Hva er maksimalt antall bøker man bør lese på samme tid?

To, tre eller fem? Lektor Meyer svarer på det presserende spørsmålet alle litterater baler med.
24.06.2021 - 12:12

Tre bøker.

Leser man flere enn tre bøker på samme tid, og tro meg, jeg gjør det relativt ofte, flykter man.

Tre bøker er mer enn nok.

En bok ­­– glem det.

To bøker er fortsatt for lite.

Men fire bøker, eller la oss kalle det fire litterære enheter, inkludert aviser og tidsskrifter, er unngåelse.

Hva unngår man?                                        

Man unngår lidelsen.

Og hva er lidelsen?

Lidelsen er pinen, ømheten i å være våken, den sakte erkjennelsen av at det finnes ingen vei ut.

Lidelsen er en høyst rettferdig smerte.

Hjertesorg. Den er inni deg, men den projiseres ut i verden og man synes å høre lidelsen i gråspurvens harde støt om morgenen, man synes å ane lidelsen i biltrafikkens stillhet, disse lange linjene av lyd som oppstår og forgår som en dag som blir til kveld, og hvis stillferdige mørke antyder at ikke bare er dagen over, men også noe mer grunnleggende.

Jeg vil ha mer nå!

Mennesket er en kollisjon av uendelig begjær som gråter, gråter, gråter over det endelige: en hamburger med thousand island-dressing!

Et barn gråter av sult. Eller det gråter av smerter i tannen. Men barnet gråter også fordi bevisstheten i seg selv er en flenge, og når bevisstheten en gang rundt puberteten utvikler seg til selvbevissthet, klinger lidelsen med i sin lyse, rene tone.

Job led.

Tilsynelatende led Job fordi han ble fratatt alt: Syv sønner hadde han og tre døtre og syv tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser, fem hundre eselhopper. Og en mengde slaver.

Men det usagte, hemmelige i Jobs bok er at Job også led som rik, respektert familiefar. Men da lyktes han i å unngå lidelsen.

Han leste flere enn tre bøker på samme tid: Han hadde jo syv sønner og tre døtre. Han eide jo syv tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper. Og alle slavene.

Alt sammen distraksjoner.

Job led ikke fordi han mistet alt (sønnene, døtrene, eselhoppene osv.), men fordi han først da fikk anledning til å kjenne etter.

Lidelsen er den eneste åpningen inn til sannheten om ditt eget liv.

Lidelsen er ikke sosial og har ikke behov for å bli forstått av andre, den søker bare erkjennelse fra bæreren.

Men lidelsen gjør vondt og sinnet vil ikke ha det vondt og det er der flukten begynner: Lidelsen er så forbløffende enkel å unngå. Bare et tastetrykk skal til, en spike i blodsukkeret, en telefonsamtale, litt koffein.

Eller man låner enda en bok på Deichman.

Man kjøper enda en bok på Norli.

Man tar med seg enda et gratis leseeksemplar fra sin litteraturrelaterte jobb.

Det er et sjokk, men og et tegn på modenhet når man innser at Klassekampens bokmagasin og Morgenbladets bokspesial og Vagant og Bokvennen Litterær Avis også kan være distraksjoner hvis man overskrider grensen på tre.

Tre bøker er mer enn nok.

Tre bøker er rikelig, men samtidig en utstrakt hånd mot lidelsen.

Tre bøker om lidelse:

Frygt og Bæven av Søren Kierkegaard.

Tyngden og nåden av Simone Weil.

Illiaden av Homer.


BLA 6-7/2021.