putte fingeren rett i såret: en øvelse i empati og toleranse for folk flest, en øvelse i å forstå arbeiderklassa for middelklassa, og en brutalt ærlig skildring om minoriteter og fremmedfrykt.
Aktueltintervju

Pling fra kassa og annen poesi

Helene Hovden Hareide debuterer med dikt fra butikkhyllene. Enhver matvare er pakka inn i politikk, historie, makt og geografi, mener hun.
Kritikk

Gærne bikkjer, gneldrende kvinner

Hervé Le Corres første bok på norsk er en thriller om det verste i menneskene, men den er for overtydelig til å overbevise.
Intervju

Den store huskeleken

I Aldona Kasztans debutroman Huskeøvelser for viderekomne veves to liv sammen i et flettverk om hukommelse, historie, traumer og yoga. Bokas formuttrykk likner svært lite annet i norsk samtidslitteratur. BLA tok en prat med Kasztan om romanen og spørsmålene den stiller.
Kritikk

På stram line over en åpen grav

Cesilie Holck skildrer forholdet mellom en døende far og hans eneste datter med respektløse metaforer og pregnante øyeblikksbilder.
Kritikk

Slipp fortøyningen, la alt flyte

"høylyse dager"s brudd med diktets jeg tvinger leseren til å stille spørsmål ved sin egen måte å lese på.
Kritikk

Slektkrønikens selvtilstrekkelighet

Erlend O. Nødtvedts siste diktsamling fortsetter å grave i fortidens fortellinger, men heller enn mytenes stormfulle høyder, vender han seg nå mot slektsforskningens støvete kjellere.
Kritikk

Ideer som løfter

To idédrevne romaner gjør eksistensielle sprang med utgangspunkt i kroppen, med varierende litterært hell.
Essay

Vilje til avmakt

Har vi lettere for å identifisere oss med gjerningspersoner enn ofre? I vårt samfunn tyder mye på at svaret er ja. Dette gir implikasjoner for vår evne til å stå opp mot urett og overgrep, skriver Tora Ask Fossen.
Poetikk

Så stort, så uryddig

"Som skrivende og lesende søker jeg ofte etter svar, midt i det rotete livet", skriver Aasne Linnestå.

Sider